Presskanna ble patentert av italienske Attilio Calimani i 1929. Siden den gang har det hovedsaklig vært små endringer i designet rundt bryggingen. Mot slutten av 2010 dukket Espro press opp og da ble det andre boller.
![]()
Jeg pleier å si at den dagen jeg får verdensherredømme skal alle få utdelt en god kvern, en pose ferskbrente bønner og en presskanne. Brygging i presskanne er nesten umulig å tabbe seg ut på. Har du gode bønner og minst 4 minutter til rådighet er du så godt som sikret god kaffe. Har du litt bedre tid og gjør deg flid med prosessen kan du få til perfekte kopper kaffe. Mitt største problem med kaffe laget på presskanne er at det ofte slipper litt grut gjennom metallfilteret og det ødelegger ofte opplevelsen.
Det slipper man med en Espro press. Den kommer med et dobbelt sett mikrofilter som slipper oljer og gode smaker gjennom, men lar gruten bli igjen. Jeg bet meg først skikkelig merke i Espro pressen etter en artikkel i DCILY, men jeg har til nå aldri smakt kaffe brygget på den. Prisen er ganske høy og det har for min del vært uaktuelt å kjøpe noe slikt usmakt. For en stund siden ble jeg kontaktet av espropress.no som lurte på om jeg kunne tenke meg å få tilsendt et eksemplar for test og da var det ikke nei i min munn.
![]()
![]()
Pakken kom frem på bursdagen min, så det passet bra. Eksemplaret jeg mottok er størrelse medium som vil si 530 ml eller 2 gode krus kaffe... evt 4 små kopper om du vil spre gleden til flere. Det første som slår meg etter "Shiny!" er hvor solid den virker. Bryggeenheten er av rustfritt stål. Den har doble vegger med vakuum mellom for å holde best mulig på varmen. Denne løsningen gjør det også uhyre viktig å forvarme enheten før brygging. Uten forvarming vil temperaturen synke drastisk og du får ikke optimale forhold for brygging.
Jeg løfter på den igjen og lurer på hvor mye den veie. En tur på vekten gir svaret: enheten veier hele 873 gram.
Jeg tar ut filterdelen og ser nøyere på den. Det ytterste filteret er mye finere enn hva som er vanlig på presskanner og innenfor der igjen sitter det et enda mer finmasket filter. På toppen av filterene er det en dobbelt silikonring som skal sørge for at filterene glir lett ned når man presser kaffen etter brygging, samtidig som de skal hindre at grut mm slipper forbi.
Bryggeinstruksjonene som følger med anbefaler 24 - 36 gram medium kvernet kaffe til 600 ml vann etterfulgt av 4 min trekking før man presser i 15 - 45 sekunder.
Jeg velger å følge Nick Chos guide til presskannebrygging. Den går i korte trekk ut på å kverne skikkelig grovt og heller øke trekketiden til 8 minutter.
Hele prosessen: 70 gram kaffe pr liter, tøm i alt vannet med en gang, dekk til. Etter 45 sekunder rører jeg litt i brygget slik at kaffen begynner å synke til bunnen. Etter 8 minutter presser jeg og så serverer jeg umiddelbart eller tømmer over på annen beholder. Selv om ekstraheringen etter presset er minimalt velger jeg ikke å ta noen sjanser.
Jeg hadde akkurat vært på tur i hovedstaden denne dagen så første kaffe som fikk prøvd seg var Stockfleths jullekaffe Santa Rita.
Det er en vasket bourbon som blir beskrevet som en "Søt og saftig kaffe med fet munnfølelse og innslag av tørket frukt. Lang behagelig ettersmak". Brygget sitter som et skudd. Man får alt det positive fra presskanne og ikke noe av det negative. Noe sedimenter ble igjen i bunnen av koppen, men dette var virkelig minimalt i forhold hva man vanligvis før. Kanskje var jeg blendet av gjenskinnet i Espro pressen men jeg syntes også smaken inneholdt mange av de nyansene man fort kan miste i et presskannebrygg. Dette var fullt på høyde med filterbryggingen jeg vanligvis bedriver.
De neste 14 dagene var nesten all kaffe jeg drakk hjemme brygget på Espro pressen. Det var mange store smil og mye høylytt smatting. Jeg simpelthen elsket den nye bryggedingsen. Men, så kom tidspunktet for å finne ut om det egentlig var så stor forskjell på Espro og vanlig pressekanne. Det var på tide med en skikkelig brew out.
![]()
Espro vs Stelton - Brygging
Jeg velger å sette en stempelkanne fra Stelton opp mot Espro pressen i denne runden.
Den ligner mer på Espro enn de tradisjonelle jeg har fra Bodum. Stelton har også et svært finmasket filter og gummiring ytterst for å hindre at grut slipper gjennom.
Testen gjennomføres på følgende vis:
Det brygges lik mengde kaffe i begge samtidig. Etter brygging fyllles 3 cuppingskåler fra hver brygger. Jeg vet ikke hvilken brygger som er i hvilke skåler.
Jeg skal smake og rangere de og så ser man til slutt på fasiten hvilke skåler som kom fra hvilken brygger.
Valgte å bruke 6 skåler så det skal bli klarere om det er en tendens til at jeg liker den ene eller andre bryggerene, eller om det er tilfeldig. Kaffen som brukes er Finca Tamana fra Tim Wendelboe.
Jeg har ikke sjanse i havet til å skille de fra hverandre ved hjelp av snusing. Runde etter runde synes jeg de dufter helt likt.
Smaksmessig startet dette svært jevnt. Jeg gikk frem og tilbake og slurpet alt jeg var kar for. Smaksbeskrivelsen på Finca Tamana er medium intens bæraktig syrlighet. Ren munnfølelse og søt avslutning med lang ettersmak og noter av sukkerrør.
Syrligheten er nydelig fra alle skålene. Ettersmaken likeså. Jeg synes noen av skålene fremstår som litt søtere enn de andre i avslutningen. Dette er ørsmå nyanser. Jeg er langt fra noen profesjonell smaker så dette blir dommen fra lekmannstunge.
Etterhvert som kaffen kjøles ned er det større ulikheter i bryggene. Fortsatt ikke enorme, men nok til at jeg kan skille enkelte av de fra hverandre. Etter en siste runde med smaking hvor jeg smaker en og en skål for seg med pause og skylling med vann er jeg enig med meg selv.
Jeg foretrekker smaken fra 1, 4 og 5 fordi jeg mener at disse var best på å få frem den søte avslutningen og hadde en etter min smak bedre definert syrlighet. Det var rett og slett flere smaker i de.
På det visuelle ser jeg nå også en liten forskjell. Om den er innbilt eller reell vil vise seg når jeg ser på fasiten til sist.
Skål 1, 4 og 5 ser renere ut enn de andre. Ut fra dette har jeg en foreløpig arbeidsteori på at disse kommer fra Espropressen og ikke Stelton. Når jeg snakker om renhet er de så små foskjeller at jeg ikke tror bilder fra mobilkameraet mitt engang vi vise det. Alle skålene har innslag av oljer, som man forvanter fra presskanne, men 3 av skålene har i tillegg ørsmå partikler i seg.
Jeg fikk inn Konen med fasiten og fortalte hva jeg hadde kommet frem til. 1, 4 og 5 var alle fra Espro pressen.
Etter å ha jublet litt for at svaret mitt var enhetlig tok jeg en god slurk av hver skål igjen. Denne runden syntes det helt tydelig at brygget fra Espro pressen var i en klasse for seg
Så... hva mer kan man teste? Hva med hvor godt den holder på varmen?
![]()
Espro press vs Stelton - Holde på varmen
Her valgte jeg nok en gang å sette Espro press opp mot Stelton stempelkannen. Begge er bygget for å kunne fungere som serveringskanner etter brygging. Jeg pleier å tømme kaffe over i annen beholder rett etter brygging, men jeg vet mange pleier å ha den stående på presskannen. Så lenge stempelet er presset godt ned vil det ikke ekstraheres nevneverdig mye fra kaffen. Testen ble kjørt med kun vann og ikke kaffe.
Testen ble gjennomført på følgende måte:
1 - Forvarming i ca 10 min med 500 gram vann rett fra vannkokeren
2 - Så fylles 500 gram vann på hver av kannene også det rett fra vannkokeren
3 - Temperaturmåling ved start
4 - Temeperaturmåling etter 4 minutter og 8 minutter (typisk bryggetid)
5 - Tempereturmåling etter 15, 30, 60 og 120 minutter
Jeg ble nødt til å gjøre denne testen to ganger. Første runde viste Espro pressen lavere utgangstemperatur enn Stelton og jeg kunne ikke skjønne hvorfor. Etterhvert fant jeg ut at jeg ikke hadde trykket stempelenheten på den ned under forvarmingen og dermed gikk det noen grader med på å varme opp den også. I runde to ble begge stemplene varmet opp og utgangstemperaturen var lik.
Starttemperaturen på begge kannene var 95 grader. Det er et godt utgangspunkt for brygging av kaffe.
Etter 4 minutter var temperaturen gått ned til 91 grader på Stelton. Espro holdt 93 grader. Et par grader forskjell er så godt som likt i denne sammenhengen. For en god del ville bryggingen nå vært over, men jeg holder på i 4 minutter til.
Etter 8 minutter var Stelton nede i 89 grader. Espro holdt 91 grader. Fortsatt svært liten forskjell. 2 grader på bryggetemperatur tror jeg ikke jeg kunne smakt forskjell på når det gjelder det ferdige resultatet.
Først etter 15 minutter begynte de å å gå hver sin vei. Espropressen lå nå på 88 grader og Stelton på 85 grader.
Selv om det kun skiller tre grader er det tydelig at det er etter 15 minutter de gode holde på varmenegenskapene til Espro skiller seg ut.
Etter 30 minutter er det 5 grader som skiller de fra hverandre. Espro holder 82 grader og Stelton 77.
Ytterligere 30 minutter senere, en time fra det hele startet holder Espro fortsatt 74 grader. Stempelkannen fra Stelton er nede i 66 grader, men strengt tatt er det også ganske bra.
Etter 2 hele timer endte Espro opp med en temperatur på 64 grader. Nesten det samme stelton hadde for en time siden. Imponerende. Stelton var nå på 52 grader.
![]()
Oppsummering
Jeg er veldig takknemlig for at Espropress.no sendte meg et eksemplar av Espro pressen for testing. Den lever opp til alle lovordene jeg har hørt og lest fra tidligere. Skal man si noe negativt om den må det være at den er som en magnet på fingermerker. En annen ting som er verdt å være klar over er at selv om bryggeenheten i seg selv blir var på utsiden når man brygger så blir lokket og den lille knotten man trykker ned stempelet med glovarmt. Greit å være klar over dersom man liker å rengjøre enheten umiddelbart.
Så er det prisen da... enheten jeg testet selges for 890,- Dette er langt over prisen for de tradisjonelle presskannene fra f.eks. Bodum.
Men, den er samtidig priset lavere enn kanner fra Georg Jensen og Alessi.
Espro pressen er også en solid følgesvenn du vil ha glede av i mange år. Den er uknuselig og man får kjøpt nye filter og andre resevedeler om man skulle være uheldig.
På toppen av det hele er det smaken da. Per i dag tror jeg ikke du får bedre kaffe laget på presskanne enn den du får fra Espro press.
Anbefales!
Linker og slikt
Espropress.no
Espro press offisiell side
Nick Cho om presskanne
Presskanne på wikipedia
Det slipper man med en Espro press. Den kommer med et dobbelt sett mikrofilter som slipper oljer og gode smaker gjennom, men lar gruten bli igjen. Jeg bet meg først skikkelig merke i Espro pressen etter en artikkel i DCILY, men jeg har til nå aldri smakt kaffe brygget på den. Prisen er ganske høy og det har for min del vært uaktuelt å kjøpe noe slikt usmakt. For en stund siden ble jeg kontaktet av espropress.no som lurte på om jeg kunne tenke meg å få tilsendt et eksemplar for test og da var det ikke nei i min munn.
Jeg løfter på den igjen og lurer på hvor mye den veie. En tur på vekten gir svaret: enheten veier hele 873 gram.
Jeg tar ut filterdelen og ser nøyere på den. Det ytterste filteret er mye finere enn hva som er vanlig på presskanner og innenfor der igjen sitter det et enda mer finmasket filter. På toppen av filterene er det en dobbelt silikonring som skal sørge for at filterene glir lett ned når man presser kaffen etter brygging, samtidig som de skal hindre at grut mm slipper forbi.
Bryggeinstruksjonene som følger med anbefaler 24 - 36 gram medium kvernet kaffe til 600 ml vann etterfulgt av 4 min trekking før man presser i 15 - 45 sekunder.
Jeg velger å følge Nick Chos guide til presskannebrygging. Den går i korte trekk ut på å kverne skikkelig grovt og heller øke trekketiden til 8 minutter.
Hele prosessen: 70 gram kaffe pr liter, tøm i alt vannet med en gang, dekk til. Etter 45 sekunder rører jeg litt i brygget slik at kaffen begynner å synke til bunnen. Etter 8 minutter presser jeg og så serverer jeg umiddelbart eller tømmer over på annen beholder. Selv om ekstraheringen etter presset er minimalt velger jeg ikke å ta noen sjanser.
Jeg hadde akkurat vært på tur i hovedstaden denne dagen så første kaffe som fikk prøvd seg var Stockfleths jullekaffe Santa Rita.
Det er en vasket bourbon som blir beskrevet som en "Søt og saftig kaffe med fet munnfølelse og innslag av tørket frukt. Lang behagelig ettersmak". Brygget sitter som et skudd. Man får alt det positive fra presskanne og ikke noe av det negative. Noe sedimenter ble igjen i bunnen av koppen, men dette var virkelig minimalt i forhold hva man vanligvis før. Kanskje var jeg blendet av gjenskinnet i Espro pressen men jeg syntes også smaken inneholdt mange av de nyansene man fort kan miste i et presskannebrygg. Dette var fullt på høyde med filterbryggingen jeg vanligvis bedriver.
De neste 14 dagene var nesten all kaffe jeg drakk hjemme brygget på Espro pressen. Det var mange store smil og mye høylytt smatting. Jeg simpelthen elsket den nye bryggedingsen. Men, så kom tidspunktet for å finne ut om det egentlig var så stor forskjell på Espro og vanlig pressekanne. Det var på tide med en skikkelig brew out.
Jeg velger å sette en stempelkanne fra Stelton opp mot Espro pressen i denne runden.
Den ligner mer på Espro enn de tradisjonelle jeg har fra Bodum. Stelton har også et svært finmasket filter og gummiring ytterst for å hindre at grut slipper gjennom.
Testen gjennomføres på følgende vis:
Det brygges lik mengde kaffe i begge samtidig. Etter brygging fyllles 3 cuppingskåler fra hver brygger. Jeg vet ikke hvilken brygger som er i hvilke skåler.
Jeg skal smake og rangere de og så ser man til slutt på fasiten hvilke skåler som kom fra hvilken brygger.
Valgte å bruke 6 skåler så det skal bli klarere om det er en tendens til at jeg liker den ene eller andre bryggerene, eller om det er tilfeldig. Kaffen som brukes er Finca Tamana fra Tim Wendelboe.
Jeg har ikke sjanse i havet til å skille de fra hverandre ved hjelp av snusing. Runde etter runde synes jeg de dufter helt likt.
Smaksmessig startet dette svært jevnt. Jeg gikk frem og tilbake og slurpet alt jeg var kar for. Smaksbeskrivelsen på Finca Tamana er medium intens bæraktig syrlighet. Ren munnfølelse og søt avslutning med lang ettersmak og noter av sukkerrør.
Syrligheten er nydelig fra alle skålene. Ettersmaken likeså. Jeg synes noen av skålene fremstår som litt søtere enn de andre i avslutningen. Dette er ørsmå nyanser. Jeg er langt fra noen profesjonell smaker så dette blir dommen fra lekmannstunge.
Etterhvert som kaffen kjøles ned er det større ulikheter i bryggene. Fortsatt ikke enorme, men nok til at jeg kan skille enkelte av de fra hverandre. Etter en siste runde med smaking hvor jeg smaker en og en skål for seg med pause og skylling med vann er jeg enig med meg selv.
Jeg foretrekker smaken fra 1, 4 og 5 fordi jeg mener at disse var best på å få frem den søte avslutningen og hadde en etter min smak bedre definert syrlighet. Det var rett og slett flere smaker i de.
På det visuelle ser jeg nå også en liten forskjell. Om den er innbilt eller reell vil vise seg når jeg ser på fasiten til sist.
Skål 1, 4 og 5 ser renere ut enn de andre. Ut fra dette har jeg en foreløpig arbeidsteori på at disse kommer fra Espropressen og ikke Stelton. Når jeg snakker om renhet er de så små foskjeller at jeg ikke tror bilder fra mobilkameraet mitt engang vi vise det. Alle skålene har innslag av oljer, som man forvanter fra presskanne, men 3 av skålene har i tillegg ørsmå partikler i seg.
Jeg fikk inn Konen med fasiten og fortalte hva jeg hadde kommet frem til. 1, 4 og 5 var alle fra Espro pressen.
Etter å ha jublet litt for at svaret mitt var enhetlig tok jeg en god slurk av hver skål igjen. Denne runden syntes det helt tydelig at brygget fra Espro pressen var i en klasse for seg
Så... hva mer kan man teste? Hva med hvor godt den holder på varmen?
Her valgte jeg nok en gang å sette Espro press opp mot Stelton stempelkannen. Begge er bygget for å kunne fungere som serveringskanner etter brygging. Jeg pleier å tømme kaffe over i annen beholder rett etter brygging, men jeg vet mange pleier å ha den stående på presskannen. Så lenge stempelet er presset godt ned vil det ikke ekstraheres nevneverdig mye fra kaffen. Testen ble kjørt med kun vann og ikke kaffe.
Testen ble gjennomført på følgende måte:
1 - Forvarming i ca 10 min med 500 gram vann rett fra vannkokeren
2 - Så fylles 500 gram vann på hver av kannene også det rett fra vannkokeren
3 - Temperaturmåling ved start
4 - Temeperaturmåling etter 4 minutter og 8 minutter (typisk bryggetid)
5 - Tempereturmåling etter 15, 30, 60 og 120 minutter
Jeg ble nødt til å gjøre denne testen to ganger. Første runde viste Espro pressen lavere utgangstemperatur enn Stelton og jeg kunne ikke skjønne hvorfor. Etterhvert fant jeg ut at jeg ikke hadde trykket stempelenheten på den ned under forvarmingen og dermed gikk det noen grader med på å varme opp den også. I runde to ble begge stemplene varmet opp og utgangstemperaturen var lik.
Starttemperaturen på begge kannene var 95 grader. Det er et godt utgangspunkt for brygging av kaffe.
Etter 4 minutter var temperaturen gått ned til 91 grader på Stelton. Espro holdt 93 grader. Et par grader forskjell er så godt som likt i denne sammenhengen. For en god del ville bryggingen nå vært over, men jeg holder på i 4 minutter til.
Etter 8 minutter var Stelton nede i 89 grader. Espro holdt 91 grader. Fortsatt svært liten forskjell. 2 grader på bryggetemperatur tror jeg ikke jeg kunne smakt forskjell på når det gjelder det ferdige resultatet.
Først etter 15 minutter begynte de å å gå hver sin vei. Espropressen lå nå på 88 grader og Stelton på 85 grader.
Selv om det kun skiller tre grader er det tydelig at det er etter 15 minutter de gode holde på varmenegenskapene til Espro skiller seg ut.
Etter 30 minutter er det 5 grader som skiller de fra hverandre. Espro holder 82 grader og Stelton 77.
Ytterligere 30 minutter senere, en time fra det hele startet holder Espro fortsatt 74 grader. Stempelkannen fra Stelton er nede i 66 grader, men strengt tatt er det også ganske bra.
Etter 2 hele timer endte Espro opp med en temperatur på 64 grader. Nesten det samme stelton hadde for en time siden. Imponerende. Stelton var nå på 52 grader.
Jeg er veldig takknemlig for at Espropress.no sendte meg et eksemplar av Espro pressen for testing. Den lever opp til alle lovordene jeg har hørt og lest fra tidligere. Skal man si noe negativt om den må det være at den er som en magnet på fingermerker. En annen ting som er verdt å være klar over er at selv om bryggeenheten i seg selv blir var på utsiden når man brygger så blir lokket og den lille knotten man trykker ned stempelet med glovarmt. Greit å være klar over dersom man liker å rengjøre enheten umiddelbart.
Så er det prisen da... enheten jeg testet selges for 890,- Dette er langt over prisen for de tradisjonelle presskannene fra f.eks. Bodum.
Men, den er samtidig priset lavere enn kanner fra Georg Jensen og Alessi.
Espro pressen er også en solid følgesvenn du vil ha glede av i mange år. Den er uknuselig og man får kjøpt nye filter og andre resevedeler om man skulle være uheldig.
På toppen av det hele er det smaken da. Per i dag tror jeg ikke du får bedre kaffe laget på presskanne enn den du får fra Espro press.
Anbefales!
Linker og slikt
Espropress.no
Espro press offisiell side
Nick Cho om presskanne
Presskanne på wikipedia