Jeg hadde tenkt å ønske deg en riktig god sommer før den satte i gang, men slik gikk det ikke. Hadde et håp om at jeg skulle rekke en anmeldelse til, eller gjennomgang av et nytt bryggeredskap, men plutselig var det sommerferie og borte var jeg.
Dette blir en oppsummeringspost som inneholder brygging på reiseføtter, blindcupping av kaffe fra Kenya og testing av bryggemetoder.
![]()
Jeg var såvidt innom Kalita Kantan Drip før ferien og disse ble brukt flittig i hele sommer. I tillegg hadde jeg med en zero håndbrygger. Den er ganske grei fordi den er forholdsvis tilgivende på bryggemetode, lett å rengjøre og den kan lage større porsjoner om nødvendig.
Zero benytter vanlig størrelse 4 papirfilter og passer fint for brygging av alt fra et par kopper til nesten en liter. Skal forsøke å lage en egen video på den under bryggemetoder overskriften i løpet av høsten.
Hario mini har vært fast reisekvern ganske lenge. I sommer ble den erstattet en en Porlex.
Disse håndkvernene er på mange måter like. Begge rommer ca 30 gram bønner. Kvernverket er mye det samme. Håndtaket er løst og kan tas av så de tar lite plass i bagasjen.
Porlexen er smalere og dermed, etter min mening, bedre å holde. Den virker mer solid og føltes ganske enkelt bedre å bruke. Ved et par anledninger i ferien kvernet jeg 65 gram kaffe for å brygge en liter. Man måtte gjøre det i to omganger, men likevel gikk det forbausende lett.
Det har vært et par fine måneder for oss som liker kaffe fra Kenya. Ferske bønner har dukket opp hos den ene etter den andre. Jeg fikk omsider samlet opp en del ulike og tok en blindcupping for å finne ut hvilken jeg likte best. Deltagerene var Kapsokisio og Tekangu fra Tim Wendelboe, Ngunguru og Gatomboya fra KAFFA og Mukurwe fra Jacu Coffee Roastery. Da jeg gjennomførte cupingen hadde jeg ikke fått tak i Muchoki fra Solberg & Hansen. Den kom i hus noe senere, men jeg tar den med i omtalen likevel. Når man ikke vet hva man smaker, rent utover at det er kaffe fra Kenya får man konsentrert seg helt og fullt om smaking uten å bli "forvirret" av smaksbeskrivelsen på pakken eller forventninger til leverandør. Dette var for min del sommerens vakreste eventyr. Samtlige kaffer var skikkelig gode og anbefales sterkt. Under cuppingen endte jeg til slutt opp med å like kaffe nr 5 best, med nr 2 på andre plass. De andre la jeg på en delt 3. Da jeg fikk avslørt svarene viste det seg at jeg hadde satt kaffen fra Jacu som vinner. Veldig sterkt av noen som startet i 2011. Andreplassen gikk til årets Tekangu fra Tim Wendelboe.
Når jeg kjørte nesten samme test i brygget utgave, var vinneren Gatomboya fra KAFFA med Solberg & Hansens Muchoki på andre plass. Også her måtte jeg legge de andre på en delt tredjeplass.
Sommeren har også gitt plass til en del testing og leking med bryggemetoder. Først ble det en del varianter på Aeropressen. Ingri M. Johnsens sølvvinnende metode fra årets mesterskap er fortsatt upåklagelig. I tillegg ble jeg etterhvert ganske fornøyd med min egenutviklede variant: French Aeropress. Navnet er avledet av French Press, altså presskanne. Metoden er enkel: Dosér og kvern kaffe som man gjør for presskanne. Forvarm Aeropressen, bruk oppned varianten. Fyll i kaffe og litt vann, bloom i 30 sekunder. Fyll i resten av vannet. Vent til 03:30, snu aeropressen, press sakte og stopp like før pffffttt. Totaltiden skal være 4 min. Enkelt, fyldig og deilig.
Sommerens andre bryggemetodeforskerprosjekt ble gjort på Hario V60. Jeg må innrømme at min V60 har stått mye i skapet den senere tiden. Blir som regel til at jeg tar en Chemex eller Kalita Wave. Men, årets verdenmester i kaffebrygging, Matt Perger, postet en V60 video som trollbandt meg. Den var utrolig lekker å se på samtidig som den inneholdt masse som man i utgangspunktet skulle tro var vanskelig å reprodusere. Det var røring og dunking og i det hele tatt.
Jeg testet masse ulike kverningsgrader og annet før jeg til sist fikk det til. Denne metoden er rent gull. Utrolig deilig kaffe. Jeg endte opp med å kverne ørlitegrann grovere enn jeg vanligvis gjør for V60. Det vil si at jeg bruker 32 mot 30 til vanlig på en Rancilio Rocky. Røre som en banditt er også viktig for at denne skal funke. Dunket tar jeg på 01:30. Se videoen og tren til den sitter. Dette er en metode verdt å beherske. Det er også verdt å få med seg finalebryggingen til Matt Perger i årets mesterskap.
Da er en ny sesong åpnet på kaffefryd. Har som mål å ha minst en post, aller helst to pr uke. Vi sees.
Linker og slikt
Kalita Kantan Drip
Hario Mini håndkvern
Porlex håndkvern
Kapsokisio fra Tim Wendelboe
Tekangu fra Tim Wendelboe
Gatomboya fra KAFFA
Mukurwe fra Jacu Coffee Roastery
Muchoki fra Solberg & Hansen
Ingri M Johnsens metode for Aeropress
Aeropress
V60
Matt Perger brygger V60
Matt Pergers finalepresentasjon
Dette blir en oppsummeringspost som inneholder brygging på reiseføtter, blindcupping av kaffe fra Kenya og testing av bryggemetoder.

Jeg var såvidt innom Kalita Kantan Drip før ferien og disse ble brukt flittig i hele sommer. I tillegg hadde jeg med en zero håndbrygger. Den er ganske grei fordi den er forholdsvis tilgivende på bryggemetode, lett å rengjøre og den kan lage større porsjoner om nødvendig.
Zero benytter vanlig størrelse 4 papirfilter og passer fint for brygging av alt fra et par kopper til nesten en liter. Skal forsøke å lage en egen video på den under bryggemetoder overskriften i løpet av høsten.
Hario mini har vært fast reisekvern ganske lenge. I sommer ble den erstattet en en Porlex.
Disse håndkvernene er på mange måter like. Begge rommer ca 30 gram bønner. Kvernverket er mye det samme. Håndtaket er løst og kan tas av så de tar lite plass i bagasjen.
Porlexen er smalere og dermed, etter min mening, bedre å holde. Den virker mer solid og føltes ganske enkelt bedre å bruke. Ved et par anledninger i ferien kvernet jeg 65 gram kaffe for å brygge en liter. Man måtte gjøre det i to omganger, men likevel gikk det forbausende lett.
Det har vært et par fine måneder for oss som liker kaffe fra Kenya. Ferske bønner har dukket opp hos den ene etter den andre. Jeg fikk omsider samlet opp en del ulike og tok en blindcupping for å finne ut hvilken jeg likte best. Deltagerene var Kapsokisio og Tekangu fra Tim Wendelboe, Ngunguru og Gatomboya fra KAFFA og Mukurwe fra Jacu Coffee Roastery. Da jeg gjennomførte cupingen hadde jeg ikke fått tak i Muchoki fra Solberg & Hansen. Den kom i hus noe senere, men jeg tar den med i omtalen likevel. Når man ikke vet hva man smaker, rent utover at det er kaffe fra Kenya får man konsentrert seg helt og fullt om smaking uten å bli "forvirret" av smaksbeskrivelsen på pakken eller forventninger til leverandør. Dette var for min del sommerens vakreste eventyr. Samtlige kaffer var skikkelig gode og anbefales sterkt. Under cuppingen endte jeg til slutt opp med å like kaffe nr 5 best, med nr 2 på andre plass. De andre la jeg på en delt 3. Da jeg fikk avslørt svarene viste det seg at jeg hadde satt kaffen fra Jacu som vinner. Veldig sterkt av noen som startet i 2011. Andreplassen gikk til årets Tekangu fra Tim Wendelboe.
Når jeg kjørte nesten samme test i brygget utgave, var vinneren Gatomboya fra KAFFA med Solberg & Hansens Muchoki på andre plass. Også her måtte jeg legge de andre på en delt tredjeplass.
Sommeren har også gitt plass til en del testing og leking med bryggemetoder. Først ble det en del varianter på Aeropressen. Ingri M. Johnsens sølvvinnende metode fra årets mesterskap er fortsatt upåklagelig. I tillegg ble jeg etterhvert ganske fornøyd med min egenutviklede variant: French Aeropress. Navnet er avledet av French Press, altså presskanne. Metoden er enkel: Dosér og kvern kaffe som man gjør for presskanne. Forvarm Aeropressen, bruk oppned varianten. Fyll i kaffe og litt vann, bloom i 30 sekunder. Fyll i resten av vannet. Vent til 03:30, snu aeropressen, press sakte og stopp like før pffffttt. Totaltiden skal være 4 min. Enkelt, fyldig og deilig.
Sommerens andre bryggemetodeforskerprosjekt ble gjort på Hario V60. Jeg må innrømme at min V60 har stått mye i skapet den senere tiden. Blir som regel til at jeg tar en Chemex eller Kalita Wave. Men, årets verdenmester i kaffebrygging, Matt Perger, postet en V60 video som trollbandt meg. Den var utrolig lekker å se på samtidig som den inneholdt masse som man i utgangspunktet skulle tro var vanskelig å reprodusere. Det var røring og dunking og i det hele tatt.
Jeg testet masse ulike kverningsgrader og annet før jeg til sist fikk det til. Denne metoden er rent gull. Utrolig deilig kaffe. Jeg endte opp med å kverne ørlitegrann grovere enn jeg vanligvis gjør for V60. Det vil si at jeg bruker 32 mot 30 til vanlig på en Rancilio Rocky. Røre som en banditt er også viktig for at denne skal funke. Dunket tar jeg på 01:30. Se videoen og tren til den sitter. Dette er en metode verdt å beherske. Det er også verdt å få med seg finalebryggingen til Matt Perger i årets mesterskap.
Da er en ny sesong åpnet på kaffefryd. Har som mål å ha minst en post, aller helst to pr uke. Vi sees.
Linker og slikt
Kalita Kantan Drip
Hario Mini håndkvern
Porlex håndkvern
Kapsokisio fra Tim Wendelboe
Tekangu fra Tim Wendelboe
Gatomboya fra KAFFA
Mukurwe fra Jacu Coffee Roastery
Muchoki fra Solberg & Hansen
Ingri M Johnsens metode for Aeropress
Aeropress
V60
Matt Perger brygger V60
Matt Pergers finalepresentasjon