Kaffefryd

Riktig godt nytt år. Vi ser frem til et 2013 med ny kaffe, nye muligheter og ikke minst nye bryggeredskaper. I dag tester vi noe fra sistnevnte kategori: Bryggeredskapet Kinto.

Egentlig heter redskapet Column Coffee Dripper og er produsert av det japanske selskapet Kinto. Her i Norge blir det solgt under navnet Kinto. Solberg & Hansen er importør og det vil si at du sannsynligvis får kjøpt den i deres konseptbutikk i Mathallen Oslo i tillegg hos flere av deres kunder. Mitt eksemplar ble kjøpt hos Dromedar i Trondheim.
Kinto består av et finmasket metallfilter, en filterholder, en skål til holderen og en måleskje til kaffe. Magien skjer i filteret, det andre er der av praktiske årsaker. Fordelen med metallfilter er selvsagt at man ikke går tom for filter. Smaksmessig vil det slippe gjennom mer av oljene i forhold til papirfilter og det vil også være en god ting for mange.
Bryggingen foregår ved at man setter holderen og filteret rett på koppen eller annen egnet beholder. Ha i kaffe tøm over vann. Vent. Ferdig. Sett filterholderen i skålen og nyt en god kopp kaffe.
Vi vet dog at det er uttallige måter å tømme vann over kaffe på. Siden jeg ikke hadde så god tid til å eksperimentere selv, valgte jeg å få litt ekstern hjelp til gode bryggeparametere.
Så hvordan får man raskt tak i bryggetips for en ny kaffedings?
I gamle dager ringte man en venn, i våre dager spør man på Twitter. Spørsmålet om hjelp gikk til både Solberg & Hansen og Dromedar kaffebar. Begge svarte og jeg satt plutselig med to ulike metoder. Det naturlige valget er selvfølgelig å teste begge. En aldri så liten metode-duell.

Det blir ikke 100% identiske forhold under testen. Med kun et eksemplar av Kinto må jeg brygge etter en metode, skylle filteret og deretter brygge neste metode. Det vil mao bli litt temperaturforskjell på kaffen jeg sammenligner. Jeg skal bruke Herbazu fra KAFFA som testkaffe. Det er en nydelig kaffe fra Costa Rica som jeg har drukket en god del kopper av via Kalita, Chemex, CCD og V60. Jeg vet med andre ord godt hvordan den kan smake. Som referansepunkt kommer jeg til å ha en vanlig cuppingskål ved siden koppene.

Solberg & Hansens metode går som følger: Bruk 13 gram kaffe kvernet litt finere enn filter. Til sammen skal vi bruke 200 gram vann, distribuert på følgende måte: 50 gram hvert 30 sekund.
Dromedars metode bruker 15 gram kaffe kvernet som filter. De bruker 240 gram vann og har som mål å få en total bryggetid på 1 minutt og 50 sekunder.

Vann ble tømt i cuppingskåla, klokker ble startet og brygging igangsatt.
S&H-metoden fikk en total bryggetid på 2 minutter og 25 sekunder. Jeg brukte innstilling 30 på Rancilio Rocky som kverning til "litt finere enn filter". Å brygge med faste intervaller er ganske behagelig og dersom du vil begynne å leke med Kinto-bryggingen er dette en fin måte å komme i gang på.
Dromedar kom i mål på 1 minutt og 47 sekunder. Instillingen her var 35 på kverna. Jeg brukte 50 gram til en 30 sekunders bloom før resten av vannet ble tømt over. 190 gram vann skulle gjennom på 1 minutt og 20 sekunder så det var ikke annet å gjøre enn å fylle vann opp til kanten og deretter tømme kontinuerlig til ønsket vannmengde var oppnådd.

Jeg lot alt kjøle ytterligere 5 minutter før jeg startet smakingen.

Herbazu fra KAFFA har jeg blitt kjent med som en frisk og saftig kaffe via diverse filterbrygg. Den har fin sødme og fruktighet i plomme/fersken-gaten.
Brygget på Kinto etter Solberg & Hansen metoden får den veldig fremhevet den friske og syrlige delen. Den blir mye "lysere" på et vis. Med ytterligere avkjøling får den litt mer saftighet og sødmen, men likefullt er hovedinntrykket forfriskende og syrlig.
Dromedars metode fremhever nesten det motsatte. Her er det veldig søtt, saftig og fyldig. Anelser av brunt sukker er tilstede og stenfrukt-smaken går nå mot veldig moden. Det er 16 kuldergrader ute og akkurat i dag var denne søte, bløte og lett kraftige varianten av kaffen den som falt best i smak. Men, i de fleste andre tilfeller vil jeg si at Solberg & Hansens metode laget den, etter min mening, beste kaffen.

Felles for begge metodene er at man legger merke til at mer olje har sluppet gjennom. Man sitter igjen med en litt kraftigere munnfølelse enn fra filter. Det er mulig at jeg innbiller meg ting, men jeg synes også at det ble mer "oljete" i munnen. Metallfilteret slipper gjennom litt partikler også så den alle siste slurpen i koppen blir liggende igjen. Dette kan man unngå ved å brygge i egene kanne for så å tømme over i kopp etter at det meste av partikler har sunket til bunns.

Kinto er en morsom brygger. Den er kompakt og tar liten plass i skapet. I og med størrelsen har den også et godt utgangspunkt for å bli et godt reisefølge. Det meste jeg klarte å ha oppi av kaffe pr brygging er 24 gram. Da klarer man å helle med en hastighet på ca 50 gram vann pr 30 sek.
En test jeg gjorde på La Hondurita fra Dromedar med 24 gram filterkvernet kaffe til 384 gram vann ble ferdig på 04:15 og smakte fortreffelig. Med ulike bryggeparametere kan man fremheve ulike smaker på kaffen så jeg vil si den er en hyggelig lekekamerat.
Personlig er jeg en papirfilter-fyr når det kommer til kaffebrygging og det er jeg fortsatt etter en helg med Kinto som hovedbryggeredskap. Kommer jeg likevel til å ende opp med en Kinto på kontoret, hjemme og på hytta? Høyst sannsynlig :-)

Anbefales.

Linker og slikt
Kinto
Solberg & Hansen
Dromedar
KAFFA

Denne artikkelen startet som fordi jeg var nysgjerrig.  Et bilde var det som startet det hele: Et bilde av en iskaffe laget med en liten metallbrygger, melk på boks og en kaffepakke som var vietnamesisk. Perfekt for en sommerdag var noe av det som stod - jeg var nysgjerrig.

Etter litt leting på både ebay, amazon, andre nettsider og butikker fant jeg det jeg trengte for å lage en autentisk vietnamesisk kaffe: 
- En Phin - vietnamesisk brygger
- Vietnamesisk kaffe - Trung Nguyen (Deres svar på Starbucks)
- Kondensert søt melk

Phin
En Phin er en vietnamesisk kaffebrygger. Kort fortalt, et lite fat med sil, en beholder som og fungerer som en sil, og et lokk. Lokket fungerer også som et fat etter at man har brygget, da plasseres hele bryggeren oppå og man slipper søl. Phinen finnes i flere størrelser (fra 100ml til 300ml), men den vanligste er 100ml utgaven.
Selv fant jeg en slik en på britiske ebay, sendt til Norge for totalt kr 50,-

Har tatt noen testbrygg for å bli kjent med bryggeren, da med ulik kverningsgrad på kaffen. Optimalt skal brygget ta fra start til slutt mellom 3-5 minutter. Jo lenger tid brygget tar, jo sterkere blir resultatet.

Vietnamesisk kaffe - Trung Nguyen.
Denne kaffen var den som var vanskeligst å få tak i. Få nettsider sendte til Norge, samme gjaldt de store slik som Amazon og Ebay. Enkelte aktører på Ebay ville sende, men da til en alt for dyr pris til at jeg ville gå med på det. Til slutt kom jeg over en britisk side som sendte til Norge. Det viste seg å være Trung Nguyen-leverandøren for Europa. Tok ca ei uke så var kaffeboksen i postkassa.

Av de ulike kaffene testet jeg ut Premium utgaven. Denne skal bestå av 4 forskjellige kaffebønner: Arabica, Robusta, Excelsa og Catimor, samt kakao.
Kommer ferdig kvernet, i vakumpakket boks.

Da var det kun en ting som gjenstod: Kondensert søt melk.
Denne fant jeg i ulike matbutikker som satser på utenlandsk mat, dessverre fant jeg kun Viking Melk på de vanlige butikkene og denne inneholder ikke sukker (mao ikke egnet til å lage vietnamesisk kaffe).

Og nå, cuppe og brygge kaffe!

Cupping
Åpnet opp boksen, og allerede før lokket var av kjente jeg en sterk lukt av sjokolade/mørk kakao. På pakka står det at det kun er tilsatt litt, men lukta var forholdsvis sterk. Lukta litt mer på kaffen... søt lukt, noe som kunne minne om en kombi av sjokolade og karamell.

Målte opp til en kjapp cupping, helte vann over og lukta igjen. Det var en lukt av røyk og brent kaffe som traff nesta først. Kakao og karamell. Da crusten ble brutt luktet det litt mer mørke bær.

Første slurp: en bitter sjokoladesmak, karamell, sukker og litt jordaktig smak. Kakaoen og karamellen fikk assosiasjon med Baileys, en søt smak på kaffen. I ettersmaken var det noe nøtte- og jordaktig og mørk kaffesmak.

Må bare innrømme at jeg ikke er en stor tilhenger av smakstilsatt kaffe, så for min del ble det for mye kakao i smaken. Robusta-bønnene ble og ganske fremtrendende i smak, noe som førte til en nøtte- og jordaktig smak etter min mening.
Men denne kaffen skal blandes med melk, kanskje jeg liker den bedre da? Vi tester!

Ca-Phe-Sũa - vietnamesisk kaffe.
Vietnamesisk kaffe kan drikkes både som varm og kald, har til denne testen brukt samme mål på begge bryggene!

Fant frem et glass, fyllte opp med ca 30g kondensert søt melk, og sier som andre oppskrifter sier: Husk å slikke på skjea etterpå! (kondensert søt melk smaker som pålegget Hapå, og så har det en tykk og fyldig munnfølelse).

Målte opp 15g kaffe i Phinen, ristet på phinen for å fordele kaffen og la på pressfilteret løst oppå. Monterte bryggern på toppen av glasset (som allerede har melk i seg) og helte i 20g vann til bloom. Lot dette stå i 45.sek, og fyllte så opp 100g med nytt vann til brygget.
La på lokket og ventet.

Sakte begynte det å piple frem små kaffedråper under phinen, og dette la seg fint oppå den kondenserte melken. Etter 4min og 30sek var brygget ferdig, melken og kaffen hadde fortsatt ikke blandet seg og glasset var nå fordelt mellom hvitt og svart (ganske fint egentlig).

Rørte rundt, sørget for at all melka var rørt inn i kaffen før jeg smakte.
Den kondenserte melken hadde gjort mye på kaffen. All kaffesmak ble mildere, men den ble og veldig søt. Det nøtteaktige var fremdeles tilstede, noe bitterhet i ettersmak også. Var fortsatt en smak som kunne minne om Baileys, men jeg likte brygget bedre enn som ren kaffe. Konsistensen var nå fløteaktig og fyldig.

Iskaffe utgaven er laget på samme måte som ovenfor, men nå avsluttes det med å putte 5 store isbiter i glasset. Koppen får stå i fred en liten stund slik at alt kjøles fort ned, men rørte rundt av og til. Isbitene gjorde mye på smaken, ikke bare ble den lettere i munnfølelsen, smakene ble og mildere (mye fordi isbitene vannet ut litt av kaffen, men etter min smak så ble det bedre).
Mild karamell, litt nøtteaktig, ettersmak av karamell og sjokolade (Baileys).
Ganske søt drikk, men på varme dager blir nok ikke den så altfor ille.

Denne artikkelen startet som sagt på grunn av nysgjerrighet. En artig test på en helt annen type kaffe enn det jeg drikker til vanlig.
Selv synes jeg dette ble litt for søtt til vanlig drikke (holdt med en kopp), men dette kan endres på mange måter: Kan både redusere melkemengden eller prøve med en helt annen mørk kaffetype.
Mange løsninger og god tid til sommeren.

Et artig prosjekt, og jeg har fått meg en fin liten brygger!

Linker og sånn:
Trung Nguyen

Vi på Kaffefryd må vel sies å nærmest være misjonærer for kaffeabonnement.
Tidligere var det kun utenlandske som Has Bean og Square Mileå få tak i. Men, i fjor kom først Jacu Coffee Roastery på banen her hjemme med sitt Kaffe rett hjem konsept. Mot slutten av året kom Fuglen med filterklubb og espressoklubb. Denne uken slapp Jacobsen & Svart sin abonnementsordning. Svært passende har den fått navnet Entusiast.

Abonnementets fulle "navn" er Entusiast Kaffi love, eller Kaffi Love Jacobsen & Svart kaffebrenneri entustiast. Det kommer i to varianter. Begge går over 3 måneder.
#1 sender deg kaffe en gang pr mnd (den 15.) og #2 fyller postkassen to ganger i måneden (01. og 15.).
Prismessig ligger de på henholdsvis 336,- og 649,- inkludert frakt.
Ifølge brenneriet vil det sannsynligvis dukke opp både 6 og 12 månederes abonnementsløsninger etterhvert, men nå i prøvefasen ble det 3 måneder.
Man skal få tilsendt ulik kaffe hver mnd og sammen med kaffe får man et skriv med informasjon om gården.

Første utsending var El Salvador Apaneca Ilamatepec Buena Vista El Molino. Denne kaffen smakte jeg for første gang rundt jul ifjor, men den er mer enn god nok til en gjensmak.
Den er en blanding av bønnetypene Bourbon, Pacas og Cataui. De har vokst seg store og modne 1600 moh i det vulkanske jorsmonnet i Santa Ana regionen.
Etter innhøstingen er de bærtørket i solen på leirterasser i 13 - 18 dager.
Med denne kombinasjonen ligger alt til rette for en vill og funky kaffeopplevelse.
Cuppingnotatene som fulgte med forsendelsen lovet: "Syltetøy og intens røde fruktaromaer. Modne jordbær og svart i syrlighet. Myk og saftig med klassisk overmodne fruktsmaker. Fortsatt ren, transparent og kremaktig. Noen urtenoter og krydrede undertoner."

Det rigges klart til cupping på kjøkkenbordet. Nykvernet har kaffen en intens aroma av særlig jordbær. Søt, lys og frisk men egentlig mer mot jorbær i syltetøyform enn friske bær.
Første slurp er mild, søt, saftig. Litt krydderaktig i ettersmaken. Svake antydninger til jorbær også i smaken, men jeg tenker mer på svært moden stenfrukt. Lar den kjøle seg litt mer.
Den friskner til ved nedkjøling og er nå langt mer saftig og får en veldig fin syrlighet.
Tror drue-aktig syrlighet er en passende beskrivelse.
Jeg kjenner også noe annet, men det klarer jeg ikke å plassere. Sannsynligvis dette som blir kalt urtenoter i beskrivelsen fra brenneriet.
Veldig hyggelig cuppingopplevelse.
Jeg velger Kalita Wave som bryggeredskap og Solberg & Hansens bryggemetode.
I brygget form starter den rett på med en saftig, frisk og lett syrlig tilstedeværelse. Moden frukt og jordbær er fortsatt tilstede, men langt mer temmet enn i cuppingskåla. En god kaffekopp å våkne til.

Jacobsen & Svart startet som brenneri i september 2012. At de allerede nå starter med abonnement synes jeg er strålende. Første forsendelse av Entusiast #1 lover bra. Gleder meg til neste måned allerede. Anbefales.

Linker og slikt
Jacobsen & Svart
Abonnement Entusiast hos Jacobsen og Svart

Noen ganger kommer virkeligheten litt i veien for hobbyvirksomhet. På Kaffefryd har dette som regel blitt dekket over at vi er to personer i redaksjonen. Den siste tiden har vi dog begge blitt rammet av jobb og andre ting som måtte tas hånd om, derfor litt stille.
Men, nå lysner det så her er litt om hva vi har gjort og hva som kommer fremover.

For min del kommer jeg til å gjøre færre typiske anmeldelser av ulike kaffetyper. Det kommer sikkert en kortanmeldelse i ny og ne, men jeg vil hovedsaklig konsentrere meg om andre områder.
Jeg har også bestemt at jeg skal lage mer video, så vær forberedt på større mengder show and tell fra min side.
I nær fremtid (nær er et relativt begrep her) kommer det en post om bryggemetode på Chemex. Jeg mener jeg har en metode på lur som er så godt som umulig å feile på.
Jacobsen & Svart har begynt å selge CCD (Clever Coffee Dripper) så det blir også en post om brygging på dette redskapet.
Når det blir litt varmere i luften kommer det to postinger om å brenne sin egen kaffe.
Det er en veldig trivelig del av kaffe som hobby. Nå skal aktiviteten gjenopptas og slikt kan man skrive om. Den første posten tar for seg brenning i vanlig stekeovn. Det er med andre ord noe de fleste kan forsøke om de vil. Den andre posten tar for seg bruk av dedikert brenner.
Det er Kaffefest i Drammen 4. til 6. april. Der avvikles finalene i NM i tillegg til at det blir utstillere og annen moro. Jeg har tenkt å få med meg Brewers Cup, så kanskje det blir en post derfra også.

+Knut Helge K. Moe vet jeg har en post på gang som innebærer store høyder og medlemskap i en spesiell klubb. Han har også planlagt en post om slow brewing vs cold brewing. Vi har blitt oppfordret til å komme med den ultimate bryggemetode for kaffetrakter. Knut Helge har tatt på seg oppgaven, og jeg er spent på resultatet.
Han kommer også til å fortsette med de fyldigere smaksanmeldelsene.

Hva har man så ellers gjort?
+Petter Sponberg sendte meg noen kaffebønner fra Burundi. Petter blogger forøvrig om kaffe, kaffebønner og den gode kaffekoppen på kaffekvern.blogspot.com. Han hadde fått en pose kjøpt i Burundi fra et lokalt, lite brenneri. Etter at han testet de ble det også sendt en pose til meg.
Dette falt sammen med at Square Mile Coffee Roasters hadde Buzira Kayanza som månedens abonnementskaffe. Det var en vasket, red bourbon fra Burundi.
Jeg rigget til for cupping. Det ble en svært ujevn kamp. Der Buzira Kayanza vartet opp med blomsterpreg, karamell og anis var den lokalbrente kaffen svært mørkbrent og etterlot lite annet enn nettopp det til smaksløkene.
Selv om det ikke ble noen hard match var det veldig gøy å prøve de lokale varene.
Stor takk til herr Sponberg.

Det har blitt drukket store mengder god kaffe også, selv om det ikke er skrevet om det.
Her er en samling kaffefavoritter fra den siste tiden. De har alle kommet i hus via kaffeabonnement.
Månedens kaffe fra Jacu var en helt rå Yirgacheffe. Elsker du Yirgacheffe går det også rykter på Twitter om at de har en super hos Stockfleths i disse dager.
Fra Square Mile Coffee Roasters kom det en skikklig nydelig vasket kaffe fra Colombia. La Buitrera Huila er vasket og består av Caturra og Castillo.
Etiopia Sidamo Bokasso dumpet inn fra Jacobsen & Svart for noen dager siden. Den er saftig, kompleks og et godt bevis på at J&S behersker mer enn Funk.
Via Fuglen kaffeklubb har det kommet to ulike fra Costa Rica. Begge anbefales på det sterkeste. Don Mayo fra KAFFA og om mulig enda mer Los Robles Honey fra Supreme Roastworks.

*Kaffeskål* Vi snakkes.

Nå er det lenge siden sist innlegg fra min side, dette mye grunnet en lengre arbeidsreise utenlands.  I forkant av reisa oppdaget jeg en kaffeklubb som jeg nå vurderte å søke medlemskap i. Dette var “Mile High Aeropress Club”, som er dannet av Kaffikaze. I forkant sendte jeg en mail til en av Kaffikazes grunnleggere, Ingri, for å få litt mer informasjon om denne kaffeklubben. Svaret ser du deler av under:

Mile High Aeropress Club
Mile High Aeropress Club ble opprettet av Kaffikaze, som består av tre personer: Ingri, Harald og Lars.  Mile High ble startet med en idé en helt vanlig ettermiddag, litt drodling, litt diskusjon og vips så var både logo og nettisde på fjesboka på plass.  Nettsiden har ingen opptaksprøve, der er det bare å like i vei for å informasjon fra Mile High Aeropress Club, men for å bli offisielt medlem handler det om å brygge sin egen aeropresskaffe ombord i et fly.

Det er ingen krav om kvern, vekt og slikt. Så lenge man bruker Aeropress så må man gjerne ta med en kvernet dose. Vekt funker dårlig på fly uansett grunnet trykkforskjeller.  Kaffikaze oppfordrer til å bruke god kaffe!
Ekstra stas er det å ha med håndkvern, da føler man at man lager kaffe i verdensklasse på sitt eget brett på flyet, og det blir man glad av!

Når det gjelder vann så spør man bare etter varmt vann på flyet. Ofte får man et forvirret ansiktsuttrykk, for varmt vann er ikke det som blir spurt om oftest.

Ingri har selv opplevd ulike varianter på det å få vann:
jeg gir dem en kanne som de går bak og fyller til der jeg peker - de heller fra serveringskanna rett i min aeropress - de gir meg et pappkrus med vann Alt funker, men husk at du uansett får lavere bryggetemperatur, du må da øke bryggetiden for å kompensere for det.  Kaffen vil du garantert digge, selv om folk påstår at man ikke kjenner så mye smak når man er så langt oppe i lufta i en trykkabin.
Jeg brygger alltid egen kaffe på flyet, og har holdt på med det i noen år nå. Det er noe eget over det, ikke bare er kaffen god men du gleder deg over ritualet og har pakket et kit i håndbagasjen. Du får også alltid snakket med sidemannen og by på en smaksprøve, og dermed kanskje inspirere enda en person til å bli nysgjerrig på bedre kaffe.

Vi skjønner nå at folk synes dette er utrolig morro, og det skaper mye entusiasme. I og med at Kaffikazes misjon er å spre ekstrem kaffeentusiasme så har vi besluttet å utvide prosjektet!
Ingri kan til slutt avsløre at de jobber med en serie produkter knyttet til Mile High Aeropress Club, som blir vårt 2. prosjekt så langt, etter serien produkter knyttet til vår lille bok A-Z Coffee. Vi har planlagt en kolleksjon, men nøyaktig hvilke produkter vi lander på er ikke besluttet enda. 

Med andre ord, det vil vi se i fremtiden!
(Kjapp oppdatering: så i dag at Harald skrev noe om “memberspin”, den skal selges til medlemmer for rimlig pris. Medlem blir man som nevnt over, brygger kaffe med aeropress på fly, samtidig må man ta bilde og poste dette på #milehighaeropressclub på Instagram, eller så må man kontakte siden på fjesboka. Mer oppdatering om dette kommer garantert på Kaffikazes hjemmesider).

Og med dette i bakhodet pakket jeg sekken før en lang flyreise.  Det ble både kvern, vekt, aeropress med filter og kaffen som ble valgt ut var en Supreme Roastworks Panama Los Lajones Natural.

Flykaffen måtte prøves, men det holdt med en kopp. Et tynt brygg, med overbrent kaffe ble servert. Etter en stund tok jeg fram utstyret. Det vakte noe oppmerksomhet, men flere visste om at jeg var en kaffedrikker og at jeg hadde med utstyr.

Hadde på forhånd målt opp ca 15g kaffe i kverna, i og med jeg fikk vite at vekter ikke oppfører seg helt normalt i trykkabiner. Testet seinere vekta på brygg nr 2 og kan bekrefte at den var litt unormal, vekta slurva litt, men det fungerte. Fikk målt opp både kaffe og vann når jeg fikk det.

Morsomst var det når jeg gikk frem på “kjøkkenet” i flyet for å spørre etter vann. Opplevde samme reaksjon som Ingri fortalte om, et forvirrende uttrykk. Fortalte at jeg skulle brygge min egen kopp med kaffe, og samtalen startet. De hadde aldri sett en aeropress før, og heller aldri hørt om Mile High klubben. Det hele endte i en artig samtale om kaffe, og at de selv skulle kjøpe seg bryggere de også.
De innrømet at de selv ikke likte flykaffen de heller... Det endte med at jeg måtte brygge kaffen fremme hos dem, men siden det var dårlig benkplass ble kaffen brygget på flygulvet.

Aeropressen ble satt sammen, kaffen helt i og jeg fikk en kopp med varmt vann. Alt ble blandet, og jeg lot kaffen stå i en 5 minutters tid, før alt ble presset ned i en kopp.  Noe smaksprøver måttes gis ut og, samt at jeg måtte lage til andre i flyet.

En utrolig god kaffe ble resultatet, og man merket stor forskjell på denne og flykaffen.
Lurer du på hvordan kaffen smakte, så får du en liten gjennomgang nå - som ble kjørt før avreise.

Panama Los Lajones Natural, Boquete.

Cupping
12g kaffe, 200g vann, tid: 4 minuter + smaking etter
Posen ble åpnet og lutken slo mot meg. Søt lukt som kunne minne om jordbær, bringebær og plommer. Det var og noe syrlighet i posen, men den lukten klarte jeg ikke å plassere.

Hellte over ca 12g i cuppingskåla, lukta igjen, for nå var det mye mer luft rundt kaffebønnene. Nå var det mer blomstrete lukter, men kjente forstatt bærluktene godt.

Vann helles over, og plommelukta når nesa først. Mild lukt, det syrlige var nå mer fremtredende. Etter noen minutter kom det en sterk bærlukt fram, en sammenslåing av jordbær og bringebær.

Smaking gjenstod. Første skje gav meg assosiasjon med rødvin / plommevin (har du ikke smakt plommevin enda, gjør det, artig sak :) ). Det var en kraftig smak som traff tunga - plommer, bærene, noe søtt men som ikke minte om sukker, litt citrus.. smaksbombe!

Det var en ren smak, mye fruktnyanser, mye sødme og en litt halvtørr munnfølelse. Vinpreget var der hele tiden under cuppingen.
Det søte minnte mer om sukker etter ca 10 minutter.

V60
12g kaffe, 200g vann.
Et fruktig brygg, en sammenblanding av jordbær, bringebær og plomme i smaker. Nå en mer våt/fyldig munnfølelse. Synes og det nå var noe kakao i ettersmaken, men det kjente jeg mest av når brygget hadde stått i noen minutter.
Hver slurk var en liten smaksopplevelse!

Aeropress
15g kaffe, 230g vann.
Et søtt, fruktig brygg, nå var bringebæret mest fremtredende. Det syrlige gav nå assosiasjon mot ingefær. Ren kaffe, saftig munnfølelse, oppsummerte med et ord: Nam!

Kinto
12g kaffe, 200g vann.
Nå har kaffen blitt testet på to ulike bryggere med papirfilter. Etter at jeg kom tilbake til Norge igjen, fant jeg en Kinto i en kaffesjappe. Brygging på Kinto er skrevet av Geir tidligere, og der ser du her. Kort oppsumert, Kinto brygger kaffe med metallfilter - med andre ord så slipper mye kaffeolje igjennom.  Jeg har fortsatt litt Las Lajones igjen etter turen, og måtte teste kaffen på en slik brygger også - for å se forskjellen i smaksnotatene. Vel og merke ble kaffen brent i begynnelsen av februar, men tester uansett.

Det første jeg reagerer på er en tykk munnfølelse, samt at smaken var ganske fyldig. Små dråper skal til for å kjenne en smaksbombe. Fruktig som nevnt tidligere, bærene var tilstede - men igjen var bringebær fremtredende.
En våt munnfølelse, og med denne bryggeren så satt på en måte kaffen igjen i ganen.

Muligens hadde jeg kvernet kaffen for fint, for i koppen var det igjen en del grut når kaffen var drukket opp. Muligens var det noe av dette jeg kjente i ganen, men kaffesmaken satt lenge.

Jeg nevnte at kaffen ble brent i begynnelsen av feb, men den har fortsatt en utrolig god smak.

En topp kaffe fra Supreme Roastworks som virkelig kan anbefales!
Det er ikke siste gangen jeg har denne i kaffehylla!

God kaffe! God påske! :)

Linker og slikt:
Mile High Aeropress Club
Supreme Roastworks
Kaffikaze

4. - 6. april var det Kaffefest på union scene i Drammen. Der ble det kåret 6 norgesmestere i ulike kaffegrener. I tillegg var det gode muligheter for å treffe andre kaffeinteresserte blant deltagere, besøkende og utstillere.

Jeg tok turen innover på lørdag. Jeg ble så oppslukt av alt som foregikk at jeg helt glemte å ta bilder, men har heldigvis fått lov til å bruke de som er tatt av "Kaffe - En menneskerett".
På kaffefest ville jeg gjerne se hva utstillerene hadde å vise frem, men hovedformålet var å treffe andre kaffenerder og å se finalen i Brewers Cup.
Under NM i svart kaffe, som brewers cup også kalles, skal deltagerene brygge tre like kopper kaffe til tre dommere i løpet av 10 minutter. De kan bruke fritt valgt bryggemetode så lenge den er manuell.
Som en del av bryggingen skal deltageren holde en presentasjon hvor man kan fortelle om hvilken kaffe som er valgt eller om bryggemetoden eller egentlig om hva som helst så lenge det blir ansett som relevant.

6 deltagere deltok i finalen. 4 av de brukte hario v60. Det vil si 5 hadde med seg en v60 men en av de brukte den bare som holder for et tøyfilter til filtrering. En deltager benyttet seg av aeropress.
Det var mange "tradisjonelle" bryggemetoder og den eneste som utmerket seg som spesiell ble presentert av Håkon Kinn. Han kvernet kaffen, filtrerte den kvernede kaffen for å få mest mulig lik størrelse på kornene. Deretter ble kaffen brygget som til cupping. Etter at crusten ble brutt og det øverste laget med grut og skum var fjernet ble kaffe sugd ut av cuppingskålen vha en stor sprøyte og filtert gjennom et tøyfilter før servering. En metode som hadde så høy nerdefaktor at den må prøves.

Vinneren av Brewers Cup ble imidlertid Alexander Hansen fra Mocca/Java. Han brygget på mange måter en tradisjonell V60 med Esmeralda Geisha fra KAFFA. En fin vri på presentasjonen var at han serverte en liten del av kaffen i vinglass som var ment kun for å snuse inn den deilige aromaen.
Det er lagt ut videoer fra både de innledende rundene og finalene i klassisk baristakunst og brewers cup på YouTube.

Den andre konkurransegrenen jeg fikk med meg var cuptasting. Den foregår slik at man har 8 grupper av 3 cuppingskåler med traktet kaffe. I hver gruppe er det 2 like og en ulik kaffe. Deltagerenes oppgave er å innenfor maks 8 minutter identifisere den ulike kaffen i hver gruppe ved hjelp av smak og lukt. Vinneren er den som identifiserer flest. Ved likt antall er det den som har brukt kortest tid som vinner. Noe som bidrar til å øke spenningen ytterligere er at man venter med opptellingen til alle er ferdige. Deretter går man gjennom en og en gruppe og kan i beste fall ikke få en avgjørelse før siste gruppe kontrolleres. Årets norgesmester ble Nikolai Aunbakk med en rett frem imponerende oppvisning.
8 av 8 riktig og raskeste tid. De tre andre i finalen hadde forøvrig 7 rette, så der var også smaksløkene i orden.

Utstillerene serverte smaksprøver, gode råd og solgte kaffe og utstyr. Du kunne smake på kaffe fra KAFFA, Solberg & Hansen, Tim Wendelboe, PALS og Coop. Tim Wendelboe selv brygget kaffen man ellers kun får smakt hos MAAEMO på areopress. Veldig god (ingen overraskelse). Han viste også frem metallfilter til aeropress som snart kommer for salg. Det er produsert av SSW i Japan. Jeg kjøpte med et eksemplar som kanskje testes senere i en annen post.
Norsk kaffeinformasjon hadde en konkurranse hvor man skulle smake 5 kaffer og identifisere hvilken kaffe det var. To av kaffene var like, men den ene var gammel (kvernet for et par dager siden). Å smake ulike kaffer og jakte på forskjeller gjør vi kaffeentusiaster hele tiden. Men, jeg tror kanskje dette kunne være den største a-ha-opplevelsen for den "vanlige" forbruker. For det første var det valgt såpass ulike kaffer at det var enkelt å få forståelsen av at kaffe kan smake svært forskjellig (Blå Java, Indisk Malabar, Etiopia Limu og Brasiliansk Bourbon) og for det andre var det en god demonstrasjon på hvor mye kaffen kan endre seg på bare et par dager når den er ferdig kvernet.
Forøvrig fikk jeg meg en lærpenge: Dersom man ser noe man har lyst på, kjøp det med en gang.
Jeg ville ha et av "Some serious gourmet shit"-krusene fra Kaffikaze. Det var en grei stabel da jeg gikk forbi standen første gang. Etter lunch var det selvfølgelig utsolgt. Kjøpte et "serious delerium"-krus i stedet. Innerst inne liker jeg uansett "Coffee and Cigarettes" bedre enn "Pulp Fiction".. såh! ;-)

Det å treffe andre likesinnede er utrolig hyggelig på slike arrangementer. Jeg var sammen med min faste kaffekompanjong Vivi fra Kaffe og Kake og vi traff en del andre vi tidligere kun har hatt kontakt med via sosiale medier. I første rekke Roger fra Kaffe - En menneskerett og Øystein fra Kaffelaboratoriet. Det ble diskusjoner om kaffeservice på restauranter og andre aktuelle temaer i tillegg til erfaringsutveksling mellom oss glade amatørkaffebloggere. En og annen god idé dukket også opp og noen av de mer seriøse kan hende du får lese mer om.
Det var også stort og omsider treffe Kaffesuperheltene fra Kaffikaze ansikt til ansikt. Foruten et glitrende blikk for design, pop-kultur og kreative kaffestunts har de også den faglige kunnskapen på plass. Alle tre deltok i brewers cup og cup tasting. Det endte med en tredjeplass for Harald i cup tasting og en tredjeplass til Ingri i brewers cup. Reisetiden fra Oslo til Drammen kortet de åpenbart ned ved å spille inn en episode av "Der ingen skulle tru at nokon kunne brew".

Takk til Jovialen kaffebar og SCAE Norge for et godt gjennomført arrangement.
Blir neste års arrangement et sted ikke så alt for langt unna, drar vi gjerne igjen.

...og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Anbefales!

På fredag besøkte jeg Supreme Roastworks (SRW) kaffebar på Grünerløkka i Oslo. Det ble et møte med både nytt sted, sykkelinteresserte gjester og mye av den nye kaffen som akkurat har kommet i salg.

Egentlig skulle jeg dit for å teste en kaffe som ble anbefalt, en bærtørket etiopisk en, men det ble et møte med SRW som kommer til å sitte en god stund. For mens kaffen ble brygget kom praten igang om SRW og kaffen deres.   SRW drivers av tre personer, Magnus, Odd Steinar og Joar. Tidligere var brenneriet i et lite lager på Torshov, men dette har flyttet til Andebu. Langsiktig plan er å få en brenner til Grünerløkka også, slik at det kan produseres på begge plasser.
Kaffen ble ferdig, brygget på V60 mens man venter og servert i en liten Hario kanne. En kunne kjenne en svært fruktig lukt med en gang og første smak viste at denne kaffen var en smaksbombe - skjønner godt hvorfor denne ble anbefalt!

Samtidig fortsatte praten om den etiopiske, dens særegenhet på smak og smaksprofil. Da ble en annen etiopier brygget, til smaking og sammenligning for de som var interessert. Så kom en annen kaffe, og en til og en til. Det er første gang jeg har smakt en kaffe som var brent dagen før, kaffen var god på smak men man merket at den var fersk. Den kunne utvikle seg enda mer i løpet av noen hviledager. Likevel så var det en smak som satt igjen i minnet, en smak som de andre kaffene ble satt i skyggen av. Smaken satt på en måte igjen i munnen, selv om de andre kaffene var helt topp!
Kaffen, det var etiopiske Nekisse.  

De holder på med siste lot nå, så om denne kaffen virker fristende - løp og kjøp! Selges kun over disk, og det er vel verdt en tur til dette brenneriet.

Etiopia Nekisse

Cupping
12g kaffe, 200g vann. 4.min.
Posen åpnes og mange lukter kommer med en gang, fra posen kjente jeg noe som minte meg om sitrus, frukt, krydder, litchi, melon krydder, og urter. Det var og en søt lukt som kunne minne om blomsteren en tidlig vår.

Målte opp 12g i cuppingskåla og luktet igjen, mer luft rundt bærene gav søt og fruktig lukt. Urtene var mer fremtredende, men kjente nå en lukt som minte om jordbær.
Etter kverning ble denne lukten sterkere.

200g vann ble tilsatt, og jordbærlukten ble gradvis sterkere i brygget. Hele tiden var det en søt lukt som kom fra cuppingskåla.
Etter 4 minutter ble crusten fjernet og det var på tide med en smak.

For en smaksbombe! Jordbørsmaken var sterk, men samtidig mild. Den minte mer og mer om søte solmodne markjordbær. Kunne og minne om Cherimoya (en frukt som beskrives med smak av jordbær og fløte - en liten dessert i seg selv).
Det var en søt, ren og lang ettersmak som la seg på tungen, hele brygget gav en fyldig munnfølelse (kunne minne om H-melk).
Litchi ble og mer fremtredende i det søte, og sitrus kom fram i ettersmaken.  Lukt gav meg minner om en blomstereng, smaken vil jeg si minner meg både om vår og sommer på en gang.

V60
16g kaffe, 230g vann, tid 2:30 totalt.
Igjen så slår lukta mot en når kaffeposen åpnes. Måler opp, kverner og bloomer kaffen (ca dobbel menge vann i forhold til kaffen) i ca 45 sek. Etter 2 min og 30 sek er brygget ferdig,  Et svært smakfullt brygg. Markjordbær og Cherimoya er noe av det første som kjennes, brygget har en søt og fyldig munnfølelse. Det er hint av andre røde bær også, samt litt plomme, men jordbæret er fremtredende.

Kinto
16g kaffe, 230g vann, tid 2:40 totalt
Samme fremgangsmåte som på V60, og det gav et tyngre brygg. Kinto gir mer kaffeolje og grut igjennom filteret, og det setter preg på smaken. Nå ble hele brygget mørkere i smaken, jordbær var tilstede slik som tidligere men detv var ikke like fremtredende. Var mer en blanding av flere røde bær, og sterkere plomme. Sitrusen var og sterkere.
Søtsmaken var også mørkere, kunne nå minne mer om brunt sukker enn selve fruktsmaken som på forrige brygg.
Det ble en fyldig munnfølelse, og oljen la seg på tungen. Fremdeles en stor smaksbombe.

Oppsummering
Grunnen til at jeg valgte lik fremgangsmetode på V60 og Kinto var for å finne forskjeller på disse to bryggerne. V60 kjører papir-, mens Kinto har metallfilter. Metallfilteret får mer av oljen til kaffen igjenom, noe som forandrer dens smak. Kinto gjorde brygget mørkere, i og med det kom grut igjennom filteret (små partikler bare) så påvirket det også smaken mens kaffen var i koppen.
Selv likte jeg best V60 brygget, det var hakket renere og smakene lettere. Men likevel, Nekisse er en smaksbombe av en kaffe som virkelig kan anbefales.
Den selges kun over disk (som nevnt tidligere), men har du mulighet til å ta deg en tur til SRW for å teste kaffen brygget der - eller ta med hjem, så er det noe som bør gjøres!

Linker og slikt:
Supreme Roastworks

Så der sitter man på hotellrommet sitt. Som den gode kaffenerd man er har man selvsagt med kaffe, kvern, vekt og bryggeredskap. Man rusler bort dit man forventer å finne en vannkoker. Skuffelsen er gedigen når alt man finner er en Nespressomaskin. Men, kan man lage god kaffe på den da?

Med unntak av Rica Nidelven i Trondheim, som stiller med egen barista til frokost og lunch, har jeg aldri fått nevneverdig god kaffe på noe hotell. Det pleier å være begredelig det som serveres i spisesalen og enda verre hva som tilbys på rommet. Svært ofte er utvalget begrenset til frysetørret kaffe og en vannkoker. Siden jeg setter pris på en god start på dagen tar jeg derfor med eget bryggeutstyr til hotellovernattinger.

Reisebryggesettet består av en liten lommevekt, en håndkvern, et bryggeredskap og hva enn jeg har åpent av god kaffe. Kvernen var tidligere en Hario Mini, men når er det en Porlex som blir pakket med. Bryggeredskapet var opprinnelig en aeropress, deretter var det Kalita Kantan Drip og nå er det Kalita Caffe Uno som har rollen som fast reisefølge. Kaffen som var med denne gang var Jacobsen & SVARTs Burundi Kayanza Dusangirijambo Lot #1 og Square Mile Coffee Roasters La Serrania Huila fra Colombia. Redningen på hoteller har alltid vært en vannkoker på rommet som har skaffet varmt vann til bryggingen, men det fant jeg ikke her. Kun en Nespressomaskin.

Vel, det er ingen stor heksekunst, egentlig. Om man lar være å legge kapsler i Nespressomaskinen gir den varmt vann. Maskinen er forhåndsprogrammert til å gi deg 40 ml espresso i koppen. Uten kapsel får du omkring 60 ml vann pr shot (løselig antagelse utfra hvor mye vann som kom i en standard espresso-kopp). Krusene rommet 3 espressokopper med vann. Til ca 180 ml vann valgte jeg å kverne 12 gram kaffe. Jeg startet med La Serrania Huila.
Jeg vet hvor ofte jeg renser mitt eget bryggeutstyr. Når jeg finner utstyr på hotellerommet er jeg mer skeptisk. Jeg startet med å skylle vanntanken grundig, dernest kjørte jeg en hel tank gjennom maskinen før jeg startet bryggingen.
Bryggeprosessen var derfra som vanlig. Skylle filter. Ha i kaffe, fylle vann i espressokoppen og tømme det over i tre omganger. Vips ferdig. Her er en video av bryggingen.

Den første bryggingen ble et hårstrå for svakt i forhold til det optimale. Likevel var dette himmelsk i forhold til hva som ble servert i spisesalen. Langt bedre enn en kapsel fra Nespresso også for den saks skyld. Jeg vurderte først å kverne litt finere, men endte opp med å endre hellemåten. Når man fikk mer trening i å tømme vannet fra espressokoppen ble det ganske grei kontroll og det siste bryggingene klarte å strekkes til total bryggetid på 03:30.

Alt i alt, ikke noe problem å lage skikkelig god kaffe med en Nespressomaskin ;-)

Linker og slikt

Hario Mini håndkvern
Porlex håndkvern
Kalita Caffe Uno
Kalita Kantan Drip
Jacobsen & Svart
Square Mile Coffee Roasters

Dersom du følger Kaffelaboratoriet på Twitter eller Instagram er du vant til pene kaffebilder og gode slagord om kaffe. Nå har han også opprettet et forum hvor kaffeinteresserte kan finne sammen og utveksle erfaringer om kaffebønner, brygging, utstyr og sladder.

Kaffelaboratoriet er synonymt med Øystein Tangen Berntsen fra Oslo. Han er utdannet kokk og har en stor forkjærlighet for alt som smaker godt, enten det er mat, mikrobrygget øl, single malt whisky eller kaffe.
Som enkelte andre av oss besitter han også en stor og stadig voksende samling av kaffebryggerutstyr.
Vi traff Øystein på Kaffefest 2013. Det var første møte utover Twitter og Instagram. Kaffemiljøet i Norge er lite og kaffebloggermiljøet er kanskje enda mindre. Vi fant fort ut at å snakke med andre kaffeentusiaster utover 140 tegn på Twitter var hyggelig. Det finnes noen kaffeforum her i landet fra før, men det burde være plass til ett til. Kaffelaboratoriet er, i likhet med Kaffefryd, ikke direkte involvert i kaffebransjen og har ingen økonomisk motivasjon for å gjøre det vi gjør. Det handler om lidenskap og ønsket om å spre kaffeglede og kaffekunnskap. Dørene til forumet ble først åpnet 8. mai og etter et par dager med testing og innstillinger ble det erklært klart for å ta imot publikum.

Så hva er Kaffelaboratoriets planer for forumet?
Det skal være et sted for absolutt alle som er glade i kaffe. Og med alle så menes absolutt alle. De som "bare" drikker kaffe, glade amatører, viderekommende og kanskje også industrien.
Det skal være stor takhøyde og positiv stemning. Man skal respektere andres meninger og være nysgjerrig på nye ting. Håpet er at det blir stor trafikk og at forumet etterhvert blir det naturlige stedet å dele kunnskap, nyheter og erfaringer med alt som har med kaffe å gjøre. Det er der nybegynnere får hjelp og ekspertene villig øser av sin kunnskap og entusiasme. Det skal være her industrien informerer om nye produkter, arrangementer o.l. Kort sagt stedet man oppsøker om man vil vite noe om kaffe.
Men, for at dette skal bli virkelighet trenger vi først en rekke aktive brukere.
Vi i Kaffefryd skal gjøre vårt beste for å bidra. Jeg er innom forumet hver dag og poster med jevne mellomrom.

Vi skriver mye om ulike sider ved kaffe her på Kaffefryd og vi ble litt nysgjerrige på hva Øystein liker med kaffe?
Kaffe er nesten utelukkende positivt. Nesten alle liker kaffe og ved siden av å sysselsette mange mennesker skaper det mange positive situasjoner. Man løser verdensproblemer over en kopp kaffe og nær sagt over alt i verden får man tilbud om en kopp kaffe.
Kaffe kan gi deg en pause i hverdagen. En pust i bakken.
Jeg liker det faktum at det er summen av bønne, bonde, brenner og barista som avgjør resultatet i koppen. Kaffe er bra fordi det, i alle fall som sort kaffe, er både alkoholfritt og kalorifritt.
Smaksmessig er kaffe vel så spennende som vin, og i motsetning til vin har du selv muligheter til å påvirke smaken gjennom kverning, dosering og brygging.
Håndbrygging av kaffe er gøy og det er store muligheter for eksprementering og det finnes sååååå mye kult utstyr :-)
Smak er gøy! Alle har rett, smak er subjektivt.

Vi oppfordrer alle til å bli med over til Kaffelaboratoriets forum for en god kaffeprat. Liker du bildene og illustrasjonene i denne artikkelen bør du følge Øystein på Instagram. Det er han som har laget alle sammen.

Linker og slikt
Kaffelaboratoriet
Kaffelaboratoriets forum
Kaffelaboratoriet på Twitter
Kaffelaboratoriet på Instagram

En ny kaffedings er testet ut, og det hele startet ved hjelp av et prosjekt på Kickstarter.

Kickstarter
 Kickstarter er en side hvor de som ønsker å få finnansiert et prosjekt kan søke økonomisk støtte fra hvem som helst.  Alle som får prosjektet sitt godkjent til siden, skal ha kommet langt på prosjektideen sin - det eneste som gjenstår er produksjon.

På Kickstarter gir man etter det man ønsker, dvs det er satt av ulike nivåer og innenfor hvert nivå vil det være en handling, et produkt etc.
For eksempel: Du støtter et prosjekt med 1$, du vil få en virituell High five, du støtter med 5$, du vil få en tweet som sier tusen takk for støtten, du gir 45$, du vil motta et produkt fra den første produksjonen - og slik fortsetter det gjerne opp til 10000$ eller mer.

Når varen målet sitt, blir prosjektet en realitet, først da trekkes summen man har støttet med. Blir ikke prosjektet finansiert så betaler man heller ikke, da avlyses alt sammen.

På denne siden kom jeg over en ganske spesiell kaffekopp som heter Impress Coffee Brewer.
En en-kopp-brygger som til å ta med, som skal holde på varmen lenge og som ikke skal gjøre kaffen bitter. Det er en presskopp, men med en ganske annerledes presse. Istedenfor det tradisjonelle metallfilteret har de satt inn noe som ligner på et filter fra en espresso portafilter/bajonett.

Presentasjonsvideoen fra Kickstarter ser du her.

Jeg ble nysgjerrig, bidro med 50$ som var international backer status - de som gav dette ville få tilsendt en kopp, noen klistremerker, et postkort og en virituell high five!

Prosjektet ble fullfinansiert og enda litt til, jeg ble noen kroner fattigere og etter en stund en kopp, noen klistremerker, et postkort og en virituell high five rikere!

Impress Coffee Brewer
Impress Coffee Brewer bygger på det velkjente presskanne-kopp systemet, en lag-en-kopp-med-nypresset-kaffe-som-du-kan-ta-med-deg konseptet.  

Impress har som nevnt tatt inspirasjon fra et espressofilter, noe de kaller et mikrofilter. Dette filteret skal sørge for mindre/null ekstrahering, dvs sammenblanding av vann og kaffe. Dette er en kjent ting med presskanne, jo lenger den står jo kraftigere og dårligere blir brygget. Dette gjelder også etter at filteret er presset ned. Mikrofilteret skal sørge for at dette ikke skjer på en Impress, filteret vil bli tett slik at kaffe og vann ikke kommer i kontakt etter at filteret er presset ned, eventuelt så vil ekstraheringen ta tid pga mikrofiltet.
De lover og at brygget skal holde seg varmt, lenge!


Impress Mikrofilter

Presskopp vanlig filter.

Kan dette stemme? Vi tester et et brygg!

Til denne testen har jeg brukt Sumatra Raja Batak Honey Process fra Hasbean. En veldig kjapp smaksanalyse gir frukt ala epler og sitrus, med hint av sjokolade etter en liten stund. Er noe jordaktig også over smaken, noe som kan komme av at kaffen var ganske mørkbrent.

Produsenten av Impress anbefaler ca 4-5 skjeer med kaffe når man skal brygge, dette er noe som blir for tilfeldig så jeg velger å bruke 20g kaffe og 300g vann på første brygg.
Måler opp i den yttre koppen, tilsetter 40g vann til 45sek bloom og så resten av vannet. Dette står og hviler i 3 minutter, så settes den indre koppen på plass og det presses ned.  Setter og på gummitoppen, slik at det blir en drikketut ala takeaway kopper.   

Første slurk viste at dette var varmt... og koppen holdt lenge på varmen. Jeg måtte til slutt ta av gummitoppen slik at kaffen fikk kjølt seg ned.  Leverandøren holder første ting som de lover, den holder på varmen! Dobbeltkopp systemet gjør at kaffen ikke får mye luft rundt seg, og den yttre veggen er allerede oppvarmet pga de første 3 minuttene. Selve koppen er ikke varm å holde i, så det er lett å tro at innholdet er kjøligere enn hva det faktisk er.
Smaken på kaffen er god, lenge. Etter det jeg kjente så ble ikke smaken så mye tykkere underveis, slik som med en vanlig presskanne. Smaken var forholdsvis ren hele tiden.

Yttre og indre kopp på Impress

Impress vs Bodum Presskopp
For å få et ordentlig inntrykk av Impress så har jeg sammenlignet med en Bodum presskopp, da for å se om det er stor forskjell på normal presse og mikrofilteret. I begge koppene er det 20g kaffe, 300g vann, kaffen fikk hvile i 3 minutter før pressene ble trykt ned.

Bodum og Impress

Testen ble gjennomført ved at første slurk kom med en gang kaffen var presset ned, deretter hvert femte minutt helt opp til 60 minutter.  Etter en stund ble en del kaffe helt ut, da for å se hvordan koppene endret temperatur med mindre innhold og for å se på hvordan smaken ble påvirket av mindre vann i kontakt med kaffen.

Ved første slurk var allerede forskjellig varme på begge bryggene. Bodum var betraktelig kjøligere mens Impress var altfor varm til å kunne drikkes.
Etter 5 minutter ble dette igjen bekreftet, ganske stor temperaturforskjell på disse to etter kort tid.
Etterhvert ble også smaken ganske annerledes, Bodum ble både fyldigere, kraftigere og mer oljete på smak, mens Impress holdt på en ren smak lenge. Slik fortsatte det en god stund.

Etter ca 30 minutter var det en klar forskjell. På bodum kjente man at kaffen hadde stått en stund, kaffen var oljete, tykkere i munnfølelse og veldig sammenblandet i smaker.  På impressen derimot var kaffen mild, god og varm og lett i munnfølelse. Den var noe kraftigere enn i starten, men smakene var fremdeles tydelige.

Etter 45 minutter var Bodum overekstrahert, kaffen var oljete i smak, lunka og ikke så veldig god på smak. Impress derimot var mye renere på smak, men en del sterkere enn i starten. Kaffen har også her endret seg, av naturlige årsaker.

Etter 60 minutter ble testen avsluttet, sjelden er noe kaffe god etter å ha stått i kaffegrut så lenge. Den siste slurken gav en bitter smak og det var en lunka blanding på bodumkoppen. På Impress var det en oljete og sterkere kaffe, smakene var ganske sammenblandet også her. Fremdeles var kaffen overraskende varm, men man merket at den hade stått for lenge.

Oppsummering
Impress er en god presskopp, som nevnt tidligere så holder den veldig godt på varmen, noe som kan føre til brent gane, lepper og tunge for de som er utålmodige eller glemske.

Det var et par ting jeg oppdaget ved koppen, som trakk litt ned. Det ene handlet om filteret og kaffe, for jo mindre kaffe en bruker jo mer plass vil kaffen få under filteret. Det blir ikke likte tett hvis man kun skal lage seg en liten kopp. Dette kan føre til lettere ekstrahering, da kaffen får bedre plass og vannet kommer i bedre kontakt med kaffen.
Har i etterkant undersøkt med produsenten at de anbefaler ca 27g kaffe ved brygging på Impress. Koppen rommer ca 13oz (386g), og med et kjapt regnestykke vil det si at fordelinga er 70g kaffe pr liter vann. Med andre ord, en sterk kopp kaffe.

En annen ting er at det kan og være noe vanskelig å presse ned hvis man har for fin kverning på kaffen, da må man ikke presse ned med full styrke (da vil kaffen fyke opp i håndflaten - testet), man må heller trekke filteret litt opp, snurre og så presse sakte ned igjen. Dette fjerner vakuumet som dannes, og kaffen er lettere å presse ned.

En tredje ting, som kan trekke begge veier er det at den holder lenge på varmen. Hvis man bruker for varmt vann kan det ta lang tid før man kan drikke den, noe som kan føre til en nokså “blass” kaffesmak (fordi den har stått så lenge).

Ellers kan jeg trekke fram mye positivt også.
Dette er en topp bryggekopp. Kaffen ble som nevnt flere ganger ren lenge. Filteret gjorde jobben sin og sørget for at det ble tregere ekstrahering etter at filteret var presset ned. Det var og en behagelig kopp å holde i, den holdt seg kjølig på utsiden men varm på innsiden, ikke en kopp man brenner fingrene på hvis man ikke skal sjekke hvor varmt innholdet er.

Koppen er til nå ikke i salg i Norge, vet heller ikke om noen kommer til å importere den hit, men koppen kan bestilles fra designbox.us i juni 2013.

Kort fortalt, to forskjellige, men to veldig gode presskopper som kommer til å bli brukt fremover!

Linker og slikt:
Impress-coffee-brewer
Kickstarter
Designbox
Hasbean
Bodum

Sommeren er her og ulike varianter av iskaffe dukker opp på nett og i butikk. På kaffefryd har vi planer om en liten kald-kaffe-extravaganza den nærmeste tiden. Det blir flere artikler om iskaffe, kaldbrygging og alt annet en varm sommerdag måtte begjære.
Først ut i serien er noe så ekslusivt som en gjesteblogger. Vivi Reierstad, fra Kaffe og Kake, gir oss vietnamesisk kaffe med norsk vri. Dette blir kraftig, kaldt og søtt.

Kaffefryd har gitt meg æren av å kunne dele hvordan jeg lager en vietnamesisk iskaffe.

Vietnamesisk iskaffe er sterkere og søtere enn den vi kjenner fra før, så den lages ikke i like store kvanta som vi er vant med. Vietnamesisk produsert kaffe har en utpreget sjokoladesmak, og den tilsettes ofte sukker eller søt kondensert melk. Den kondenserte melken er ikke tilsvarende vår vikingmelk, men av en type som er tjukk som vaniljesaus, søt og klissete som få. Men den utgjør en fantastisk smak i iskaffe. Her i landet får man kjøpt den i asiatiske butikker.

Grunnen til at jeg sier jeg skal lage Vietnamesisk iskaffe med norsk vri, er rett og slett fordi jeg velger å ikke bruke det vietnamesiske Phin-filteret, vietnamesernes egen kaffebrygger. Og det er av den enkle grunn at hvis du skal lage denne kaffen hjemme, så har du sikkert ikke et phinfilter, så da bruker vi det vi har.

Man trenger:
En mocca-kanne.
Vietnamesisk kaffe f.eks av typen Trung Nguyen (kjøpes i vietnamesisk/asiatisk butikk).
Søt, kondensert melk (kjøpes samme sted)
Isbiter
En metallshaker

I Storgata i Oslo ligger en stor vietnamesisk butikk hvor man kan kjøpe bl.a. kaffe av typen Trung Nguyen, som er den mest solgte. Den er malt i en grad litt finere enn filter, så jeg synes den passer godt i en mokkakanne.

Jeg bruker min 3 kopps kanne, fyller opp med vietnamesisk kaffe og setter den på plata. Mens den gjør seg klar, tar jeg to spiseskjeer kondensert melk i et longdrinkglass. Melken er så seig at jeg lager et mønster på veggene av glasset som dekor. Deretter fyller jeg opp med isbiter.

Når kaffen har kokt ferdig, heller jeg den i en metall-shaker og avkjøler den under rennende vann. Når kaffen er kald, legger jeg en spiseskje over glasset og heller kaffen opp i denne (sånn at kaffen legger seg i et lag på toppen, og ikke blander seg med melken - kun for pyntens skyld, asså.)
Putt i en latteskje og et sugerør og server.

Linker og slikt
Kaffe og Kake
Trung Nguyen

Jeg har aldri vært glad i iskaffe. Det var før jeg fikk servert en hos Supreme Roastworks.
Den var utrolig frisk, hadde nesten smak av humle og kledde den varme sommerdagen perfekt.
Drikken hadde ikke noe navn, men jeg ble fortalt at mange kalte den en "Satans god iskaffe".
Det er hva vi skal lage i dag.

Til denne oppskriften trenger du kaffe, isbiter og Fentiman's Rose Lemonade. Jeg bruker Supreme Roastworks Etiopia Nekisse, siden det er den de bruker i sin oppskrift.
Sannsynligvis kan du bruke hvilken som helst kaffe, men jeg tror du får best resultat med en god bærtørket en.
SRW har også laget denne drikken med sin egen Panama Los Lajones, men versjonen jeg fikk servert var med Nekisse.
Etiopia Nekisse er veldig ren og søt med tydelig smak av markjordbær og en lang og fruktig ettersmak.

Trinn en for iskaffen er å lage en base.
Det er ikke mer komplisert enn å brygge kaffe på vanlig vis og deretter sette den i kjøleskapet for avkjøling.
Hos Supreme Roastworks brygget de basen sin på V60, så derfor gjør jeg det samme.
16 gram kaffe til 230 gram vann.
30 sekunder bloom med 32 gram vann. Deretter tømmes det resterende vannet over i sirkler. Siste dose vann tømmes over omkring 02:15 og total bryggetid blir rundt 02:45.
Sett kaffen i kjøleskapet noen timer, eller kjøl den ned på annet vis.

Da er tiden kommet for å blande sammen godsakene. Fyll et glass med isbiter. Ta 3 deler Rose Lemonade og en del av den kald kaffen. Rør godt sammen, sett i et sugerør, flytt deg ut i solveggen, lukk øynene og nyt.
Gratulerer. Du har nettopp laget en "Satans god iskaffe".

Vil du eksperimentere videre med denne drikken kan jeg foreslå ulike blandingsforhold. Ha en skive lime oppi drikken. Test med andre kaffesorter eller andre limonader.
Vil du smake originalversjonen av drikken tar du deg en tur til Supreme Roastworks. Der har de også masse annen god kaffe og verdens triveligste betjening.

Anbefales!

Uansett vær, om det er sol og sommer eller vinter og kulde, så smaker en kopp med varm kaffe godt! Men av og til så har man lyst på noe litt kjøligere, hva med iskaffe?

Iskaffe kan lages på mange måter, i denne artikkelen vil jeg ta for meg to enkle utgaver av Icebrew metoden, kort fortalt så er det varm kaffe + isbiter.
Kaffen som blir brukt er Tim Wendelboes Tekangu. En svært smakfull kaffe, med sterk lukt av blomster, bær, plommer, nype og samtidig har noe syrlighet over seg. Av smaker er det mye frukt, bær, noe søtt men ikke sukkersøtt- mer fruktsøt. Den har og noe vinaktig over seg i ettersmaken. En lett og frisk munnfølelse setter punktum på det hele.

Metode 1: Brygging over isbiter
150g isbiter, 150g vann, 20g kaffe, 2cl sukkerlake.
Den første metoden går ut på å brygge kaffe over isbiter. Denne fungerer med nesten alle håndbryggere, da kaffen kommer til å renne over en koble med isbiter.

Jeg velger V60-02 til dette brygget. Måler opp 20g kaffe, og regner ut at ved normal brygging skal man ha ca 300g vann. Istedenfor så putter jeg ca 150g isbiter i kolben sammen med ca 2cl sukkerlake. Dette for å fjerne en bitter ettersmak som gjerne kommer ved kald kaffe. Deretter så blir håndbryggeren satt på plass til brygging. Gjør som vanlig og starter med å bloome kaffen med 40g vann i 45 sek. Etter det heller jeg sakte 150g vann og ender opp på en total bryggetid på 2:10. Noe kortere enn vanglig, kunne gjerne kverna kaffen litt finere for å få lenger ekstraheringstid.

Kaffen har blandet seg med isbitene med en gang de kom ned i kolben, og nå er det en fin kald kaffe som er klar til å nytes. Et friskt, leskende og svært smakfullt brygg. Kunne med fordel litt mindre sukkerlake på dette brygget, da denne kaffen er fruktig og søt i seg selv, men sluttresultatet ble godt!

Metode 2: Normal brygging, men hurtig nedkjøling.
250g vann, 17g kaffe, ca 2cl sukkerlake og masse isbiter.
Denne metoden går ut på å brygge på normal måte, men så å gi kaffen en hurtig nedkjøling. Kaffen blir gjerne litt sterkere på denne metoden, da man bruker normale bryggeparametre. Igjen velger jeg V60 til brygging, mest for å sammenligne bryggene i etterkant.

Jeg starter med å kverne 17g kaffe, og brygger dette med 250g vann. Bloomer kaffen 45sek med ca 30g vann denne gangen. Total bryggetid ble på 2:30.
Kaffen helles over i en flaske, hvor det allerede er ca 2cl sukkerlake i bunnen (igjen for å forhindre bitterhet i sluttproduktet, samt det gir en frisk undertone i smaken). Flasken korkes, og puttes så i et bad med kaldt vann og isbiter. Dette for å kjøle ned kaffen så snart og fort som mulig. Har tidligere latt kaffen stå i romtemperatur til nedkjøling for så å settes i kjøleskap, men smaken blir bedre ved hurtig nedkjøling.
Når brygget er kaldt nok, tørkes flaska og så settes i kjøleskapet. Her står den helt til du skal servere den. Da fyller du glasset med isbiter, og heller over kald kaffe.

Smaken på denne var mye bedre enn i metode 1. Mye fyldigere kaffesmak, tydlig fruktighet og søte undertoner. Sukkerlaken var ikke like fremtredende her, men til gjengjeld så var det mer kaffe i dette brygget enn i metode 1.

Det fine med denne bryggemetoden er at så og si alle bryggere kan brukes, kaffetrakter, kokekaffe, presskanne, syphon, håndbryggere osv. Man må bare få kaffen over på flaske/beholder som kan kjøles fort ned, for så oppbevaring etterpå. Lurt å ha noe med kork/lokk over, slik at kaffen ikke blir påvirket av andre matvarer i kjøleskapet.
Det å sette frem en karaffel med kald kaffe er og en fin ting å gjøre ved feks besøk. Pass bare på å ha isbiter tilgjengelig slik at kaffen holder seg kald.

Hva slags kaffe kan man bruke?
Til iskaffe foretrekker jeg en fruktig og gjerne bærtørka kaffe. Men det er bare å prøve seg fram med det man har. Smaken er forskjellig, noen liker mørkere, andre liker fruktigere kaffe.

Sukkerlake
Sukkerlaken som tilsettes er med på å gjøre brygget til et friskt brygg, uten at det blir for søtt. Dette smakes gjerne til, slik at du får det brygget som passer deg. De gangene jeg bruker sukkerlake tar jeg ca 1-2cl ved 300g brygging.

Sukkerlake kan lages på en enkel måte. Ta like deler med vann og sukker, feks 100g vann og 100g sukker og kok sammen til alt har blitt en klar væske.
Dette helles over på flaske, kjøles ned og så oppbevares i kjøleskap etterpå. Da har man sukkerlake gjennom sommeren.
Samme måte kan man og lage siruper på, feks kanelsirup, bruk samme fremgangsmåte med sukker og vann, men ta kanelstang i sukkerlaken under oppkoking, fjern kanelstang og sil ut rester og ha det flytende på flaske.

I neste artikkel skal vi se nærmere på brygging av kaffe, med kaldt vann!

Linker og slikt
Tim Wendelboe Tekangu
Hario V60 Wendelboe Kaffa Lippe (Husk også Hario-filter).

Helt siden jeg så Matt Pergers finalevideo fra Brewers Cup i 2012 har jeg hatt lyst til å eksperimentere med kvernet kaffe og sikt. Jeg har bare ikke fått rotet meg til å bestille rett redskap. Så en dag, tidligere denne uken, ruslet jeg forbi en butikk for kjøkkeutstyr og så en finmasket tesil henge på et stativ.
Den ser perfekt ut tenkte jeg, og det var den.

Matt Perger er min store helt når det gjelder å jakte på den perfekte kopp kaffe.
I finalepresentasjonen fra 2012 forteller han at selv om kvernen er innstilt på en kverningsgrad så kommer det likevel ut kaffe som vil være større eller mindre enn hva du ønsker.
Spesielt de mindre partiklene, "fines" eller kaffestøv om du vil, er et stort problem.
De blir ekstrahert mye kraftigere og dermed vil man i en ferdig kopp kaffe ofte ha deler som er perfekt ekstrahert blandet med deler som er over- eller underekstrahert. Ved å bruke en finmasket sikt kvitter du deg med kaffestøvet og de aller minste kaffekornene. Du sitter igjen med en langt større andel like korn, noe som gir deg enda større kontroll til å styre ekstraheringen nøyaktig dit du vil.
Dersom du har lest om refraktometer som f.eks. ExtractMoJo så blir du fortalt at god kaffe vanligvis er ekstrahert mellom 18-20%. Dette er en gjennomsnittsmåling.
Ved å ha mest mulig lik størrelse på det som skal brygges ligger det perfekte oppe på 23%.
Jeg har dessverre ikke et refraktometer, men har grei nok smakssans til å si om jeg synes kaffen blir bedre, dårligere eller er ganske lik.

Det første jeg ønsket å vite før jeg satte igang er hvor mye fines det egentlig er snakk om. Jeg kvernet opp 26 gram kaffe på grad 35 (Rancilio Rocky). Det er min standard dose og grad til Kalita Wave og Zero. Det er ikke så mye plass i en tesil så jeg måtte dele det opp i 4 - 5 omganger for å få en effektiv filtrering. Det endte med like over 5 gram kaffestøv som lå igjen. Jeg ble svært overrasket over mengden. Dette er en såpass prosentmessig stor andel at det simpelthen er nødt til å gi utslag på smaken.
Jeg bestemte meg for at testmetoden ville være en runde cupping og en runde i CCD.

Til cupping ble det brukt 13 gram kaffe (kvernet på 35). Valget av kaffe falt på Los Pirineos fra Tim Wendelboe. Den kom via kaffeabonnementet fra Fuglen og siden jeg ikke hadde smakt den tidligere passet det bra med en cupping som første møte. Bønnene er vaskede Bourbon Elite fra El Salvador.

I begynnelsen så de ganske like ut, men etterhvert så man tydelig forskjell. Skålen med den vanlige kaffen så ut som den pleier med en fin crust av kaffekorn på toppen. Skålen med siktet kaffe var mer dekket av et tynt og lyst skum.
Crusten ble brutt, skummet ble fjernet og alt var klart for smaking. Jeg snuste dypt inn på begge skålene. Jeg hadde ikke forventet å kunne kjenne en tydelig forskjell og det gjorde jeg strengt tatt ikke heller.
Første smaksrunde ble tatt etter 6 minutter.
Jeg startet med kaffen som var kvernet på vanlig vis, hetter omtales den som vanlig.
Den var nydelig. Melkesjokolade, søt og ren.
Kaffen som var siktet inneholdt mye av det sammen, men den fremstod som enda søtere, renere og bløtere. Melkesjokoladepreget var som melkesjokolade oppløst i fløte.
Neste smaksrunde var omkring 12 minutter.
Melkesjokoladen var nå litt i bakgrunnen for begge bryggene og de syrlige kvalitetene kom frem.
Den vanlige hadde en syrlighet som minnet om rødt eple.
Den siktede var langt rundere. Se for deg syrlighet fra et søtere eple. Den hadde også noe som minnet om fersken og inne i de svake fløtemelkesjokolade antydningene var det også noe fløtekaramellaktig.
Etter 18, 24 og 30 minutter ble den vanlige litt "tørrere". Jeg vil ikke si bitter, men mer mot slik snerp man får i munnen av enkelte epleskall.
Den siktede kaffen var mye renere og fortsatte å være søt og bløt som fløyel.
Dette var veldig interessant. Kaffen som var kvernet slik jeg alltid har gjort det var på ingen måte vond. Det er en godbit av en kaffe. Men, den samme kaffen hvor jeg hadde fjernet alt kaffestøvet var enda bedre.

På tide å teste siktet mot "vanlig" kaffe i en bryggesetting. Jeg kom frem til at den som var enklest å få ganske likt er CCD. Clever Coffee Dripper kombinerer det beste fra presskanne og filterbrygging. Med mitt oppsett vil jeg klare å få brygget de med 1 minutts mellomrom. Det er nær nok til at jeg kaller det likt. Samme kaffe som ble brukt til cuppingen fikk være med her også.
Parameterene min for CCD er 30 gram kaffe kvernet som til presskanne (45 på Rancilio Rocky) til 384 gram vann. Det tilsvarer et forhold på 75gr/liter som er hva jeg foretrekker til presskanne.
Jeg tømmer først på 100 gram vann og rører godt. Etter 30 sekunder tømmer jeg i resten av vannet i midten av filterholderen. Jeg sette på lokket og starter tømmingen på 03:00. Da ender jeg som regel opp med en bryggetid på 04:00 - 04:30.
Den siktede kaffen endte opp på 03:50 og den vanlige på 04:35. Vannstrømmen fra den siktede var jevn og fin hele tiden, så jeg antar den vil ende slik så godt som hver eneste gang. Et tips til de som sliter med at CCDen tetter seg.

Fargemessig så de ganske like ut. Litt ettersom lyset falt så kaffen fra den siktede kanskje en ørliten smule lysere ut. Felles for begge var at når de var brygget på CCD hadde de mye mer syrlighet å by på enn hva som kom frem under cuppingen.
Den siktede fremstod som mer juicy og kompleks. Den vanlig var en super kopp, men hadde smakene mer konsentrert i "midten" om det gir mening. Man får også en litt tørr ettersmak i munnen av den vanlige. Det er helt fraværende i den siktede, den er leskende og god.
Etterhvert som de kjøles ned kommer melkesjokoladen tilbake i smaksbildet, men i likhet med cuppingen blir det mer fløtesjokolade/fløtekaramell i den siktede.
To knallgode kopper, men jeg likte brygget fra den siktede best. Jeg tror også det er mer å hente fra den siktede. Jeg vil ikke kalle den underekstrahert, men jeg tror det kunne vært mulig å la den trekke lenger eller bruke finere kverningsgrad.

Andre bryggemetoder

Jeg har så langt også testet brygging med siktet kaffe på V60, Kalita Wave og Chemex.
Det er ganske stor forskjell fra det jeg er vant med. Uten kaffestøvet er filteret nesten eneste motstand man får. Vannet renner så godt som rett gjennom kaffen så man må endre på teknikken for at den ikke skal bli svak. Til nå har jeg ikke endret kverningsgrad, kun jobbet med teknikk.
Når den treffer så er jeg enig i at dette er et stort steg på veien mot enda bedre kaffe.
Det beste resultatet så langt har kommet via Matt Pergers metode fra Brewers Cup 2012. Det er V60 med 11.8 gram kaffe til 200 gram vann. 50 gram + røring til bloom og så 50 gram vann hvert 30 sekund. Totaltid er omrking 02.30 og det smaker himmelsk.

Dette har vært et morsom eksperiment og potensialet her er stort. Det tar noen minutter ekstra tid å sikte kaffen med tesil, så dette er ikke nødvendigvis noe jeg kommer til å bruke tid på når morgenkaffe skal lages på vei til jobb. Det er derimot garantert at dette blir den nye måten for meg å gjøre det på når en skikkelig god kopp kaffe skal brygges. Det har også vært såpass suksess at jeg nå jakter på en skikkelig sikt.

Prøv selv. Anbefales!

Sommeren er i full gang, sola har vist seg opptil flere ganger og gitt gode målinger på gradestokken. Av og til trenger man noe kaldt å leske seg med,hvorfor ikke en iskaffe?

I Del 1 tok jeg for meg hvordan brygge med varm kaffe, for så å kjøle den ned til iskaffe. Denne gangen har jeg sett på hvordan man kan brygge med kaldt vann, Cold Brew metoden.  En liten advarsel til å begynne med: Kaldbrygging av kaffe krever store mengder kaffe, så det kan gå ut over kaffebeholdninga hvis man liker denne type brygging!

Jeg har testet ut to ulike bryggemetoder på cold-brew, den første metoden tar for seg at vann og kaffe er blandet sammen over lenger tid + en ekspressmetode. Den andre tar for seg at kaldt vann drypper over kaffen - såkalt slow drip.

  Kaffen som er brukt til disse testene er Kagumoini Peaberryfra Square Mile Coffee Roaster. En kenyansk vasket kaffe som i varm tilstand er en søt kaffe med et stort smaksspekter. En kjapp beskrivelse vil på lukt gi lime, citrus, blomster go en ellers frisk og litt syrlig lukt. Av smaker er det både brunt sukker, fersken, litt røde frukter, vanilie og en mild citrus syrlighet. En skikkelig god kaffe!

Cold-brew med Toddy brygger: 85g kaffe, 350g vann, total bryggetid: 12 timer.
 Denne bryggeren kom jeg over på et lagersalg hos Stockfleths. Den består av en plasttrakt, svamp-filter, stoppe-plugg og kolbe. Bryggeren er lagd for å lage store mengder kald-kaffe, totalt kan denne ta 340g kaffe og 1600ml med vann. Til denne artikkelen brygger jeg kun en tredjedel av denne mengden.   Først må bryggeren monteres, svampen (som er filteret) gjøres gjennomvåt og stoppe-pluggen settes i trakten. Da er den klar til brygging, enkelt og greit!

Først helles 50ml med vann i trakta, etterfulgt av 42,5g kaffe. Grunnet vannet som er i trakta spres kaffen kjapt ut over hele flaten, deretter helles det i 175ml med vann i sakte sirkulære bevegelser. All kaffen skal bli våt. Nå tilsettes de siste 42,5g med kaffe, og den kaffen som ikke er våt slås ned med en flat skje. Kaffen skal nå stå i 5 minutter før de siste 175ml med vann helles sakte i.  Blandingen skal nå stå i 12 timer, før man trekker ut stoppe-pluggen og kaffen renner ned i kolben.

Resultatet har gjerne fått kallenavnet toddykaffe/kaffekonsentrat - noe som ble en forståelig ting etter å ha smakt kun kaffen. Det ble et svært sterkt og mørkt brygg, med smaker av krydder, vanilie og fruktsukker. I ettersmaken var det og citrus.  Siden dette er et konsentrat anbefales det å bruke ca 1 del vann og 2 deler kaffe + mye isbiter (anbefalt fra leverandør). Testet først konsentrat i kun isbiter, anbefaler da å la det stå litt slik at isbitene får kjølt ned brygget og vannet det ut bitte litt. Med ekstra vann i så ble smakene forståelig nok mildere og det ble et bedre brygg.  Som kald kaffe ble vanilien ble mer fremtredende men forstsatt så var det krydderet som var sterkest.

Cold Brew med presskanne: 40g kaffe, 300g vann, total bryggetid: 12 timer.

 Presskanner kan også lage god iskaffe, på samme måte som man lager ved hjelp av toddy bryggeren. På denne metoden anbefales det å dobble kaffemengen i forhold til vannmengden.

Jeg har selv en liten presskanne, normalt brygger jeg med 20g kaffe og 300g vann til varme brygg. Til dette brygget tar jeg da 40g kaffe og 300g kaldt vann. Kaffen kvernes grovt, slik som ved normal presskanne brygging. Kaldt vann helles over, og kaffen røres slik at alt blir vått.  Selve pressen til presskanna blir ikke montert nå, istedenfor tas det plastfolie over - og brygget settes i kjøleskapet i en 12 timers tid.   Etter dette tas brygget ut igjen, pressen monteres og kaffen presses ned på normal måte.

Nå er det litt forskjellig praksis på hva man gjør med brygget. Noen heller kaffen over i glass med masse isbiter, mens andre heller brygget over et kaffefilter slik at de siste sedimentene forsvinner, og kaffen blir til en isfilterkaffe.  Jeg valgte å gjøre det siste. Satte sammen V60-01 på normal måte, med vått filter, og hellte brygget over. Filteret fanget opp noe grums, samt en del olje.

 I koppen ble det nå et friskt og svært leskende brygg. En sterk kaffe, med smaker av vanilie og mye frukter. Det var et svært smakfullt og friskt brygg som ble drukket opp veldig raskt.   

Ekspress-cold-brew med aeropress: 36g kaffe, 200g vann, total bryggetid ca 1 minutt.  
Aeropress er en av mine favoritter når det gjelder brygging, med denne kan man eksprimentere mye - både innenfor varm og kald brygging.  Denne fremgangsmåten kommer fra S&H og er gitt ut i et blad hvor de tar for seg oppskrifter på iskaffe og iste.

Her lages brygget på akkurat samme måte som om man hadde brukt varmt vann. Først vaskes filteret, og monteres på Aeropressen. Aeropressen står på normal måte under hele brygginga. Kaffebønnene kvernes til litt finere enn filtermalt, og helles i. Deretter måles det opp 200g kaldt vann, som helles over kaffen, rør kraftig med en gang.  Pressen blir så montert, og kaffen står en liten stund før man presser ut brygget. Kaffen gir mer motstand nå som det er kaldbrygg, og resultatet ser ut som et nokså tynt kaffebrygg.  Synet bedrar, kaffen er rik på smak! Serveres over isbiter dette også!

Her kom det frem ganske andre smaker enn i de tidligere bryggene. Første som ble kjent var at det var et svært fruktig brygg. Citrusen var tydlig tilstede, nesten litt syrlig men samtidig søt. Var noe som minte om aprikos, fersken og litt søt mango - hvor det sistnevnte var kun i en svak ettersmak. Det var og en blanding av noe karamell og brunt sukker i smaken, men da i en mild fremtoning.  Ettersmaken inneholdt krydder. Munnfølelsen er svært lett, og hele brygget er leskende og godt!  Enkleste kaldbrygginga til nå, som og gav svært godt resultat!

Slow-drip med aeropress: 45g kaffe, 300g vann, 200g is, total bryggetid 2 timer.  
Igjen, jeg liker aeropress! Denne ideen kom jeg over via et bilde på pinterest. Ideen kommer fra Prima-Coffee, og jeg måtte teste den ut: hvordan lage slow-drip med en aeropress.

Slow-drip går ut på at tyngdekraften brygger kaffen. En egen kolbe med kaldt vann er plassert over en nokså finkvernet kaffe, hvor vannet drypper sakte ned i kaffen. Etter en stund vil all kaffe bli gjennomvått, hvor vannet så vil renne videre igjennom et filter og ned i en siste kolbe. Her samles all kaffen opp, og serveres over isbiter.  

Denne bryggemetoden krever litt forberedelser. Først må man ha ei flaske - jeg brukte en 0,5l Imsdal, ønsket ikke at vannet skulle få noe annet preg over seg så derfor en nøytral vannflaske. Først må bunnen i flaska fjernes slik at det ikke blir noe vakuum inni flaska, korken må og endres. Her må man stikke hull ved hjelp av nål - eller i mitt tilfelle en saks som ble snurret rundt i korken en god stund. Startet med å lage et lite hull, for så å øke det litt etter litt til jeg fikk ønket resultat. Hullet skal være så stort at det renner ca 40 dråper i minuttet igjennom.  Når dette er gjort, da er Slow-drip-tårnet klar til å monteres og brygges.

Av aeropressen så er det kun den nedre delen som brukes. Filteret gjøres vått og monteres på normal måte.   Kaffen måles opp og kvernes, for så å helles opp i den nedre delen av aeropressen. Filteret er allerede montert og gjort våt. Denne delen av aeropressen settes så over en stor kolbe (i mitt tilfelle, en 3-koppers Chemex). Over Aeropressen settes nå den modifiserte flaska med tuten ned. I flaska heller man først 200g med isbiter, så 300g med vann. Deretter er det bare å vente og se at brygget gjør seg selv.  Etter ca 2 timer (og noen minutter) så var brygget ferdig.   Hellte dette over isbiter og smakte.

Resultatet var et svært svært leskende og smakfullt brygg. Det var smak av mild krydder, lime, masse frukt og en ettersmak av karamell/toffee. Brygget var lett i munnfølelsen, men det gav mye smak i hver slurk!

Oppsummering
Fire forskjellige metoder er testet med kaldbrygging, og alle gav forskjellige smaksnyanser på kaffen.
Smaksprofilen ble ganske annerledes med kaldt vann, enkelte smaker ble mer tydeligere nå enn ved varmbrygging.

Til info så har det ikke vært behov for å tilsette noe slags søtning i disse bryggene, kaldbrygging trekker frem det søte på en helt annen måte enn varmbrygging.

Hvis man har mulighet, så anbefales slow-drip-aeropress-brygginga. Smaken på kaffen ble svært positiv, og det var et artig prosjekt å fikse et slik dryppetårn. Prisen blir latterlig lav i forhold til andre dryppetårn som ligger på en del hundre dollar for de dyreste.
Samtidig gir det små brygg som kan nytes i løpet av en kveld!

God sommer og god brygging!

  Linker og slikt: 
Square Mile Coffee Roasters 
Toddy brygger - Coffeehit.co.uk 
Aeropress Lippe Kaffa Wendelboe
Presskanne Bodum

Vi tok oss en skikkelig lang sommerferie i år. Nå er den over. Vi brygger en god kopp kaffe setter oss ned for en rask oppsummering av hva vi har bedrevet og hva vi har planer om fremover.

Vi avsluttet før sommeren med en skikkelig kald-kaffe-extravaganza. Med det gode været vi fikk ble det drukket en del iskaffe. Favorittene mine endte opp med å bli Satans god iskaffe og coldbrew med presskanne.
Jeg fikk forsket mer med å sikte kaffe før brygging. Kjempegode resultater med påfølgende brygging i presskanne og deretter siling av ferdig brygg gjennom V60 med filter. Dessverre tar metoden såpass lang tid at den kun blir benyttet ved spesielle anledninger. Fortsatt interessert i å få ta i en skikkelig kaffesikt så hele dosen kan filtreres samtidig i stedet for mange omganger i tesil.
Av de mindre vellykkede eksperimentene fra sommeren må jeg trekke frem forsøket på å få en gammel kaffetrakter på hytta til å lage god kaffe. Etter uttallige varianter av kverningsgrad, dosering osv osv ga jeg opp og brukte zero eller presskanne i stedet. Kanskje jeg prøver igjen neste år. Vi har blitt utfordret til å lage det perfekte brygg med "vanlig" kaffetrakter og har ikke tenkt å gi oss helt ennå.

Det har selvsagt også blitt drukket en del kaffe siden sist. Om jeg skal trekke frem noen anbefalinger må det først og fremst bli Olke Bire fra Tim Wendelboe. Den er en av mine absolutt favoritter i hele år og det gikk med to poser av denne i sommer. Kaffen er fra Etipoia, men det spesielle er at den er fra en enkelt farm og det er ikke vanlig i Etiopia.
Jeg koste meg også stort med Kenya Kagongo fra Jacu Coffee Roastery og Los Cerritos Quetzaltenango fra Square Mile Coffee Roasters.
Denne uken løper jeg frem og tilbake til postkassen fordi jeg venter på mine to favorittkaffer i hele verden. Aida Batlles Kilimanjaro synes jeg alltid er nydelig. Mye av avlingen gikk tapt pga coffe rust, så den er nok ikke tilgjengelig så lenge. Square Mile Coffee Roasters har de siste årene tilbydt den som washed, pulped natural og natural. Vanligvis har jeg kastet meg over både den vaskede og den naturlig prosesserte. I år nøyde jeg meg med den vaskede fordi resten av kaffebudsjettet gikk med til Panama hacienda Esmeralda, Geisha, lot Mario Enero fra KAFFA. Den selges kun i 125 grams pakker i år og prisen er et godt stykke utenfor allfarvei. Men, denne kaffen har vist seg å være verdt hver krone og vel så det, hver eneste gang.

Hva har vi så tenkt å fylle bloggen med fremover?
Knut Helge jobber med to ulike artikler for øyeblikket. En om aeropress og en om en kaffeplante. Vi nevner ofte aeropress som bryggeredskap, men vi har aldri hatt en grundig gjennomgang av redskapet. Det er med andre ord på høy tid. Kaffeplante har Knut Helge forsøkt seg på tidligere, da uten hell. Nå gjør han et nytt forsøk på dyrke frem noe nytt.
Øystein, også kjent som Kaffelaboratoriet, er på ekspedisjon til London. Han har tenkt besøke 25 utvalgte kaffebarer på reisen. Han har nesten love å opptre som gjesteblogger med en reisereportasje. Den ser jeg frem til. I mellomtiden kan du følge kaffelaboratoriets reise på Instagram og Twitter.
Selv har jeg tre artikler i løypen. To om å brenne sin egen kaffe (blir stadig forsinkelser på den artikkelserien dessverre) og en om et nytt kaffeabonnement jeg har kastet meg på.

Godt å være i gang igjen :-)

Pakker i posten er gøy. Pakker med kaffe i posten er enda morsommere. Pene pakker med god kaffe i posten er aller best. Kaffeabonnement fra MistoBox gjør sitt ytterste for å oppnå det sistnevnte.

MistoBox startet som et skoleprosjekt for å få kvalitetskaffe ut til det amerikanske folket. Antagelsen var at de fleste kaffedrikkere visste lite om spesialkaffe og derfor gikk til det vante og kjente. Det vil si store kjeder som betalte lite til kaffebøndene og kjøpte dårlig kaffe som ble brent til kull.
MistoBox skulle snu trenden ved å gjøre kvalitetskaffe lett tilgjengelig og samtidig tilby en morsom læringsprosess på kjøpet. Nå har de blitt business med 6 personer i arbeid.
28 ulike amerikanske brennerier er med på ordningen. Jeg har hørt om Barefoot, Coava, Klatch, Ladro, MadCap og Verve men resten var ukjente for min del. Hver måned plukkes det ut fire ulike kaffeslag som sendes ut til abonnentene. De lover at man aldri får samme kaffe to ganger. Abonnementet finnes i to varianter: Awesome og More Awesome. Forskjellen er størrelsen på de utvalgte posene. De er på 50 eller 100 gram. Jeg gikk for varianten Awesome. 50 gram kaffe er akkurat nok til en en god smak av hver. Prisen er $ 30 pr mnd for denne pakken. Dermed er man enn så lenge trygt under 200-kronersgrensen for mva. Skulle du like noen av posene ekstra godt kan du bestille en pakke av vanlig størrelse (12 oz, dvs ca 340 gram) og få den tilsendt fraktfritt.
Abonnement er løpende, det vil si at man betaler pr mnd i stedet for hele perioden på forskudd. Det kan være et stort pluss for mange.

Det er en stund siden jeg hørte om MistoBox, men først i sommer bestemte jeg meg for å teste ut abonnementet. Dessverre for min del bommet jeg akkurat på utsendelsen av månedens boks og måtte derfor smøre meg med tålmodighet en ekstra måned. For å pine meg ekstra skjedde det noe galt med augustleveransen hos MistoBox så svært mange fikk ikke tilsendt månedens kaffepakke. Jeg var en av de, men de var raskt ute med en e-post som forklarte situasjonen og som godgjørelse fikk jeg velge om jeg ville ha gavekort på kaffe, eller om jeg ville ha neste boks gratis. Jeg valgte det siste. Selv om det er kjipt når noe går galt, setter jeg stor pris på at leverandøren informerer og rydder opp. Pluss i margen.
Da september omsider kom ble jeg som barn igjen og sjekket postkassen omtrent flere ganger daglig. Omsider lå den der og det var verdt ventingen. De har lagt en del jobb i innpakningen og selv om det er kaffen jeg til syvende og sist er på jakt etter blir jeg glad når noen legger litt sjel også i det visuelle.
I pakken ligger det en eske hvor det kun er påtrykt logo. Åpner man esken blir man møtt av en pappfolder med informasjon om månedens kaffe og brennerier. På baksiden får man lære mer om ulike kaffetyper. Det er skrevet lettfattelig og vil sannsynligvis gi lesere som ikke har dette under huden en forståelse av hvorfor vi nerder bryr oss om hvilke bønneslag som er i kaffen.
Under informasjonsfolderen ligger fire små poser kaffe pakket inn i rødt silkepapir. Hver pose har informasjon om brenneri, brennedato, bønnenes opprinnelse, type, prosess, vekstforhold og en liten smaksbeskrivelse.

De fire kaffene jeg fikk denne gang ser alle ut som strålende kaffe på papiret. Jeg gleder meg til å smake og er selvsagt spent på hvordan de er brent. Det jeg har smakt fra amerikanske brennerier tidligere (og jeg snakker da ikke om Starbucks) har vært mørkere enn hva jeg er vant til og forsåvidt foretrekker fra de typisk norske.

Først ut er Ethiopia Konga - Entimos Coffee Roasters.
Bønnene er naturlig prossesert heirloom fra 1900 - 2250 moh.
Posen annonserer med at jeg kan vente meg en kaffe som er søt med bær og frukt.
For ikke så alt for lenge siden smakte jeg naturlig prosessert kaffe fra Konga-kooperativet via Jacobsen & Svart. Den var utrolig full av frukt og bær, livlig, saftig og funky som bare det. Bønnene fra Entimos er brent litt mørkere, men langt fra så mørkt som jeg hade fryktet. I nykvernet form lukter det bær og krydder, men langt fra like kraftig. Når kaffen er brygget på Kalita Wave synes jeg dette minner mer om fersken enn bær. Smaksmessig er det mye plomme/stenfrukt. Større kropp enn forventet og litt antydninger til aprikos i ettersmaken. En god kaffe. Personlig foretrekker jeg den "norske" utgaven, men jeg tror faktisk denne varianten fra Entimos Coffee Roasters ville slått bedre ann hos de som ikke er helfrelst på frukt og bær i kaffekoppen. Veldig bra førsteinntrykk fra MistoBox.

Den neste kaffen jeg smakte var El Salvador Finca Malatapa brent av Victrola Coffee Roasters.
Bønnene er vasket Bourbon og Pacas fra 1200 - 1350 moh. Jeg er glad i kaffe fra El Salvador og siden denne på pakken lovet bakesjokolade, krydder og velvære ble den utvalgt til å stå for dagens første kopp kaffe.
Smilet bredte seg da bønnene ble kvernet. Her var det i høyste grad sjokolade, krydder og det luktet neste varmt og søtt. Nybrygget var duften mot lys sjokolade, smaken var derimot bakesjokolade. Kaffen var nesten litt leskende når man drakk den, men ettersmaken var mer mot "tørr" og krydret.

Kaffe nummer tre på testbordet var Burundi Kaynza fra Bow Truss Coffee Roasters.
I posen var det ulike vaskede bourbonbønner fra 1900 - 2000 moh. Denne posen frembragte umiddelbar skepsis. Jeg har drukket mye bra kaffe fra Burundi, men disse bønnene synes jeg så alt for mørkbrente ut. Duften etter kverning ga meg også stort sett duften av brent. Utfra beskrivelsen på posen hadde jeg bløt kiwi syrlighet og søt karamell i vente. Etter brygging synes jeg fortsatt det var mest aroma av brent, men med litt godvilje var det en anelse karamell. Smaksmessig synes jeg dessverre også denne var alt for brent.

Sist ut i septemberpakken fra MistoBox var Colombia San Sebastian levert av MadCap Coffee Company. Bønnene er en blanding av vasket Caturra og Bourbon fra 1500 - 1900 moh.
Disse var også av det mørkbrente slaget, men ikke fullt så kraftig som forrige smakstest. Pakken lovet sitrus syrlighet, floral aroma. Jeg er enig i syrligheten, men blomsterpreget var godt skjult dypt nede i duften av brent. Inntrykket bedret seg litt litt når kaffen ble litt kjøligere.

Dette var et hyggelig førstemøte med MistoBox. Av de fire pakkene som var i pakken var to skikkelig gode, en var grei og kun en var langt utenfor mine smakspreferanser. Tiden fra bønnene var brent til jeg hadde de i postkassen var 10-11 dager. For meg er det innenfor hva jeg vil kalle ferskt nok. Ser man bort fra introduksjonstilbudet til $15 så betaler man $30 for 200 gram kaffe. For min del er dette helt greit fordi jeg elsker å smake på masse forskjellig kaffe. 50 gram er nesten perfekt størrelse for en liten smak. Skulle jeg finne verdens beste kaffe her er det bare å bestille en hel pose av den.
Dette er nok ikke abonnementet om du jakter på best mulig kaffe til lavest mulig pris.
Det er heller ikke abonnementet for storkonsumentene av kaffe.
Men, for de av oss som vil rekke over mest mulig god kaffe på kortest mulig tid, er dette midt i blinken.

Anbefales... for kaffeeventyrere :-)

Linker og slikt
MistoBox

8 smaker av Costa Rica er et unikt konsept fra Solberg & Hansen. Det hele startet første oktober og i løpet av 8 uker skal de gi ut like mange kaffer fra forskjellige mikromøller i Costa Rica. Det hele avsluttes 19. november med noe så spenstig som en naturlig prosessert Geisha.

Kaffeproduksjon har foregått i Costa Rica siden 1779. Det var landets tredje største eksportartikkel i 2006. I verdensmålestokk er de på 13. plass om man sorterer land etter mengden kaffe de produserer. Tidligere har mitt forhold til kaffe fra Costa Rica vært så som så. Kaffen er som regel alltid grei, men den har ofte vært litt kjedelig. Den smaker rett og slett kun mild "kaffe" og ikke noe mer.
Dette har jeg etterhvert fortstått er noe som kan ramme kaffen som leveres fra de store farmene.
Hos de små produsentene finner man derimot et mangfold av smak og et helt annet fokus på det jeg synes er kvalitet.
Det er den siste gruppen kaffeprodusenter Solberg & Hansen trekker frem i sitt nye konsept.
Vi skal i løpet av de neste ukene innom ulike bønnetyper, foredlingsmetoder vekstvilkår og annen moro.
Den første kaffen heter Genesis, er produsert av Oscar Mendez og er Red Honey prosessert Villa Sarchi. Honeyprosessering er begrep unikt for Costa Rica, selv om lignende metoder brukes andre steder under andre navn. Kort fortalt går det ut på at at man tørker bønnene med ulike deler av sukkerhinne og fruktkjøtt intakt. Er det lite fruktkjøtt kaller man det White Honey, så følger Yellow Honey, Red Honey og til sist Black Honey. Hver med stigende grad av fruktkjøtt.
Det man oppnår med dette er mye av samme kompleksitet og sødme man får fra bærtørket kaffe, men ofte med renere profil.
Villa Sarchi er en mutasjon av kaffebønnevarianten bourbon. Kjennetegn på varianten er elegant syrlighet, intense fruktnoter og utmerket søthet.
Når posen med Genesis åpnes så tenker jeg ikke først om fremst frukt, men det dufter søtlig, lys sjokolade. Dette gleder jeg meg til

Når bønnene er kvernet kommer det et friskere drag. Nesten fruktig. Det kiler i nesen.
Jeg tenker å smake denne kaffen i tre varianter i dag. Cupping, V60 og Kalita Wave.
Til cuppingen bruker jeg 14 gram kaffe kvernet til filtermalt. Første smak tar jeg etter drøye 4 minutter.
Det første som slår meg er syrligheten. Dette er et friskt, grønt eple. Akkurat den smaken du får når tennene bryter gjennom skallet. Ellers er kaffen saftig og forfriskende.
Når det nærmer seg 10 minutter kommer honning inn i ettersmaken for fullt. Den var ikke mulig å spore i starten. Nå er den umulig å overse. Kaffen oppleves også som søtere. Det blir litt karamell.
Herfra blir kaffen nesten søtere for hver gang jeg smaker. Ikke klissete søt. Mildt og søtt. Litt sjokolade får jeg også i ettersmaken, men det lys melkesjokolade blandet ut i fløte.
En veldig hyggelig kaffe så langt.

V60 gir en langt syrligere opplevelse. Det er fortsatt eple som gjelder, men nå er det ikke akkurat grønt eple. Faktisk minner det mer om noen røde vinterepler jeg har i hagen. Smaken de har en drøy uke før de modnes er akkurat som denne. Den er svært forfriskende. Sjokoladen i ettersmaken er ikke lenger lys og mild, men mer mot skikkelig mørk sjokolade. Alt jevner seg mer ut når den kjøles ned, men den får aldri helt det samme søte, bløte preget som var fremtredende under cuppingen.

Siste bryggemetode ble Kalita Wave.
Her var det nok en gang grønt eple i syrligheten, Men nå uten skall og godt modnet. Jeg fikk også opplevelsen av søt sitron syrlighet.
Nå var også det søte tilbake i kaffen. Saftig, søt, med svak karamell.
Ettersmaken hadde god og mørk sjokolade i seg. Blir aldeles nydelig når den er godt nedkjølt. Da kommer også et lite snev av honning inn i ettersmaken.

Jeg synes dette er et kjempespennende konsept. Det er en utmerket måte å bli bedre kjent med god kaffe fra Costa Rica. Det er første gang Solberg & Hansen gjør noe slikt og de sier selv at det ikke er sikkert de vil gjøre det igjen. Jeg håper det blir en suksess for dette konseptet kan funke i mange settinger. Det er mange kaffeområder jeg kunne ønsket meg en lignende presentasjon av.
Har du lyst til til å prøve de 8 smakene av Costa Rica må du lete litt. Foruten Solberg & Hansens utsalg i Mathallen vil du kun få ta i kaffene i et lite utvalg kaffebarer. Hvert utsalg har i tillegg et svært begrenset antall poser å selge. Er du så heldig å få tak i en pakke: Del med en venn eller tre. Dette er kaffe flest mulig bør oppleve. Dette er kaffefryd :-)

Linker og slikt
Solberg & Hansen
Kaffebarer med 8 smaker av Costa Rica
Wikipedia om kaffeproduksjonen i Costa Rica
Sweet Maria's om kaffe fra Costa Rica
Stumptown om Villa Sarchi

Høsten, lange solnedganger, kjøligere temperatur, Black Coffee vol.6 lanseres.  I år har de hentet inn en blodrød Bourbon fra farmen Finca Santa Rita. Denne har vi hatt tidligere bekjentskap med i Black Coffee serien, da i vol 4.
Kaffen vokser ca 1650 meter over havet, er bærtørket og lukter knallgodt!
Dette må testes!

Vi cupper!
I cuppingen bruker jeg som normalt 12g kaffe, 200g vann med 4 min hviletid og så smaking.
Posen åpnes og en søt lukt slår mot meg. Mye bær - av typen røde bær, søt lukt som minner om sukker eller vanilie, blomster, sitrus i form av lime eller apelsin, kirsebær ol.
 Helte over bønner i en liten skål slik at mer luft kommer til, jordbær, vanilie og det søte var sterkt tilstede da. Etter kverning var det en litt vinaktig opplevelse av lukta, alt var så sterkt og konsentrert og ferskt. Kraftig lukt av solmodne og søte jordbær.

Vann helles i, venter i 4 minutter og så brytes crusten. Noe har endret seg, nå er det lukt av mørk sukker som er mest fremtredende, etterfulgt av litt sitrus ala appelsin og til slutt moden jordbær.

Dette må smakes på. En kjapp slurp og modne saftige jordbær treffer tunga. Vanilie, mørkt sukker og sjokolade er noe av det som kommer etterpå, og til slutt sitter det igjen litt lime og apelsin i ettersmaken.

En smakfull kaffe! Lett munnfølelse, men smaken sitter lenge igjen.  Men den må brygges også, ikke bare cuppes!

Vi brygger - på en Woodneck.
15g kaffe, 240g vann, 2 min bryggetid+ nytt brygg a 3 minutter.
Woodneck er en flott liten sak fra Hario. Den er laget kun av glass med et håndtak i tre , som igjen er knyttet sammen med en lærtråd.  Woodneck kan minne litt om Chemex av utseende, begge har både trehåndtak og lærtråd som holder dette på plass. Men når det kommer til bryggemetode så kan den gjerne sammenlignes med en V60. Den samme fremgangsmåten brukes på de begge. Først helles det i midten av kaffen, etterfulgt av sirkulære bevegelser utover. Slik holder man på i sirkler til man når ønsket mengde.

Men først noen forberedelser:  Stoffilteret anbefales å la ligge i kokende vann en liten stund før brygging - en 2.minutter ca. Dette for at det skal bli gjennomvått, samt at stoffet skal bli forberedt for brygging. Dette trenger man kun å gjøre den første gangen. Kaffen helles i, og man brygger på vanlig måte.
Når man er ferdig, tømmes gruten ut av filterposen, filteret vrenges og skylles under rennende vann. Skrubb gjerne litt med fingrene, slik at all kaffe og farge forsvinner.

Så kommer vi til det litt spesielle, oppbevaring av stoffilter. Skal man brygge bare av og til, eller ofte? Her kommer to forskjellige måter:

- Tenker du å brygge flere brygg i løpet av samme dag/ iløpet av kort tid så kan filtert, etter det er vasket, legges i et eget vannbad til neste gang det skal brukes.
 - Tenker man kun å brygge av og til, så bør filteret puttes i en liten pose, som igjen havner i fryseren.   

Dette fordi dette filteret ikke skal tørkes ut etter bruk. Skjer dette vil smak festes i selve filteret, og det vil bli vanskeligere å brygge på.  Har selv testet med stoffilter på Syphon-bryggern, her tørket filteret inn og neste gangs brygg så ville nesten ikke vannet renne igjennom. Når kaffen først rant igjennom, ble smaken dårligere.

Bryggeren jeg har er en 240ml brygger. Da med en bryggeratio på 60g kaffe på en liter vil det gi oss ca 14,5 gram kaffe. Til dette brygget bruker jeg 15g. Kverner til filter på Woodnecken, grunnet at filteret er tyngre å brygge på enn ved papirfilter (tar lenger tid å la vannet renne igjennom).
Et nå forvarmet filteret legges over bryggeren, ellers bruker jeg bare varmt vann som helles i for å både gjøre klart filteret samt varme opp woodnecken.  Kaffe helles i, og så brygges det. Først starter jeg med litt vann i midten av filteret, så sirkulære bevegelser utover - men ikke helt ut i kanten. Sirklene fortsetter til 240g nås på vekta.
Kaffen renner ned, og vi smaker

Først og fremst, brygget ble veldig rent. Første smaken som treffer tunga var noe søtt, som så igjen går kjapt over til en god jordbærsmak. Mye olje har kommet med i brygget, så det gir en våt munnfølelse. Det ble et fyldig brygg, men som med fordel kunne vært kverna enda litt finere for å få et sterkere brygg. Likevel var dette både smakfullt og godt. Etterhvert som kaffen får stått litt blir det enda sterkere bærsmak, mer sukker og sitrus. Da i smak av lime og apelsin.

Testet et brygg som ble noe finere malt også, ville undersøke hvordan kaffen ble etter litt lenger bryggetid. Med 2:57 som total bryggetid ble kaffen mye mørkere, men fortsatt beholdt kaffen den modne jordbærsmaken på en god måte. Det er og mer preg av sjokolade i smaken nå, med en syrlig sitrus-syre i ettersmaken - det prikker nesten litt på tunga. Litt tykkere munnfølelse ble det også, men fortsatt rent og lett i munnen.

Vi brygger på V60-01
15g kaffe, 240g vann, 2:04 total bryggetid.
Samme fremgangsmåte tas også på en V60. 240ml med 15g kaffe. Nå noe finere kverning. Sikter på 2.min nå også, for best mulig sammenligning.   Med en bryggetid på 2:04 ble det et mildere, men søtt resultat. Sjokoladen var mer tydelig, og en syrlig ettersmak kom sterkere fram etterhvert som brygget stod.  Jordbærsmaken var tilstede, men i en mildere grad. Den vil nok bli sterkere om bryggetiden økes til 3 minutter, slik som ved brygg to på woodnecken. Munnfølelsen var nå mye lettere enn ved Woodnecken, enkelte smaker var nå svakere, mens andre var nyanser var mye mer fremtredende.

Oppsummering:
Black Coffee er en kaffe som tar navnet sitt på alvor. De har gjennomført konseptet nå i 6 utgaver og denne utgaven skuffer heller ikke. En svært fruktig og “blodrød” kaffe, det var mye røde bær i denne - akkurat slik de lovet på smaksbeskrivelsen. En skikkelig høstkaffe til de mørke kveldene!

En god brygger er også noe man må ha til denne kaffen. Woodneck er absolutt å anbefale. Den trakk fram svært gode smaksnyanser, noe som gjorde kaffen litt "tykkere" i smaken. Bra til en kaffe som skal nytes helt svart!

Linker og slikt:
Black Coffee S&H
Woodneck Kaffabutikk Square Mile
Video om hvordan brygge på Woodneck

Denne uken har gitt oss en ny norsk superbutikk for kaffe på nett, et nytt abonnement i samme gate som MistoBox, en ny smak fra Costa Rica og en enkeltmannspakke for de gangene man ikke orker ta med kaffekvern og bønner på tur (eller bare føler seg litt lat). Med andre ord en aldeles fantastisk uke å være kaffefryder :-)

Tirsdag åpnet kaffemegleren.no de virtuelle dørene til sin butikk. Kaffemegleren er Roger Solem som er en sprudlende kaffemisjonær av hyggeligste slag. Han står bak Facebooksiden (God) Kaffe en menneskerett som de siste årene har spredt kaffeglede til følgerene sine. Det har vært konkurranser, informasjon, tips og småprat om det meste innen kaffe.
For en kort stund siden startet han arbeidet med kaffemegleren i samme ånd. Resultatet har blitt veldig bra.
På et og samme sted får du nå tak i kaffe fra Jacobsen & Svart, Jacu Coffee Roastery, KAFFA, Lippe, Solberg & Hansen og Trondheim kaffebrenneri. I tillegg har han avtaler på utstyrssiden med Clean Drop, KAFFA butikk, Kaffikaze, Solberg & Hansen og Wilfa. Bryggeutstyret som selges spenner over Aeropress, CCD, Chemex, Hario og Kalita i tillegg til Wilfas maskiner SVART og Presisjon. Det er også kverner, renseutstyr og uunnværlig kaffegeekstæsj som "A-Z Coffee".
Det meste av dette har man kunnet skaffe seg fra ulike norske nettbutikker tidligere, men dette er første gang jeg har sett alt samlet. Det gjør det enklere for min del. Første bestilling fra meg ble ikke uventet et abonnement. Jeg gikk for tre-måneders varianten så får vi se hva som dukker opp i postkassen i november. Vi ønsker Roger lykke til med kaffemegleren.

For et par uker siden oppdaget jeg kaffesmak.no på Twitter. De tilbyr en abonnementsordning som kan minne litt om hva MistoBox driver med. Hver måned blindtester kaffesmak.no kaffe fra ulike norske brennerier. De tre beste sendes ut til abonnentene.
Man kan velge om man vil ha 300, 600 eller 900 gram kaffe pr mnd og abonnement kan tegnes for 1 mnd, 6 mnd eller 12 mnd. Dersom du ikke har egen kvern kan du bestille ferdigmalt kaffe for filter eller presskanne.
Siden jeg allerede har en skokk med abonnementer bestilte jeg en måned av det minste fra kaffesmak.no for å se hva det innebar.
Tidligere denne uken kom 3 poser på 100 gram hver dumpende ned i postkassen. Hver pose inneholdt det meste av informasjon en kaffeelsker behøver og de var brent for 3 - 7 dager siden. Det er helt innenfor ferskt nok for min del.
Bønnene som kom denne måneden var to stk fra KAFFA og en fra Jacobsen & Svart. Jeg har ikke hatt tid til å smake på disse ennå, men siden brenneriene og bønnene for min del er "gamle kjente" vet jeg at beskrivelsen på pakkene holder ord.

Heleanna fra KAFFA, Tradisjonelle etiopiske arter, Yirgacheffe
Frisk og floral aroma, med tydelige assosiasjoner til modne jordbær. Smak av røde bær og kompott, syrefrisk og søt på samme tid. Leskende smak, saftig munnfølelse.

Gigante fra KAFFA, Caturra, Huila Colombia
Feit og søt aroma. Bløt syrlighet og sødme som fra tørket frukt og kakao. Fyldighet som fra mørk sjokolade, klar og ren ettersmak.

El Cedral fra Jacobsen & Svart, Pacas, Honduras
Kompleks aroma og smak med hint av florale toner.
Fruktig og bæraktig med lang finish.

Hyggelig første møte med kaffesmak. De opplyser også på nettsiden sin at dersom du kunne tenke deg å delta på prøvesmakingen kan du ta kontakt på e-post.

Åtte smaker av Costa Rica, det herlige konseptet fra Solberg & Hansen, har kommet to smaker videre i serien. Vi skrev ganske grundig om den første, Genesis, i en tidligere posting. De påfølgende har også holdt ypperlig kvalitet.

I forrige uke kom Granitos de Altura. Det var en nydelig kaffe av den fyldige varianten. Rund og fin med litt modne moreller og sjokolade/kakao. Bønnene i den kaffen var våtforedlet rød catuai. Catuai er en hybrid av Mundo Novo og Caturra. Mundo Novo er igjen en hybrid av Bourbon og Typica. Caturra er en mutasjon av Bourbon. Så dette er en skikkelig gatemiks av en bønneart.

Ukens kaffe i serien er Web Seed. Denne er av det friskere slaget og her er det langt mer frukt og bær å spore. Bærtørket caturra er utgangspunktet for denne kaffen.

Dette fortsetter å være et av de morsomste og lærerike konseptene i år. Dessverre så er det et begrenset opplag på serien for dette burde flere fått tatt del i. Neste uke slippes Santa Rosa og det er en våtforedlet caturra. Hauk rundt et av utsalgsstedene som har serien, kjøp et eksemplar og del med en venn eller tre.

Siste kaffeopplevelse denne uken ble levert av Bjørk og var en enkeltmannspakke med kaffe.
Det er en flat og fin pakke som innholder 12 gram malt kaffe i et papirfilter. Det settes direkte på kruset og så tømmes 2 dl vann over. Ikke så ulikt Kalita Kantan Drip vi har skrevet om tidligere, men med ferdig kaffe. Man trenger mao kun å få tak i 2 dl varmt vann dersom dette skal brukes som reiseløsning.
I dag tilbys pakken i tre ulike varianter. La Independencia, Muchagara Peaberry og Wote Yirgacheffe. Utvalget av kaffe vil variere etter sesong.
Jeg fikk tilsendt Wote og brygget den til frokost i dag. Jeg startet med 30 sekunder bloom på 24 gram vann. Deretter tømte jeg ca 30 gram vann med jevne mellomrom. Endte med en total bryggetid rundt 03:30. Kaffen smakte helt utmerket. Syrlighet med preg av grønt eple som følges opp av plomme og sjokolade.

Jeg synes dette var en super løsning for de gangene jeg ikke gidder å dra med meg kvern og bønner på tur. Jeg savnet brennedato på pakken, men det var alt jeg hadde og utsette på den. Det kan også være verdt å merke seg at filteret henger dypt ned i kruset så du trenger et litt dypt et for å få plass til 2 dl vann. Man kan også få kjøpt kaffen fra Bjørk i vanlige pakker på 250 gram om de skulle falle i smak. De tilbyr også 3 måneders kaffeabonnement.

Puh, det var høydepunktene fra denne kaffeuken :-)

Linker og slikt

Kaffemegeleren.no
Kaffesmak.no
Solberg & Hansen
Kaffevarianter på Wikipedia
Bjørk

Bryggeredskap: Kinto

Bryggerredskap: Phin og Ca-Phe-Sũa - Vietnamesisk kaffe

Kaffeabonnement: Jacobsen & Svart - Entusiast

Livstegn fra redaksjonen

Mile High Aeropress Club og Panama Los Lajones Natural - Supreme Roastworks

Kaffefest 2013

Supreme Roastworks - Nekisse

Hvordan lage god kaffe med Nespresso?

Kaffelaboratoriet: make coffee, not war

En ny bryggedings: Impress Coffee Brewer

Vietnamesisk iskaffe med norsk vri

Satans god iskaffe

Hvordan lage iskaffe - Del 1: Icebrew metoden

Eksperiment: lag enda bedre kaffe... med tesil?

Hvordan lage iskaffe- Del 2: Cold Brew metoden

En sommer er over

Kaffeabonnement: MistoBox

8 smaker av Costa Rica

Black Coffee Vol.6 & Woodneck!

Ny nettbutikk, ny smak, nytt abonnement og nytt reisefølge