Kaffefryd

Kan ikke bryte nyttårsforsettet med en post i uken etter knappe syv dager, så her er litt av det jeg har fått med meg på kaffefronten den siste tiden.

Matt Perger er en av mine store helter. Denne uken åpent han opp sin egen nettside på adressen www.mattperger.com Siden blir presentert som stedet for tanker, eksperimenter, informasjon og teknikker for kaffemennesker. Perger har andre og tredje plass fra world barista championship i 2013 og 2011 på samvittigheten, men det er var med seieren i World Brewers cup 2012 jeg ble oppmerksom på ham.
I etterkant ble det lagt ut en video på vimeo som viste V60-metoden han brukte. Det ble min absolutte favorittmetode som jeg bruker den dag i dag. Dessverre forsvant denne videoen fra Vimeo, men i forbindelse med åpningen av nettstedet er den nå lagt ut på YouTube. Ta en kikk på den, det er vel anvendte 2 miutter og 38 sekunder. Bruker du din Google-Fu riktig finner du også flere videoer fra konkuransepresentasjonene hans. Også de er svært severdige.

Solberg & Hansen har sluppet en ny kaffe i sin Black Coffee serie. Nå har de kommet til Vol. 7 og er med det tilbake i Etiopa, nærmere bestemt kooperativet Chelba. Der var de også i Volume 5 og det var en nydelig kaffe. Med unntak av Vol 2 har jeg vært svært begeistret for alle i Black Coffee serien. Dette er konseptkaffe på sitt beste. Tøff innpakning, designet av Anti og illustrasjon av Luca Zan. Det finnes t-skjorter, bærenett og andre effekter. Solberg & Hansen sier den er inspirert av både den norske sortmetallkulturen og tradisjonen for sort kaffe.
Vol. 7 er fyllt mer vaskede Heirloom bønner som har vokst opp rundt 1800 - 2000 meter over havet i Yirgacheffe, Etiopia. Smaksbeskrivelsen er "Åpenbare toner av modne jordbær, plomme og sjokolade. Søt fruktighet også i smaksbildet. Jordbær, blå plommer og blåbær. Kaffen oppleves fyldig og rik med en lang og søt ettersmak."
Du finner Black Coffee Vol 7. på steder de selger kaffe fra Solberg & Hansen og skulle du ikke være i nærheten av slike butikker har den også dukket opp i hyllene til nettbutikken Kaffemegleren.

Siden vi først er inne på nye kaffeutgivelser: Square Mile Coffee Roasters kom ut med to nye i dag. En for filter og en for espresso. Naturlig prosesserte heirloom-bønner er ingrediensen i espressoen som har fått navnet Kochere. Det er navnet på vaskestasjonen som ligger i Gedeo regionen i Etiopia. Smaksbeskrivelsen er som følger: "Upfront you’ll find super sweet strawberries with notes of blackcurrants and blueberries. In the finish there’s a lovely cherry cola sweetness and this is all tied together by a full bodied mouthfeel."
Filterkaffen deres kommer fra Brasil og heter Ambiental Fortaleza. Den er også naturlig prosessert og består av en bønneblanding med rød catuai, rød icato og mundo novo. De har vokst opp i Mococa distriktet og lover "loads of milk chocolate and a rich, caramel sweetness. It has a melted toffee-like mouthfeel and a nougaty finish".

Helt til sist i ukens kaffedrypp tar jeg med en hendelse som skal finne sted 19. februar. Det er egentlig en helt fantastisk idé: Mann mot maskin. Nicholas Cho skal bruke håndbryggeren Kalita Wave og kjempe mot Khristian Bombeck som skal brygge på sin egen oppfinnelse Steampunk Brewer.
Kalita Wave er en gammel favoritt her hos kaffefryd og Nick Cho har mye av skylden for det med sin nydelige introduksjonsvideo. Han fulgte opp et år senere med en langt mer intens video om brygging på Kalita Wave. Sistnevnte er gull verdt om du vil vite mer om hva som skjer under hele bryggeprosessen og hvorfor man gjør som man gjør.
Steampunk brewer kan best beskrives om en miks av presskanne og siphon. I denne videoen forklarer Bombeck mer om hva som er idéen bak. Jeg håper virkelig noen filmer matchen og gjør videoen tilgjengelig i ettertid. Du kan lese mer om det hele på siden til Alpha Dominche. Plakaten for arrangementet er grunn god nok til å lese artikkelen forresten. Legendarisk!

Det var første "Kaffedrypp". Et litt annerledes format enn hva vi pleier å ha, men håper det faller i smak. Nå skal jeg brygge meg en kopp kaffe. Selv om jeg etter denne artikkelen har lyst til å bruke både V60 og Kalita Wave går jeg nok for Kinto... og en solid kaffe fra Brasil. Ha en riktig god helg :-)

Alt er duket for en ny runde med kaffedrypp fra uken som har gått.
Denne gang blir det litt om kaffe og litt om bryggemetoder.

Jeg jobber med en artikkel som skal hete "Bryggemetoder for late dager". Poenget er å finne bryggemetoder som gir best mulig resultat med minst mulig innsats. I tillegg skal de helst være så idiotsikre at det blir perfekt resultat hver gang. Ting begynner å ta form, men fortsatt litt finpuss før den slippes løs. I den sammenheng snoker jeg mye rundt på andre bryggemetoder og denne uken fikk jeg se en som virkelig inspirerte. De regionale mesterskapene i Brewers cup er i full gang i USA. Vinneren av North East finalen ble Todd Carmichael. Han er grunnlegger og innkjøper for La Colombe i tillegg til at han er proglamleder for Travel Channels "Dangerous Grounds". Programlederollen har gitt ham masse hard kritikk og direkte latterliggjøring, men det kan du google selv. I Brewers cup stilte han med en bryggemetode han kalte "Polished Immersion – Suspended Double Filtration".
I korte trekk tar han 13,5 gram kaffe i en cuppingskål og tilsetter 210 gram vann som holder 96 grader.
Etter 3 minutter og 30 sekunder tømmer han dette over i en chemex hvor han har plassert først et metallfilter fra Able og deretter et vanlig chemexfilter som han har "bygget" ut fra kantene med glass-stenger. Kanskje så langt fra late-dager brygging man kan komme, men jeg synes det er fascinerende likevel. Les intervjuet Sprudge gjorde med Todd Carmichael her og se videoen rett nedenfor :-)
Det har blitt litt forskjellige typer kaffe de siste syv dagene også. Jeg har endelig fått smakt på Black Coffee Vol. 7 som ble nevnt i forrige kaffedrypp. Den svarte til forventningene og ga både jordbær, plomme og sjokolade i koppen. Se ikke bort fra at vi tar en grundigere gjennomgang av den senere.

Ellers har de blitt to ulike typer fra Kenya denne uken. Begge anbefales varmt.
Gaturiri AA er brent av Lippe. For meg er den en "klassisk" Lippe. Av en eller annen grunn så assosierer jeg kaffe fra Lippe med Kenya, plomme og nype. Gaturiri har alt det til fulle. Bønnene er SL28 og SL34 som har vokst seg til på 1700-1800 moh i Nyeri-distriktet. En fruktig og fin kaffe som passet ekstra godt etter at jeg hadde tilbragt et knapt døgn på et sted med laber tilgang på deilig kaffe.

Den andre kaffen heter Gatomboya og kommer fra Jacu Coffee Roastery. Gatomboya er navnet på en vaskestasjon/kaffemølle i Nyeri-distriktet. Sommeren 2012 var jeg aldeles tussete etter en kaffe fra KAFFA som også het Gatomboya. Denne galskapen delte jeg med Vivi fra Kaffe og kake og vi var nær ved å erklære unntakstilstand da det ble tomt for denne kaffen.
For noen uker siden oppdaget Vivi at det fantes en kaffe som het Gatomboya hos Jacu. Hun kjøpte den selvsagt og sendte en del av bønnene til meg. Jeg drikker en nybrygget kopp av den nå og den er aldeles nydelig. Nykvernet lukter det sjokolade, krydder og litt frukt av godsakene. Brygget er den frisk og full av frukt og bær. Litt plomme, litt solbær og mye annet nams.

Tar til slutt med at Kaffelaboratoriet debuterte som hjemmebrenner av kaffe i helgen. Han har sagt ja til å gjesteblogge om opplevelsen om et par uker. Det blir del 1 av totalt 3 planlagte artikler om hjemmebrenning av kaffe..

Det var ukens kaffedrypp, på gjensyn :-)

Linker og slikt
Sprudge intervjuet med Todd Carmichael
Video av Todd Carmichaels bryggemetode
Solberg & Hansen - Black Coffee Vol 7 hos Kaffemegleren
Lippe - Gaturiri hos Kaffemegleren
Jacu Coffee Roastery - Gatomboya hos Kaffemegleren
Kaffelaboratoriets hjemmebrenning

En uke er over, kaffe og espresso har blitt testet, en ny kaffepodcast er lansert og vi tar med litt kaffedrypp over ting som som snart kommer til å skje

Black Coffee vol 7 og Chelba Espresso
Black coffee har kommet til Vol 7, denne gangen en frisk etiopier som igjen lover røde fruktige smaker. Kaffen kommer denne gangen fra Chelba Coop, Etiopia. Kaffebønnene er av typen Heirloom, og kommer i bærtørket utgave.
Ved siden av dette finner man og en espresso-utgave fra Chelba. Samme bønnetype, samme kaffegård, men brent for espresso.
Vi har fått tak i begge og tester med både cupping og brygging

Cupping
12g kaffe, 200g vann
Starer som normalt ved cupping å først lukte på hele bønner, kverna bønner, våt kaffe og så smak.
Black Coffee
Søt lukt av modne jordbær, grenser mot markjordbær. Mild og fruktig, søt lukt.
I smak så var den ren, litt plomme, mye jordbær, søt og lys.
Chelba
Første som slår mot nesa er en sterk søt lukt av røde frukter. Etter kvern så blir denne forsterket, men likevel mye mørkere lukt enn Black Coffee utgaven. Av smaker så vil jeg trekke frem brunt sukker, mørke modne jordbær - en skikkelig fyldig smak.

Man kan kjenne at disse bønnene kommer fra samme gård. Smaken var ganske lik hverandre, men espresso utgaven var sterkere på smak. Den var og noe mørkere brent - uten at det var negativt. Kaffen måtte også brygges. Først tester jeg den på V60, deretter på en Rancilio Silvia for å brygge espresso.

V60-01
12g kaffe, 200g vann, 45sek bloom og total bryggetid 2:30.
Black Coffee var et sødt og mildt brygg. Mye rødt, med smaker som trakk mot mild jordbær, plommer. Et fruktig og søtt brygg som var leskende. En lett munnfølelse også!
Chelba derimot gikk mot mer mørkere bær, tobakk og mørkt sukker. En fløteaktig munnfølelse som la igjen mye smak!

Espresso
19g kaffe, dobbel shot, 21sek
Black Coffee gav her et brygg som hadde en intens fruktig forsmak, litt syrlig på tunga og anelse bitterhet i ettersmaken - som igjen gikk over i sjokolade. En lett munnfølelse.
Chelba gav noe helt annet. Fruktig rød, intens hele veien - ikke bare i forsmaken. Kraftig smak som samtidig var myk, søt og fyllte hele munnen.

Knallgod kaffe og espresso, men samtidig - de passer best til det de skal. Black Coffee passer best som en kaffedrikk etter min smak, mens Chelba espresso passet nettopp best til espresso med eller uten melk. Overraskende sterk rød smak også etter at melk er steama og blada inn!
Anbefales til sitt bruk!

Allatiderskaffepodcast

En ting er å drikke kaffe, en annen er å lese om kaffe, men har du noen gang hørt på folk prate om kaffe?
Nå har det kommet en kaffepodcast, laget av to godt kvallifiserte svenske kaffebryggere: Max som jobber på Johan & Nystrøm, og Tobias som er en av sveriges beste cupper og med i Sveriges Baristalandslag. Sammen har de lansert Allatiderskaffepodcast.

Denne podcasten skal ta for seg alt fra løst og fast om kaffe. Her kommer vi til å høre om kafeer, bryggetips, hva som er i koppen i dag, geisha fra Panama - kaffens champagne, gode kaffesteder og ikke minst hvor kan du finne beste Kebab i Stockholm. De trekker og inn eksterne til intervju, i første pod deltar Mattias Baggström som forteller om sin kaffebakgrunn i Bankok og veien til Barista-coach på Espresso House.
Litt preview kom og, for nå er det snart nytt mesterskap i Sverige hvor Max deltar på cupping. Neste pod kommer da til å handle om dette mesterskapet med mer.

En bra podcast med mye tips om brenneriene i Stockholm, noe svak lyd til tider men vi håper dette kommer seg! Har forventninger til fortsettelsen, da de vil trekke fram bryggtips, kaffeanmeldelser med mer. Nyeste episoden er nå lansert, den bærer tittelen "Roadtrip och rikets bästa Barista".

For info, følg deres instakonto på Allatiderskaffe eller last ned podden via Itunes. Se og allatiderskaffe.wordpress.com.

Kaffedrypp
Regionsmesterskap
Om ikke lenge dannes et nytt baristalandslag, men i forkant av dette holdes det Regionsmesterskap rundt om i Norge. I Oslo skjer dette i Mathallen den 13.februar, mens oversikten for resten av landet finner du under linker og slikt!

Det har vært stor pågang for RM på landsbasis. I Oslo er det allerede fullbooket, så om man møter opp på Mathallen vil man se mye god kaffekunnskap i praksis!
Finalen blir under kaffefesten på Jovialen Kaffebar i drammen, i April.

Ha en flott uke, og nyt god kaffe!

Linker og slikt:
Black Coffee og Chelba fra Kaffemegleren
Alletiderskaffepodcast på Itunes og her
Regionsmesterskaps oversikt
Lippe søker kaffeentusiast

Før du kan nye kaffe i koppen må den brennes. I Norge er vi bortskjemte med mange gode kaffebrennerier, men hva med å prøve selv? Det blir en del artikler om hjemmebrenning av kaffe i løpet av dette året. Vi starter starter med en av de enkleste formene man prøve på egenhånd: Stekeovn. Gjesteblogger er Øystein Tangen Berntsen (Kaffelaboratoriet) som starter med et godt spørsmål:

Hjemmebrenning av kaffe: hvor vellykket kan det bli?

Om du tilhører gruppen av folk som er over middels interessert i kaffe vil spørsmålet på ett
eller annet tidspunkt dukke opp: hadde det ikke vært gøy å brenne sine egne kaffebønner?
Svaret på dette er selvsagt ja – klart det er gøy. Men blir det godt? Vel, akkurat det skal vi
komme tilbake til senere.

Brenning av kaffebønner ansees for å være en kunstart det tar tid å beherske fullt ut. For
hundre år siden var det slett ikke uvanlig å brenne sin egen kaffe, men etter hvert ble
det mer og mer vanlig å kjøpe den ferdig brent. Mye av den smaken du kjenner i koppen
har med selve råvaren å gjøre. Samtidig avhenger mye av brenningen og selvsagt også av
bryggingen. En kaffebrenner kan skape vidunderlige produkter av gode råvarer, men kan
også ødelegge det hele ved å brenne bønnene feil. Å forvandle grønne bønner til brune kan
alle få til, men det krever rett utstyr, kunnskap og erfaring å trylle frem den rette smaken og
riktige balansen mellom syrlighet, bitterhet og sødme.

Dersom du ønsker å begi deg ut på dette prosjektet hjemme så har du et par alternativer
å velge mellom. Det finnes noen hjemmebrennere på markedet. Det aller rimeliste
alternativet er popkornmaskiner, men disse har sine svakheter. En vesentlig bedre løsning
er en profesjonell maskin av typen Behmor 1600 som ved litt øvelse visstnok skal gi deg et
ok resultat. Den kan bli din for om lag tre tusen kroner. Jeg eier ingen slike maskiner så jeg
bestemte meg for den aller enkleste løsningen; stekeovnsmetoden.

Internett er jo en herlig informasjonskilde og etter noen raske søk, kombinert med noen
gode råd fra min twittervenn @zrrrzzt følte jeg meg klar for oppgaven. Jeg handlet inn
noen grønne bønner hos KAFFA. Etiopiske bærtørkede bønner fra Heleanna plukket i
Kochereområdet i Yirgacheffe.

Brenningen

Jeg startet med å sette ovnen på 230 grader. Det er særlig viktig å ikke benytte varmluft,
da det etter hvert blir en del ”bøss” fra bønnene som ved varmluft vill sveve omkring inne i
ovnen. Jeg benyttet 100g bønner rett på et stekebrett uten papir. Jeg spredte bønnene godt
utover brettet og satt det inn i ovnen. Her må du følge nøye med for på dette tidspunktet
skjer ting raskt. Mitt mål var å ta bønnene ut rett etter ”first crack”. Lytt nøye underveis.
Jeg tok ut brettet etter nøyaktig 6 minutter, helte bønnene umiddelbart over på et
kaldt brett og startet å ”føne” dem med kald luft fra en passe avansert hårføner. Dette
resulterte i at jeg fikk ”flass” eller såkalt chaff utover hele kjøkkenet. Sørg derfor for å ha en
støvsuger lett tilgjengelig. Det kan også være en fordel å ha god ventilering da det blir noe
røykutvikling. Sett på avtrekksviften over komfyren, og hvis du er redd for at røkvarsleren
skal begynne å bråke så lukk alle dører inn til kjøkkenet.

Brygging og testing

Fem døgn etter brenningen var det dags for testing av herligheten. Personlig er jeg stor fan
av veldig nybrent kaffe. Ofte brygger jeg bønner bare to-tre dager etter brenning, men de
som har greie på det mener dette er noe tidlig og anbefaler +/- 10 dager etter brenning. For
å ha noe å sammenligne med så brygget jeg også eksakt samme type bønner som var brent
av KAFFA om lag en måned tidligere.

Noen fakta for de spesielt interesserte: Jeg benyttet Aeropress til brygging. 17g kaffe
til 260g Maridalsvann. 60 sekunder bryggetid. Kvernet på Wilfa CGR-1 ”litt finere enn
filtermalt”, veid opp på Hario vekt. 92 grader bryggetemperatur i forvarmet Aeropress.
Smakstemperatur 45 grader.

Soundtrack for dagen var for øvrig Tommy Tokyos ”We Blister and We Bleed”, en skive som i
følge en av landets store aviser låter mer Neil Young enn Neil Young selv. Jeg er enig – dette
er nydelige saker.

Jeg bestemte meg først for å smake på brygget fra bønner brent av KAFFA. De er tross alt
proffe folk og det er liten tvil om at de har det mest elegante brygget. Jeg startet med å
lukte på herligheten. Og dette med luktesansen er en finurlig sak. Ingen av de andre sansene
kan transportere deg så raskt tilbake til gamle minner som den. Et dypt drag inn av dette
brygget tok meg raskt ti år tilbake i tid til en problemfri og solfylt formiddag på Skottlands
vestkyst, nærmere bestemt øya Isle of Islay. Enda nærmere bestemt brakte duften meg
tilbake til Ardbeg distillery – etter min mening verdens aller beste produsent av single malt
whisky. Kaffen duftet omtrent som grøpp, det vil si det restkornet som siles av etter mesking
når man lager maltwhisky. Dette er gode minner. Jeg tar en slurk av kaffen. Det er søtt,
skikkelig søtt, men det er også deilige florale toner. Mye sitrus, mye røde bær. Rett og slett
en praktfull kaffe etter min smak.

Så over til eget verk, senere omtalt som makkverk. Bang! Inn i tidsmaskinen igjen. Duften tar
meg igjen tilbake i tid. Til første nyttårsdag en eller annen gang på begynnelsen av åttitallet.
Kameratgjengen hadde stått tidlig opp og i flere timer entusiastisk løpt rundt i nabolaget og
samlet på brukte raketter. Jeg aner ikke hva vi skulle bruke dem til, men husker det var gøy.
Det dufter brent krutt og vått papir. Og tro meg, krutt og papir er ikke det man sikter etter
når man skal brenne etiopiske kaffebønner av beste sort. Det smaker tobakk, hostesaft og
våte nellikspiker.

Men, på tross av grov bønnemisshandling og total mangel på talent; bak all smaken av
kruttlapper og svidd popkorn er det et snev av råvarepreg som minner om KAFFA sin
brenning.

Oppsummering

Det er flere utfordringer med brenning i ovn. Først og fremst er manglende kontroll over
temperatur et problem. Ettersom det er større varme på den ene siden av bønnen (den
siden som har kontakt med stekebrettet) blir brenningen ujevn. Det er dessuten vanskelig
å avkjøle bønnene raskt nok og de fortsetter stekeprosessen etter at du har tatt de ut av
ovnen. Alt fettet som bør være inne i kaffebønnene presser seg ut og legger seg som et lag
utenpå. Dette fettet vil etter kort tid harskne og sørge for ytterligere vond smak i koppen.

Så tilbake til utgangspunktet: er det gøy å brenne egne bønner? Ja, helt klart. Men blir det
god kaffe? Nei, det blir det ikke.
Men om ikke annet blir det en god historie å by på når du inviterer gjester hjem på
egenbrent kaffe.

Linker og slikt
Kaffelaboratoriet
KAFFAbutikk

Menneskeheten slått av maskiner, ekte jediriddere bruker Aeropress, mer kaffebrenning, kaffemagasin og nytt kaffeabonnement. Uke 8 har vært en fin uke å være kaffeinteressert.

Fra Nicholas Chos instagram

19. februar ble kampen mellom menneskeheten, representert av Nick Cho, og maskinene i form av Alpha Dominches Steampunk utkjempet. De fulgte reglene for brewers cup og skulle brygge 5 ulike kaffetyper på 14 minutter. Nick brygget selvsagt på Kalita Wave og gjorde en strålende innsats for de av oss som heier på manuell kaffebrygging. Han vant 3 av de 5 rundene, men dessverre var ikke det nok. Når poengene ble talt opp viste det seg at maskinen vant med 1 knepent poeng.
Det var en utmerket idé til konkurranse og det var gøy å følge med på de ulike feedene på Twitter og Instagram under arrangementet.
Vil du lage den beste kaffen hjemme hos deg selv må du ut med drøye 90 000 kr for en av Alpha Dominches Steampunkmaskiner. En Kalita Wave ligger rundt 300 kr.

Forrige uke hadde vi en artikkel hvor Øystein Tangen Berntsen beskrev sine opplevelse rundt hjemmebrenning av kaffe. Han benyttet stekeovn og ble ikke umiddelbart frelst av resultatet. Etter artikkelen ble vi tipset om at man også kan brenne selv i stekepanne eller wok. Det har vi ikke testet før, så det blir neste artikkel i hjemmebrenningserien. Ut fra det jeg har sett av videoer ryker dette noe helt fantastisk, så jeg veter til det blir mildere i været så dører og vinduer kan holdes åpne på vidt gap.

NM i Aeropress

Nå skal det skrives historie! Det aller første Norgesmesterskapet i Aeropress blir virkelighet 22. mars.
Arrangementet holdes i lokalene til Barista School. Det blir maks 18. deltagere og påmeldingene starter 25. februar kl 21:00. Vil du delta sender du en e-post til post@kaffikaze.no
Det legges etterhvert også ut 100 billetter til publikum. Dette blir en helaften :-)
Kaffeekstremistsuperheltene i Kaffikaze er arrangører og har allerede satt sitt umiskjennelige preg på det hele med en fantastisk plakat og en superduper reklamefilm.
For mer info om arrangementet kan du oppsøke Facebooksiden.

Skjermdump fra reklamefilmen

I går dumpet magasinet "Kaffe" ned i postkassen min. Det er et magasin fra Norsk Kaffeinformasjon som kommer ut to ganger i året. Det er gratis og jeg har vanligvis plukket det med meg om jeg har vært på arrangementer eller steder hvor magasinet har vært tilgjengelig. Nå ser det ut til at de er på offensiven og vil distribuere magasinet til flere. Om du sender en e-post til info@kaffe.no med navn og adresse kan du få tilsendt fremtidige utgaver av bladet helt gratis.
I nyeste utgave av Kaffe kan du lese om kaffens reisevei fra den ankommer kaia i Oslo som grønne bønner og ut til butikkene, det er satt av noen sider med tips til de som vurderer en kaffeløsning på kontoret, du blir bedre kjent med Else Cathrine Sørflåten og Simon Nilsson Alteblad som leder hver sin fillial av Kaffebrenneriet og konkurrerer i ulike kaffegrener.
I tillegg er det flere andre kafferelaterte saker man kan lese. Jeg falt veldig for en bitteliten notis nederst på side 45. Der er det noen linjer om kaffefryd.no :-)

Et nytt kaffeabonnement har dukket opp denne uken! Det heter Kaffebox og finnes på http://www.kaffebox.no/ De er såpass sikre på at dette er bra saker så de tilbyr den første måneden gratis.
Dette er et løpende abonnement hvor du trekkes en gang pr mnd for eksempel fra PayPal. Du kan abonnere på filterkaffe eller espresso og få lever 250 gram til 1 kg pr gang. Om du ønsker det så kan filterabonnementet også leveres ferdig kvernet til filtermalt eller presskannemalt.
Ønsker du ikke få levert kaffe hver mnd kan du kjøpe et gaveabonnement til deg selv, det er kun engangslevering. Eller du kan logge deg inn på siden din og sette opp en "leveringsfri" måned.
Brenneriene som oppgis på siden er Tim Wendelboe, Supreme Roastworks, Solberg & Hansen og KAFFA
Neste levering er 3. mars og jeg har selvsagt meldt meg på.

Det var noen av høydepunktene fra kaffeuken som var. God helg :-)

Linker og slikt
Sprudge om Man vs Machine
Kaffikaze.no
NM i Aeropress på Facebook
Reklamefilm for NM i Aeropress
www.kaffe.no
www.kaffebox.no

Wendelbonanza, NM i aeropress og Kenya fortsatt konge. Nok en fin uke i kaffeinteressens tegn oppsummeres.

Tim Wendelboe hviler ikke på laurbærne. I den siste tiden har det fra den kanten kommet ny bok, fullstendig oversikt over hva som er betalt for hvilken kaffe og stadige oppdateringer fra kaffereisene hans på Twitter og Instagram. Men, denne uken har det vært det reneste Wendelbonanza.
Det startet med at han nå tilbyr abonnnement i nettbutikken sin. Tidligere har man stort sett fått bønner fra Tim Wendelboe via andre abonnementer som for eksempel Fuglen filterklubb. Nå kan du tegne et rent Wendelabonnement og få nybrente bønner levert rett i postkassen.
Du kan velge mellom en eller to (ulike) poser kaffe pr mnd. Du kan tegne abonnement for filter, espresso eller en av hver. Lengden på abonnementet er 3, 6 eller 12 mnd. Alle variantene forhåndsbetales ved tegning og prisen ligger på 465,- inkl frakt for 1 pose i 3 mnd til 3 365,- for 2 poser hver mnd i 1 år.
Første onsdag hver måned vil kaffen brennes og sendes ut til abonnentene. Jeg kastet meg på en tre måneders pakke og får kanskje første dose allerede neste helg.

Mer Wendelnytt: På fredag ble alle episodene av web-TVserien "Lag verdens beste kaffe med Tim Wendelboe" lagt ut på www.aftenposten.no/kaffe. Gjennom 12 episoder viser Tim Wendelboe vei og går gjennom utstyr man trenger, hvordan man finner kaffe man liker, espresso, latte art, drinkbasert kaffe og de 3 siste epsiodene foregår i Colombia bl.a. på Finca Tamana.
Episodene varer fra 2 til 5 minutter så i løpet av en knapp time har du kommet deg gjennom alle sammen.
Serien ser bra ut og Tim er en veldig behagelig programleder. Nivået er som i den første boken hans og det betyr kunnskapsrikt og usnobbete. For min egen del likte jeg Colombia-episodene best. Der viser han hvor mye arbeid som ligger bak god kaffe og ikke minst hvilke utfordringer man står foran for å kunne drikke god kaffe også i fremtiden. Wendelboe tenker langsiktig og er en utmerket kaffeambassadør.

Forrige uke skrev vi om NM i Aeropress som skal avholdes 22. mars. Det ble åpnet for påmelding 25. februar og de 18 tilgjengeligeplassene ble "revet" bort på 20 minutter.
Deltagerlisten er en herlig blandig av gamle kjente, nye fjes, proffer og amatører. Disse skal møtes til dyst:
Daniel Webb, Aibel AS (hjemmebarista!), Bergen
Storm Xaron Constantine Lunde, Freelance, SCAE Norge, Bergen
Rebecca Dahn Barista, Cielo Melkebaren, Bodø
Solveig Iren Røine, Barista/Eier og driver av Jovialen Kaffebar, Drammen
Andrés López, Barista, Java/Mocca, Oslo
Arve Podsada Krognes, Student ved UiO, Oslo
Camilla Alvilde Knudsen, Daglig leder i Kaffebrenneriet (Markveien 60), Oslo
Eystein Veflingstad, Brennerisjef, Temperato Espressomaskiner AS, Oslo
Franz von der Lippe, Oslo
Kaya Caretta, Barista, Solberg & Hansen konseptbutikk, Oslo
Knut Helge Kråkenes Moe, Kaffefryd.no (hjemmebarista!), Oslo
Michael Kuliani, Fagansvarlig, Cortado AS, Oslo
Mikkel Aeropresspilot Dagestad, Lagersjef, LIPPE, Oslo
Odd-Steinar Tøllefsen Barista, Supreme Roastworks, Oslo
Sverre Colbjørnsen Olsen, Ekspert på gøy, Oslo
Preben Oosterhof, Dromedar Kaffebar, Trondheim
Roy Arthur Davidsen, Dromedar Kaffebar, Trondheim
Tore Øverleir, Dromedar Kaffebar, Trondheim

Ekstra gøy er det selvsagt at Knut Helge stiller opp og forsvarer Kaffefryds ære. Jeg stiller opp som publikum, heiagjeng og satser på å live-twitre på kaffefryd-kontoen. Følg med på Facebooksiden til arrangementet for å få med deg siste nytt.

De som leser litt kaffenyheter har fått med seg at det har vært litt trøbbel i Nyeri-regionen i Kenya. For mange kaffeinteresserte er kaffen fra Nyeri det deiligste som finnes. Det kan hende situasjonen endrer seg men under årets innkjøp ser det ut til at de fleste innen spesialkaffe holder seg unna kaffe fra Nyeri.
Men, det finnes fortsatt mange kaffeskatter i Kenya om vi skal støtte oss på blogginnnlegget til Robert fra The Collaborative Coffee Source. Med Nyeri borte så begynner man å lete andre steder og det kan gi interessante resultater. Så langt har de funnet svært god kaffe i Embu, Muranga, Kiambu og Kirinyaga. Hvordan dette smaker finner vi vanlige kaffedrikkere ut når kaffen slippes på markedet litt nærmere sommeren.

Min største kaffelykke denne uken har vært en naturlig prosessert kaffe fra Etiopia. Den heter Kochere og er brent av Square Mile Coffee Roasters. Den er et skikkelig tropisk fruktfat og anbefales på det aller varmeste. Kanskje spesielt brygget i V60.
Vips, der var denne uken over også måtte den neste bli like bra.

Linker og slikt
Tim Wendelboe - abonnement
Aftenposten.no/kaffe
NM i Aeropress på Facebook
The Collaborative Coffee Source
Kochere hos Square Mile Coffee Roasters

I år gjennomføres det aller første Norgesmesterskapet i Aeropress, “The Brew Wars” er lansert. Teamet som står bak denne hendelsen er ingen andre enn den geniale gruppa Kaffikaze, i tett samarbeid med Nordic Approach og Tim Wendelboe.

Temaet for mesterskapene er ofte hentet fra ulike klassiske filmer! I fjor lagde Kaffikaze reklame for Aeropress i Japan, reklamen var da en ny utgave av den klassiske animefilmen Akira. I år er det stjernekrigere som møtes, NM er inspirert av Star Wars.

Etter mye publisitet startet påmeldingen, og i løpet av 20 minutter ble deltakerlista på 18 personer fyllt opp. Ivrige kaffebryggere, alt fra hjemmebryggere til folk i kaffebransjen, deltar på NM - og deltakerne er fra flere steder i landet.
Den 22.mars samles krigerne til kamp for å se hvem som er Norges beste Aeropressbrygger.

Hvordan foregår et NM i Aeropress?
Først og fremst får man tilsendt konkurransens kaffe. Kaffen leveres av den ypperlige kaffeimportøren Nordic Approach som har valgt ut en juvel. Brenneren er selveste Måns Akne Andersson, tidligere head roaster hos Tim Wendelboe. Hva slags kaffe som kommer er foreløpig ukjent, det vil bli kunngjort når kaffen sendes deltakerne.Krigerne vil da få mulighet til å bli kjent med kaffen, finjustere bryggeoppskriften og stille best mulig forberedt til NM.
På selve konkurransedagen vil nye 250 gram med samme brenningsdato bli utdelt.
 
Reglene for NM er veldig rett fram. Det er tre dommere:
1 - Hovveddommer er Tim Wendelboe, importør av aeropress i Norge og mannen som fødte aeropresskonkurransen i 2008 da det første VM ble avholdt i hans lokaler.
2 - Aeroprincess Ingri M. Johnsen som var dommer i VM 2009 er en av dommerne i årets NM. Ingri har også en 2. plass fra VM i Portland i 2012 og har vært hoveddommer i Japan Aeropress Championship i 2013.
3 - Tredje dommer er Ole Sønstebø, mannen som i egen person er den som bestemmer hvilke kaffetraktere som får merket "Godkjent av Norsk Kaffeinformasjon", hvor han er fagansvarlig.

Dommerne evaluerer blindt, kun basert på smak, det beste filterbrygget laget på Aeropress. Konkurransen skal være så transparent som mulig, med intensjonen å kåre Norges beste aeropressbrygger. Dømmingen vil foregå live. De tre dommerne smaker på de ulike bryggene. Så, når dommerne er klare, telles det til tre og de peker på brygget de likte best. Ingen skjemaer, ingen poeng. Vinneren går videre, enkelt og greit.

Brygget som skal presenteres er på 2 dl, man kan selv bestemme hva slags vann man vil bruke - om man vil ta med vann fra springen hjemmefra, kjøpevann osv, men vannet må være uten tilsetninger.
Alle deltakere får 8 minutter konkurransetid - dette inkluderer preppetid og bryggetid, og klokka teller ned fra 8 min. Å mislykkes med å servere drikken innenfor denne tiden fører til diskvalifikasjon.

Teknikken som deltakerne bruker skal leveres inn skriftlig til dommerne innen konkurransen starter. Dette fordi oppskriftene skal bli gjort tilgjengelige slik at entusiaster og publikum kan prøve å gjenskape brygget hjemme.

Forberedelser
For en som skal delta så handler det om å finjustere bryggemetoder. Teste ulike kaffer, teste ulike metoder for å lage kaffe med en aeropress. Hvordan lage den beste kaffen er målet - og når man ikke vet hva slags kaffe som kommer så må man teste med mest mulig. "Vil denne metoden fungere på samtlig kaffe, eller er den tilplasset denne type kaffe?" er tanker som dukker opp i øvelsestiden for min del. Har i det siste kun brygga med aeropressen, både med klassisk og inverted metode. Lenge siden jeg har lekt så mye med den, og nerda så mye med den.

Lyst til å se hvordan NM blir gjennomført? Møt opp på Barista School i Tromsøgt 5b i Oslo kl 16 den 22.mars.

Må den beste stjernekrigeren vinne, "May the force be with you".
- Har alltid hatt lyst til å si det!

Linker og slikt
Kaffikaze
NM på FB
WAC
Oppskrifter fra tidligere vinnere

To uker siden forrige samlepost. Har kaffeverden stått stille av den grunn? Nei, så langt derfra.

Først en litt trist nyhet som ble sluppet 5 mars: Nordic Barista Cup er ei mer. Etter å ha samlet "hele" det nordiske kaffemiljøet under mottoet "Be together act together learn together" i 10 år, er det nå slutt. I bloggposten konkluderer de med at NBCs oppdrag er utført og at de nå er i tenkeboksen og vurderer andre formater for arrangementet.
Selv om jeg ikke har vært tilstede har dette alltid vært et artig arrangemnet å følge online. På nettsiden til Nordic Barista Cup finner du bloggposter og videoer fra alle tidligere arrangementer og det er mye god kunnskap å plukke med seg.

Vi omtalte webtv-serien fra Tim Wendelboe og Aftenposten i "Kaffedrypp uke 9". Den slo godt an hos oss og har du ikke sett den ennå så sett av en knapp time og kos deg med den. Geir Kronbæck fra Nespresso Norge likte ikke serien så godt. I et debattinnlegg mener han at Tim Wendelboe villeder forbrukeren når han mener kvaliteten på kapselkaffe ikke er den beste. Jeg synes Kronbæck bommer litt i kritikken hans, men les innlegget og gjør opp din egen mening. Ikke så lenge etter leverte Wendelboe et prakteksemplar av et svar som du også bør sette av tid til å lese.

Det har blitt mer Wendelboe på meg de siste ukene også, men da i form av kaffe. Jeg mottok første pakke i Wendelabonnementet og det var Kapsokisio fra Kenya. Ikke den ferskeste kaffen i kurven, men den smaker fortsatt svært godt. I brevet som fulgte med kaffen blir vi fortalt at perioden fra januar til mai er en aldri så liten utfordring for brennerier og importører. Årsaken er at de ferske innhøstingene ennå ikke har ankommet så man lever nå på restene av tidligere innhøstinger. Heldigvis har bedre metoder for tørking og lagring av råkaffe gjort det slik at denne kaffen fortsatt står til gull. Neste måned vil abonnentene få tilsendt fersk kaffe fra Brasil... og kanskje en liten overraskelse. Spennende.

Det blåser åpenbart en Wendelvind over landet fordi første abonnementskaffe fra Kaffebox.no var også fra Tim Wendelboe. Sitio Canaa, Red Bourbon. Dette er en fin kaffe fra Brasil som har vært en del av TWs sortiment i flere år. For Kaffebox.no sin del var dette en flying start i mine øyne. Folk som tar med TW-kaffe på første date får stjerner i boken. Om du ønsker å vinne et 6 måneders kaffeabonnement fra Kaffebox.no har du muligheten til det her. Kaffelaboratoriet har en konkurranse gående, hvor alt du behøver å gjøre for å delta er å skrive noen ord om din favorittbrygger.
Kaffelaboratoriet, Øystein T. Berntsen, har forøvrig bygget et riktig så snasent bryggestativ for V60 og han har lovet å skrive et gjesteinnlegg her hos oss med fremgangsmåte og det hele.

Avslutningsvis om kaffeabonnement: Jarle Heitman etterlyste litt info og erfaringer om kaffeabonnement på Twitter. Jeg skrev en lengre post om dette på forumet til Kaffelaboratoriet, men det er snart et år siden. På den tiden har det kommet flere spennende norske aktører, priser har forandret seg og jeg har testet enda flere abonnementsløsninger. Det ligger med andre ord an til en lengre abonnementspost på Kaffefryd etterhvert. Det er en fabelaktig måte å få tak i god kaffe på.

Det aller første Aeropress NM i universets kjente historie er like om hjørnet. På lørdag braker det løs.
Jeg heier selvsagt ekstra på medkaffefryder Knut Helge, men det er 18 dyktige Kvinner og Menn som barker sammen i #Aerowars. Det har vært litt utskiftninger i deltagerlisten pga ulike omstendigheter, men her er den mest oppdaterte:

Daniel Webb
Kaya Carretta
Storm Xaron Constantine Lunde
Odd-Steinar Tøllefsen
Michael Kuliani
Franz Von Der Lippe
Eystein Veflingstad
Mikkel Kostveit Dagestad
Knut Helge
Tore Øverleir
Roy Arthur Davidsen
Sverre Colbjørnsen Olsen
Andrés López H
Camilla Alvilde Knudsen
J.j. Elwyn Jones
Kristian With Aasgård
Solveig Iren Røine
Rebecca Dahn

May the force be with you!

Kaffikaze gjør som vanlig en utmerket jobb med å skape blest rundt arrangementet. Hver dag frem til lørdag gir de bort et svært spesielt metallfilter for Aeropress. Reglene for konkurransen finner du på Instagram.
Følg også med på Facebooksiden til Aeropress NM for mer oppdater informasjon.

Helt til sist i denne utgaven av kaffedrypp: En diamant av en kaffe! Geisha er digg, Geisha fra Esmeralda er diggere og Geisha fra Esmeralda brent av Jacobsen & SVART er verdt hver eneste lille krone. Spar ukepengene dine, kjøp den og del med gode venner.
For å sitere Dale Cooper :"Harry, I'm going to let you in on a little secret. Every day, once a day, give yourself a present. Don't plan it. Don't wait for it. Just let it happen. It could be a new shirt at the men's store, a catnap in your office chair, or two cups of good, hot black coffee."

Deilig kaffe, fine folk, god stemning og stormende jubel. Vi oppsummerer lørdagens NM i Aeropress 2014

Vi har skrevet litt om NM i Aeropress tidligere. Lørdag kom endelig dagen for arrangementet.
18 dyktige kaffebryggere stilte til start og innen kvelden var over skulle man stå igjen med en vinner... den aller ypperste aeropresseren.
Kaffeekstremistidealistsuperheltene Kaffikaze har vært pådrivere for NM. Selv om dette kanskje ikke hadde vært mulig uten bidrag fra sponsorer og andre hjelpere gir jeg mest ære til det kreative trekløveret. Temaet de valgte for det aller første NM var Star Wars. Dette ble godt representert i forkant gjennom plakater og filmsnutter. Under selve arrangementet fikk de også med et par medlemmer fra 501st Nordic Garrison. Et artig ekstra krydder. Rammene var kort sagt upåklagelige når vi ankom Barista School som var åstedet. Vivi, fra Kaffe og Kake (og fast gjesteblogger) og jeg ankom som publikum. Knut Helge stilte som deltager.

Reglene for mesterskapene i aeropress er som følger. Deltagerene har 8 minutter på seg til å måle opp kaffe, kverne, brygge og servere 2 dl kaffe. Kaffen serveres i cuppingskåler som blir satt foran de tre dommerene. De slurper, smaker og bestemmer seg for hvilken kaffe de likte beste. Så teller de til tre og peker på kaffen de likte best. Så kikker de under kuppingskålen hvor kaffebryggerens navn står. Vinneren går videre til neste runde. Hovedommer har mest makt og dobbeltstemme. Ved disputter vinner alltid hoveddommeren.
Lørdagens dommere var Ole Sønstebø, fagansvarlig hos norsk kaffeinformasjon. Ingri M Johnsen, som foruten å være en tredjedel av Kaffikaze kan skilte med flere dommerjobber i Aeropress VM og ikke minst en sølvplass som deltager i 2012.
Hoveddommer var Tim Wendelboe, som faktisk er en av grunnleggerene av Aeropress VM.

De 18 deltagerene var en fin blanding av gamle og nye baristaer, ispedd et par hjemmebryggere. En fra sistnevnte kategori var "vår egen" Knut Helge. Konkurransekaffen Novo Canaa fra Brasil. Dette er en naturlig prosessert kaffe av bønnearten obata. Deltagerene fikk tilsendt kaffen i forkant for å ha muligheten til å finne beste bryggemetode. Dette var ifølge Knut Helge en vanskelig kaffe og det var nok også helt med overlegg at denne ble valgt. Utfordringen var å få til et brygg som også holdt mål når kaffen begynte å bli kjølt ned. Vi som var publikum fikk smake på kaffen i forkant, takket være en iherdig gruppe frivillige som brygget til den store gullmedaljen. Jeg fikk også med meg en pose hjem som jeg skal kose meg med etterhvert.

Knut Helges metode i mesterskapet var som følger:

17g kaffe, grovt kverna (hakk 10 på Porlex minikvern)
250 gram vann
Total bryggetid 2:30 min

Fremgangsmåte:
Invert brygging til å begynne med.
17g kaffe med 50g vann til bloom i 45 sek.
Siste 200g vann helles i på 15 sek.
Kaffen røres i 10 sek, hviler i 20 sek til.
Imens settes filteret på (enkelt papirfilter som er vått), aeropressen snus til klassisk.
Brygget hviler i 20 sek, for så å ristes i 10 sek (slik at det blir en virvelstrøm i brygget).
Kaffen presses ut på 30 sek, avsluttes når "pfft" lyden kommer.

Målet med metoden var å fremheve kaffens søde og fylde. Han gikk for håndkvern av flere årsaker. For det første kunne han da bruke en kvern han kjente og få nøyaktig samme kverning under mesterskapet som forberedelsene. For det andre er dette en metode hvem som helst kan bruke hjemme på kjøkkenbenken.

Etterhvert vil forhåpentligvis alle oppskriftene fra mesterskapet legges ut på Kaffikazes nettsider, så er du glad i Aeropress vil du få mye inspirasjon fremover.

Konkurransen startet med 6 innledende runder, deretter 2 semifinaler, så en bronsefinale og til sist selve finalen.

Heat 1
Deltagere: Daniel Webb, Tore Øverleir og Camilla Alvilde Knudsen
Vinner: Tore Øverleir, enstemmig

Heat 2
Deltagere: Storm Xaron Constantine Lunde, Eystein Veflingstad og Michael Kuliani
Vinner: Eystein Veflingstad, 2 mot 1

Heat 3
Deltagere: Franz Von Der Lippe, Rebecca Dahn og Sverre Colbjørnsen Olsen
Vinner: Rebecca Dahn, enstemmig

Heat 4
Deltagere: Solveig Iren Røine, Kristian With Aasgård og J.J. Elwyn Jones
Vinner: Kristian With Aasgår, enstemmig

Heat 5
Deltagere: Kaya Carretta, Odd-Steinar Tøllefsen og Andrés López H
Vinner: Odd-Steinar Tøllefsen, 2 mot 1

Heat 6
Deltagere: Roy Arthur Davidsen, Knut Helge Kråkenes Moe og Mikkel Kostveit Dagestad
Vinner: Mikkel Kostveit Dagestad, 2 mot 1

Semifinale 1
Deltagere: Odd-Steinar Tøllefsen, Tore Øverleir og Rebecca Dahn
Til gullfinale: Tore Øverleir
Til bronsefinale: Rebecca Dahn

Semifinale 2
Deltagere: Mikkel Kostveit Dagestad, Eystein Veflingstad og Kristian With Aasgård
Til gullfinale: Eystein Veflingstad
Til bronsefinale: Mikkel Kostveit Dagestad

Bronsefinale
Mikkel Kostveit Dagestad vs Rebecca Dahn
Vinner: Mikkel Kostveit Dagestad, avgjort med en Wendelstemme

Finale
Tore Øverleir vs Eystein Veflingstad
Vinner: Eystein Veflingstad

Et stort gratulerer til norges beste Aeropressbrygger: Eystein Veflingstad. Fine bilder, bedre presentasjon og ikke minst vinneroppskriften finner du hos Kaffikaze.
En liten fjær i hatten går til Lippe/Temperato som faktisk kapret både gull og bronse.
Ifølge hoveddommer Tim Wendelboe var dette svært verdige finalister og det var en vanskelig oppgave å plukke ut den beste koppen i de siste rundene. Ingen av finalistene vant enstemmig i finalerundene.
Dersom du vil gjenoppleve arrangementet nærmest minutt for minutt kan du kikke inn på twitterkontoen vår. Jeg sendte avsted rundt 107 tweets i løpet av arrangementet. For bilder anbefaler jeg deg å kikke inn på instragramkontoen til kaffebox.
Selv om Knut Helge ikke gikk videre, fikk han faktisk en av stemmene. Ole Sønstebø pekte på Knut Helges kopp. Veldig moro til å være aller første konkurranse.

Etter konkurransen startet festen, og i baren kunne du få oppleve Beer-o-press. Dette fenomenet har jeg tidligere sett på instagramfeeden til Lars K Huse. På et par av bildene fra hjemmebryggeriet Pfft har Aeropressen fått nye områder å bryne seg på. De brukte den til å presse øl gjennom humle og andre artige ingredienser. Råvarene som ikke var kaffe kom fra Cask Norway. Jeg var en av de som kikket svært lenge på den 21 år gamle japanske whiskyen Cask Norway hadde satt førstepremiebordet. Den ble ikke brukt i noen av drinkene i baren, men de hadde med en 12 år gammel variant. Det var mye spennende smaker, og noe som ble litt... eh sært. Om du vil prøve selv så er dette oppskriftene:

1. BarleySpine
Tors Hammer, en nydelig Barleywine fra Ægir, infusert i Aeropress med 10 gram humle av typen Chinook.
Dette var min soleklare favoritt av de ølbaserte drikkene. Tors Hammer må du på polet for å få tak i.

2. Coffeeshock
Boulevard - Dark Truth, Imperial Stout - infusert i Aeropress med 10 gram Novo Canaa, Brasil, konkurransekaffen fra NM

3. IPAhop
Brewdog/ Mikkeller - I Hardcore you, Dobbel IPA - infusert i Aeropress med to typer humle; 5 gram Motueka og 5 gram Chinook

4. CoffeeWhisky - Mackmyra Ægir Bior
16 gram Novo Canaa brygget invertert med 140 g vann på 85 grader i 1 min
tilsatt 1 isbit, rørt rundt, tilsatt 50 g Ægir Bior 46 % fra Mackmyrra, en svenskprodusert whisky lagret på ølfat fra Ægir (Lindisfarne). Presset over is gjennom metallfilter fra IMS (eventfilteret).

5. CoffeeWhisky - Nikka Pure Malt 12
16 gram Novo Canaa brygget invertert med 140 g vann på 85 grader i 1 min
tilsatt 1 isbit, rørt rundt, tilsatt 50 g Nikka Pure Malt, en dobbeldestillert whisky laget på 100 % byggmalt, lagret i 12 år før tapping. Presset over is gjennom metallfilter fra IMS (eventfilteret).
Dette ble min favoritt av de kaffebaserte drinkene. En iskaffe for kalde dager :-)

Så måtte vi løpe avsted for å rekke buss og tog hjem igjen. De andre fortsatte arrangementet frem mot midnatt. Rundt 200 stykker var innom i løpet av kvelden.
Det var en utrolig hyggelig aften og jeg gleder meg til neste NM.
Håper Kaffikaze påtar seg arrangøroppdraget da også.

10 poeng!

Oppdateringer:

- Link til artikkelen hos Kaffikaze om Eystein Veflingstad

- Oppskriftene fra Beer-o-press

Litt forsinket, her er vår oppsummering av Kaffefest 2014.

24. - 26. april var det kaffefest i Drammen. Jeg tok turen innover på lørdag og akkurat som i fjor glemte jeg helt å ta bilder fra arrangementet. Du kan dog se bilder mm på Facebook og Instagram. Lørdag var det den store finaledagen for alle grenene med unntak av kaffebrenning som var unnagjort 14 dager tidligere. Det skulle kåres norgesmestere i klassisk baristakunst, latte art, cup tasting, brewers cup og coffee in good spirits. Det er kanskje knyttet mest prestisje til grenen klassisk baristakuns, men har mest sans for brewers cup og cup tasting. Det ble twitret en del fra kaffefryd-kontoen under brewers cup finalen så om du vil gjennomgå den påny har du muligheten. I år ble det ikke filmet under brewers cup og deltagerene fikk heller ikke mikrofon. Det synes jeg er ganske synd fordi flere av presentasjonene fortjente et langt større publikum enn hva de fikk under arrangementet. Vi som var publikum måtte anstrenge oss evt omtrent sette oss på fanget til dommerene for å høre hva som ble sagt. Vinneren av brewers cup 2014 ble Odd Steinar Tøllefsen fra Supreme Roastworks og det synes vi var stor stas. Er fans av SRW og ikke minst kaffen han brygget: Nekisse fra Etiopia. Nå som poengene er lagt ut kan man se at Odd Steinar lå et hestehode foran de andre både i seminfinalen og finalen. Andre deltagere som er verdt å trekke frem fra finalen er Christian Nesset fra Kaffemisjonen fordi han brygget geisha på chemex servert i vinglass og jeg fikk smake, Adrian Berg fra Godt Brød siden jeg syntes han hadde en utrolig god presentasjon, Tore Øverleir fra Dromedar fordi han er en Legende og Rune Johansen fra Stockfleths fordi han hadde mot nok til å stille med kaffe fra Sulawesi, Indonesia.

Cup tasting finalene var også spennende i år. Men derfra ble det twitret lite for min del fordi jeg fikk jobb som tidtager. Øystein Tangen Berntsen (kaffelaboratoriet) har overtatt roret som Cup tasting sjef i år og oppgaven ble glitrende løst, med hjelp fra tidligere cup tasting general Alf Kramer på sidelinjen.
Finaleheatet i år bestod av regjerende mester Nikolai Aunbakk, Eivind Tesselet, Preben Oosterhof og Erik Kaisen. Det ble en spennende finale og til på siste kopp stod det mellom Preben og Erik. Oosterhof hadde best tid, men hadde bommet på en kopp. Kaisen hadde så langt ingen bom, men hadde nesten brukt all tid han hadde til rådighet. Erik fra Kaffebrenneriet endte som ny mester og hadde alle 8 koppene rett. Gratulerer.

Det nye, norske baristalandslaget som setter snuten mot Australia (latte art, cup tasting og coffee in good spirits) og Italia (klassisk barista, brewers cup og kaffebrenning) består da av:

Simon Alteblad (tittelforsvarer) - Latte art
Madeleine S Johnsen (tittelforsvarer) - Coffee in Good Spirits
Erik Kaisen - Cup Tasting
Tore Øverleir - Klassisk baristakunst
Odd Steinar Tøllefsen - Brewers Cup
Ivica Cvetanovski - Kaffebrenning

Dersom du har lyst til å smake på bønnene som ble brukt i kaffebrenning NM brent av norgesmesteren kan du kaste deg på et abonnement hos kaffeposen.no Dette er nemlig det som blir abonnementskaffen i mai. Du må da melde deg på før 8. mai.

Jovialen Kaffebar var ansvarlig for arrangementet i år også. På lørdag fikk de nok litt konkurranse fra strålende solskinn, men de som tok turen innom kunne kikke på hva utstillerene å tilby.
Solberg & Hansen stilte med sesongens nye kaffe og te. Den ble servert varm og som kjølende leskedrikk. Black Coffee serien har nå også fått en søster: Black Tea. Etiketten på den er som vanlig så tøff at dersom den kommer som t-skjorte er den verdt å sove i kø for å få tak i. Solberg & Hansen Etiopiske Tade funker forresten aldeles glitrende som iskaffe.
Lippe/Temperato sikret seg 1. og 3. plass i NM i aeropress og de kjørte løpet ut i sin bod. De delte ut oppskrifter med bryggemetoden som vant og norgesmesteren, Eystein Veflingstad hadde demonstrasjon av vinnermetoden. Da vi var bortom boden hadde han side ved side brygget samme kaffe med samme metode, men hadde en aeropress med metallfilter og en med papirfilteret. I min gane var papirfilteret den soleklare vinneren. Om du vil teste vinneroppskriften, men ikke har fått sikret deg en trykket utgave så kan du lese den her.

Kaffefolk er hyggelige folk, både de profesjonelle og de glade amatørene. Jeg hadde det minst like hyggelig i Drammen i år som i 2013. Kommer til og med gjerne igjen i 2015.

Anbefales.

Fredag kom det en hyggelig overraskelse i posten: Den nye kaffetrakteren fra Wilfa. Den heter Wilfa Svart Optimal og har havnet i en husstand som ikke har hatt kaffetrakter på mange, mange år. Det skal bli spennende å se hva denne har å stille opp med. Den blir min eneste brygger av kaffe de neste ukene mens jeg gjør en grundig test. Her er en liten første kikk, inkludert et par videoer, som oppsummerer inntrykkene etter en helgs bruk.

Wilfa Svart Optimal er den tredje bryggeren Wilfa har utviklet i samarbeid med Tim Wendelboe. Den første het Svart Manuell og var, som navnet skulle tilsi, en manuell brygger. Den var på sett og vis en tradisjonell kaffetrakter hvor man måtte står for vanntømmingen selv. Da vi testet svart manuell for to år siden var vi svært begeistret. I fjor kom del to av samarbeidet. En kaffetrakter som het Svart presisjon. Den var en tradisjonell kaffetrakter, men med et utseende til å dø for og et par fiffige detaljer. Man kunne ta av hele vannbeholderen, man hadde flowkontroll for å styre hvor fort vannet skulle renne gjennom og en løsning som gjorde at alt vannet ble pumpet ut ved brygging slik at ingenting ble liggende igjen i rørene til neste brygging. Prisen ble derettert og ligger veiledende like under 3000 kroner.
Rundt påsketider kom tredje kaffebryggeren på markedet. Det er den vi skal snakke mest om: Wilfa Svart Optimal.

Med Wilfa Svart optimal tar man sikte på å lage god kaffe enklest mulig. Borte er alle muligheter til innstilling. Man fyller oppi kaffe trykker på en knapp, venter og så er alt gjort. Den er fortsatt svært pen å se på, men den tar mindre plass og har fått en, for mange, hyggeligere pris på veiledende 1499,-
Da jeg fikk den på fredag ble jeg overrasket over hvor liten esken var. Den fremstod som svært kompakt og var pen og se til. Nesten så man fikk litt Apple-feeling av innpakningen.
Et av mine få ankepunkter mot Wilfa Svart Manuell var at ledningen for strømtilførsel var latterlig kort. Det gjorde det litt vrient å plassere den på kjøkkenbenken. Wilfa Svart Optimal har en lengre ledning og det var svært enkelt å plassere den slik jeg ville.
Det første jeg gjorde etter å ha koblet den til strøm var å kjøre et par runder vann gjennom for å få en følelse av hvor fort det gikk.
Fra helt kald maskin fylt med kaldt vann fra springen tok det 20 sekunder fra knappen ble trykket til de første dråpene av vann med korrekt temperatur piplet ut.
2,5 dl, som er det minste ferdige målet, var unnagjort på 1 minutt og 30 sekunder
1,25 liter, som er maksimal vannmengde tok 5 minutter og 10 sekunder.
Tidligere var et av mine mange ankepunkter mot kaffetraktere at de kun hadde et enkelt hull for vann og vannet havnet da kun i midten av kaffen. Dette gjelder ikke Wilfa Svart Optimal. Vannet der distribueres via 6 hull og dekker dermed hele kaffebeddet.
Wilfa har også på denne bryggeren fortsatt tradisjonen med å oppgi foreslått antall gram kaffe ved siden av målet for vann. Veldig greit for kaffedrikkere som ikke har alle forholdstall i hodet.

Det jeg har brukt mest tid på denne helgen er å teste ulike malingsgrader på kaffen for å få den beste mulige koppen ut av de ulike mengdevalgene. Siden jeg vanligvis alltid brygger manuelt og har total kontroll på alle bryggeparametere føles det nesten litt rart å sitte igjen med kverningsgrad som eneste variabel. Men, jeg har i løpet av av helgen gjenoppdaget noen av fordelene med en kaffetrakter også. Når man slår den på kan man bruke tiden til andre ting og komme tilbake til ferdig kaffe.
Den første koppen jeg lagde med denne trakteren ble gjort på minste innstilling. Det betød veldig finkvernet kaffe, siden hastigheten er høy. Brygget som kom ut kunne minne litt om hva jeg får på V60 med samme kaffe og det er slett ikke dårlig. Dette første til at jeg på et tidspunkt også byttet ut filterholderen til Svart Optimal med Hario V60-2 og forsøkte et brygg. Det ble greit, men ikke så mye mer.

Jeg tror jeg nå har kontroll på kverningsgrad og mengder. De neste ukene blir Wilfa Svart Optimal mitt eneste bryggeredskap og jeg skal komme tilbake med en grundigere test. Førsteinntrykket er bra og jeg gruer meg ikke til å kun drikke maskinbrygget kaffe :-)

Comandante - More than just a normal coffee grinder.
Dette er slagordet som møter deg når du logger på hjemmesiden til Comandante. Jeg fikk tak i en slik kvern for en god stund siden, nå er den testet mange ganger og endelig kommer en anmeldelse på kverna.

 Men først litt bakgrunnshistorie:
Comandante er et firma som kommer fra Tyskland. Gruppen består av profesjonelle kaffefolk som sammen har laget denne kvernen, og den er stadig i utvikling.
C40 ble for første gang solgt under World Barista Championchip i Melbourne 2013, og etter dette har kun noen få kaffeplasser fått tilgang til kvernene.
Vel og merke produseres kvernene i småskala, noe som gjør at kvernene blir både etterspurt og eksklusive.

Kvernen kan komme med tre ulike innmater - titan, rustfritt stål og kjeramisk.
Titanutgaven er den utlitmate kverna, rustfritt stål er “high-performance” og kjeramisk er for de som ønsker en god kvern.  Felles er at alle er koniske, dvs de har kjegleformede kverner.
Selv sier Comandante at de foretrekker enten rustfritt stål eller titan utgaven grunnet at den kutter kaffebønnene på en helt annen måte. Kjeramikk kverna presser bønnene nedover og knuser de etterhvert, mens rustfritt stål skjærer igjennom med en gang.

Min opplevelse:
Jeg fikk tak i min ved at en gruppe gikk sammen og bestilte direkte fra leverandøren. Etter en lang ventetid kom det pakke i posten.
Da kom det en nokså stor pappeske, med logoen til Comandante trykt på. Et klistremerke forteller og hvilken utgave man har fått - i mitt tilfelle så bestilte jeg i rustfritt stål. Når man åpnet den ville man og finne innskriften “Good choice”. En god start!

I boksen ventet det et bitte lite byggesett, det var bare å montere kverna og kort tid etterpå var den klar til bruk.

Utseendemesssig er det en nokså stor kvern som har plass til ca 40g kaffe. Kvernen er kledd med Wenge finer (wenge er en tresort som gjerne brukes til møbler og gulv) som gjør den god å holde i, gir og god støtte når kverna er i bruk.
Håndtaket har en knott av tysk eik, med en magnet i midten som holder den på plass. Den er god å holde i men piper når man sveiver med den.
Kolben er i glass, så man ser resultatet av kverninga kjapt.

Skal man endre kvernegraden så gjøres dette i bunnen. Der er det en dreieskive med tydelige merker, drei til venstre så blir det grover og finere til høyre. Dessverre er det ingen innsitlling som forteller hvor langt du har dreid, det er kun merket av en mørk prikk som skal hjelpe deg til å se hvilket hull du står på. Jeg begynte derfor å bruke øra og telte antall klikk for å danne meg et bilde over hvor stort rekkevidde denne kverna hadde.
Punkt null satte jeg når kvernen ikke kunne dreies noen veier fordi topp og bunn låste seg fast i hverandre, deretter klikk en, to, tre osv etterhvert som jeg dreide mot venstre.

Det viste seg at kverna hadde stor rekkevidde. et klikk endret bare litt, og dette var en kvern man kunne drive med fininnstilling på. For å sammenligne så kvernet jeg grovt på en liten kjeramisk reise Porlex. På denne telte jeg ti klikk for å få det nokså grovt, på Comandanten måtte jeg opp i bortimot 25 for å få noe som lignet.

Men hvor fint kan den klare? I presentasjonsvideoen fra Comandante viser de at den kan brukes for å kverne espresso. Dette måtte jo jeg såklart teste, og ved litt prøving og feiling endte jeg opp på klikk 3. Da rant espresso rolig ut fra maskina og fyllte en dobbel espresso på 25sek.
Godt med crema på toppen, fyldig og god smak på espressoen.

Under ser dere to bilder av kvernebredden, bildet til venstre viser klikk 1 - espressomalt. Bildet til høyre viser klikk 40 - kokmalt ekstra grov. Flere klikk gjenstår på kverna, men stoppet på 40 klikk denne gangen.

Eneste negative som er å trekke fram ved kverninga er at metall mot glass gir mye statisk elektrisitet. Mye fint kaffepulver blir sittende igjen i kolben etter at man har kvernet. For å få med dette begynte jeg å snurre kverna litt på slutten, få sirkulasjon i kolben slik at alt kom med. Gav den og et dunk eller to i kjøkkenbordet og så var det løst.

Kolben passer fint i både portafilter og aeropress, noe som gjør at det blir lite søl med nykverna kaffe.

Oppsummering:
Dette er en allround-kvern laget av kaffespesialister for kaffefolk. Den krever noe tilvenning for å finne gode kverneprofiler, men ellers ingenting å trekke ned. Eneste negative fra min side var som sagt statisk elektrisitet i kolben. Til å begynne med regnet jeg med litt ekstra kaffe ved kverning fordi jeg ikke fikk ut alt. Men etter at jeg begynte å snurre kolben så ble dette problemet løst. Nå kommer det ut like mye gram kaffe som det var bønner - og det er lite som går til spille.

Til orientering så er dette MK1 utgaven, Comandante utarbeider nå MK2, dvs versjon 2.  Denne ventes i salg forhåpentligvis om ikke lenge, men ingenting er bekreftet.   Comandante kvernen er vanskelig å få tak i.  Etterspørselen er stor og det er lite av produktet. Har tidligere sett at Able brewing hadde noen inne, samme med Coffeehit. På sistnevnte kan man sette seg på mailingliste slik at man blir kontaktet når de får den inn i sortementet igjen.

En kvern man kan vente på? Aboslutt! Denne begynner å bli en favoritt av kvernene her hjemme! Gratis trening og godt resultat hver gang!  

Kaffen som er brukt i denne anmeldelsen er Yard Dog 5.5 til espresso (Johan och Nystrøm), en annerledes espresso som helt klart kan anbefales. Yard dog er betegnelsen for de herreløse og bortglemte hundene, samme bilde brukes på kaffebønnene som er i posen. Her er en samling fra kaffeplantasjenes bakgårder, utvalgt og satt sammen til nettopp posen Yard Dog.

Kaffen er Kenya Kagongo (Jacu) - med kun en smaksbeskrivelse på pakken: Den får deg til å tenke på bringebærdrops! Nam!

Linker og slikt:
Comandante
Coffeehit
Johan & Nystöm Yard Dog - Nå 6.0 utgaven (Ikke testet)
Jacu Kagongo

Det er ikke ofte jeg mottar mail fra en sau, faktisk så er dette første gangen!
Men Black Sheep Coffee er et gjennomført brenneri. Når bestillingen var fullført kom det kjapt en mail fra roboten deres med en oppsummering, og roboten var en “sau”.

Men nå skal jeg ikke skrive om sauer eller roboter, for det er en kaffe som skal få oppmerksomheten. Det hele startet med at @kaffelab fortalte om en spesiell kaffe som han hadde fått tilsendt, om jeg ville ha en smaksprøve. Bønner ble mottatt og testet - jeg måtte bestille en pose selv for denne var annerledes!

Kaffen hadde navnet “Robusta Revival”. En kaffe som kun bestod av robustabønner!
 Akkurat robusta er ikke den mest populære kaffen på markedet. En enklere bønne å dyrke fram, inneholder mer koffein enn arabicabønnene, men smaken er også deretter. Den gror frem i lavere høyde og har gjennom tiden ikke hatt samme kvalitetsstempel som robustabønnene. Robusta har flere bruksområder, den brukes gjerne i “blandingskaffe” ala husets kaffe ol, eller så finnes den i billig-kaffe eller frysetørret kaffe ala rett-i-koppen-kaffe.

Men ikke nå, her har Black Sheep satset rent på Robustabønner og selger poser a 227g.
Et brenneri som går egne veier! Kanskje ikke så rart de kaller seg black sheep forresten - ser man på definisjonen av navnet:
“term used to describe someone who feels left out in a family. Basically, the outcast of the family because they choose to do other things than live up to their parents' standards”
Eller slik de selv sier: “Someone who lives by their own rules, disregarding the expectations of other”

Og nå kaffen:
Robusta Revival er en 100% ren robusta kaffe - singel origin hvor alle bønnene kommer fra Sethuraman Estate i India. En Kaapi Royale Mandarin kaffe. Robustabønnene trives noe lavere enn arabicabønner, så denne har vokst frem på høyde mellom 763 - 915 moh.
Kaffen brennes hos Black Sheep som medium/mørkt brente kaffebønner.

Overraskende sterk lukt er det som kommer når kaffeposen åpnes!  Mørke bønner kommer til syne, med mye sjokolade sterkt tilstede.   

Cupping 
12g kaffe, 200g vann, første smak etter 4.min
Fyller cuppingkoppen med kaffen, lukter og som hele bønner er det en søt sitrus og kakao lukt som treffer først. Noe som kunne minne om våt jord kom i etterkant.
Etter kverning så er sjokoladen mer fremtredende, samt noe som kunne minne om mørkt sukker. Det var og en lukt som jeg ikke klarte å plassere - en slags søt lukt.
200g vann helles over, og underveis er det noe som minner om rabarbra i lukt. Sitrusen og sjokoladen var tilstede samt noe sukker.

Av smak så vil jeg si cuppinga trakk fram brunt sukker, kakao, rabarbra, sitron og frukttobakk - tobakken som gjerne brukes i vannpiper.

Håndbrygg Kalita 155.
15g kaffe, 230g vann, 45 sek bloom - totalt 2.15 min.
Veldig statisk kaffe når den kvernes fint. Var vanskelig å få ut all kaffen fra koppen jeg kverna i. Etter mye dunking og risting på koppen kom til slutt alt ut.  
Brygget som kaffe så var det en bitter sjokoladesmak som kom sterkest ram. Ettersmaken inneholdt sitrus - nå mer moden klementin. Frukttobakken er der fremdeles, samt noe røyksmak.

Espresso
19g, 60ml,25 sek
Denne overraska meg veldig! Det som er den “vanlige” innstillingen på kverna for arabica espresso blir helt feil på robusta. Arabica bruker vanligvis mellom 25-31 sekunder for en dobbel espresso, her tok det 5 sekunder. Finere kverning må til.
Etter noe tweaking, skruing hit og dit så fant jeg en innstilling som gav en espresso på 25 sek. Tror kverna kan gå et hakk til, deretter stoppes systemet fordi den koniske kverna låser seg fast i topp og bunn.
Med andre ord - robusta må kvernes melis/snusfint for å brygges!

Av smak - sterk bitter sjokolade med sitrus i ettersmaken. Veldig mørk på smak - med noe røyk i ettersmaken.

Som cappuccino derimot ble det snudd litt opp ned. Sjokoladesmaken var tilstede, men nå som en søt mørk sjokolade. Testet den og som islatte - noe den passet veldig godt til!

Konklusjon:
Et spennende og nytenkende valg fra Black Sheep. Kan vel si det er den beste robusta kaffen jeg har smakt til nå, da dette er den enste rene robustaen jeg har smakt. Sammenlignet med arabicabønner er det nok ikke den aller beste kaffebønna jeg har smakt, men samtidig ikke den værste. Gav veldig gode resultater som cappuccino og islatte.

Den blir veldig statisk når man kverner den - noe som er kjent ved mørkbrente kaffebønner. Koppen holdt godt fast på den nykverna kaffen, og etter min erfaring så må kaffen kvernes noe finere enn det man er vant til. Vannet rant fortere gjennom brygget enn ved bruk av arabica-bønner.  Sterkest kom dette frem på espressobrygging - her måtte det kvernes så fint at kverna stoppet når siste bønne var gjennom knivene. Ellers god på smak, en ganske annerledes kaffe!

En artig sak som anbefales å teste hvis man er interessert. Ikke ofte man får en ren robusta - og denne var ikke ille!

Linker og slikt:
Black Sheep Coffee
Robusta

Endelig er vi igang igjen, etter en alt for lang pause har ideer og kaffer hopet seg opp - nå skjer det ting fremover!

Vi starter friskt med en kaffeanmeldelse av en av mine favorittkaffer fra Kaffa, Heleanna!

Heleanna har vært i sortementet deres en stund, men for første gang kom den i en ny utgave. Nå får man den i både bærtørket og våtforeldret kaffe!  To kaffer fra samme område men tørket på forskjellig måte - hva vil to slike kaffer smake?   Kaffen ble kjøpt inn og testet på diverse måter!

Men først, litt om Heleanna!
Heleanna er ikke kaffebonde selv, men et eksportfirma med stor fokus på kvalitet. Modne kaffebær kjøpes inn fra bønder rundt omkring i Kochere området av Yirgacheffe, Etiopia - noe som gjør at kaffen er satt sammen av flere kaffebønder.  En typisk Etiopisk kaffe med andre ord - heirloom er en betegnelse på kaffe som kommer derfra, og kan direkteoersettes som kaffe ala det Heleanna leverer - diverse bønner fra diverse bønder!

De fleste årene Kaffa har handlet fra Heleanna har kaffen vært bærtørket.  Det vil si at fruktkjøttet har vært på kaffebønnene under tørkeprosessen for så senere å bli skåret vekk og kaffebønnen behandlet videre.  Denne tørkemetoden gir svært smakfull kaffe siden kaffebønnen tar til seg mye av det søte i frukten, men samtidig er dette en vanskelig tørkemetode. Sopp og råte er gjerne noen av problemene som kan oppstå.

Den andre utgaven er en våtforeldret utgave. Her tørkes bønnene helt uten fruktkjøtt og sukkerhinne. Dette gjør at det er enklere å kontrollere bønnene i tørkeprosessen, men samtidig krever det mye arbeid og ressurser i forkant. Kort fortalt så fjernes kaffekjøttet og sukkerhinnen ved hjelp av vann, maskiner og vannbad.  Av den grunnen blir gjerne denne foredlingsmetoden kalt for vasket kaffe - fordi kaffebønnene vaskes rene i prosessen.

Da cupper vi!

Cupping12g kaffe, 200g vann
To skåler gjøres klar, en for bærtørket og en for våtforedlet Heleanna. Posene åpnes og rommet fylles av flere forskjellige lukter:
Bærtørket:  
Her er det sterk lukt av røde frukter som kommer, noe veldig søtt som kan minne om honning og blomster og litt mørkere lukt av brunt sukker.

Våtforedlet:
Sitron og sitrusfrukter slår nesa kjapt, samt en søt mild lukt som kunne minne om marsipan. Blomster var og tilstede her, men i mildere grad. Det var og noe som minte om melkesjokolade.

I skål vil jeg si disse luktene kom frem:
Bærtørket:  
Bringebær/Jordbær/ Kristebær - røde frukter som er vanskelig å sette helt fingeren på. Det søte fra blomster var og sterkt tisltede.

Våtforedlet:
 Sitron var igjen sterkt fremme, etterfult av en mild og søt lukt som ble koblet mot blomster.

Kaffen kvernes, igjen luktes det:
Bærtørket:
Frukt, frukt, frukt! Rødt og søtt - sommer!

Våtforedlet:  
En mye søtere sitrus kommer frem nå - samt brunt sukker.

200g vann tilsettes, og vi snuser litt til: 
Bærtørket:  
Karamell, brunt sukker og kirsebær. Etter 4 min brytes hinnen og en søt lukt av bør og frukt kommer frem - kan minne om en fruktig rødvin. Karamell kommer i etterkant.

Våtforedlet:
Sitrus og en søt lukt som er vanskelig å sette fingern på. Etter 4 min brytes også hinnen her, søt sitron treffer nesa først. Så noe som kan minne om toffee/mild karamell. Marsipanen kom også tilbake, en knallgod søt lukt!

Og nå smaking:
Bærtørket:
En smaksbombe! Jordbær, bringebær, lime, rabarbra, sukker... En lett og fyldig munnfølelse med lang ettersmak. Vinfølelsen kom tilbake igjen også i smak.

Våtforedlet:
 Sitron (som i grønn-te sitron) eller sitrongress, smaken av sitron men ikke syrlig. Søt ettersmak, bilder av blomster kommer i hodet. En lett munnfølelse, nesten leskende.

Det å cuppe disse to kaffene samtidig var en artig opplevelse. I bunn og grunn kunne man kjenne at de var fra samme område, det var noe i bunnen av kaffen som viste at de hørte sammen - men samtidig var de totalt ulike. Som du har lest så inneholder den ene mye røde bær i smak, mens den andre heller mot sitrusfrukter. Blomster, det florale var et gjennomgangstema på de begge, som og gjorde at man kjente at de var i "slekt".

For å teste kaffen videre har jeg valgt ut tre forskjellige bryggere - en med metallfilter og to med papirfilter.

Kinto15g kaffe, 230g vann, 45 sek bloom og total bryggetid 2:20
Kinto har metallfilter, noe som gjør at olje og kaffefett kommer med i brygget. Noe grums kommer og med, kan nesten minne litt om presskanne, bare at dette er en pourover. Gir fyldige og smakfulle brygg!

Bærtørket:
Smaken av skikkelig modne jordbær, samt noe kirsebær var det som traff tunga kjapt. Brunt sukker i ettersmak, og noe som minte om rabarbra. Et fyldig brygg som var tungt i munnen, kunne og minne litt om fløte i konsistensen. Lang ettersmak

Våtforedlet:
Sitrongress kommer også her, men nå var det og mye som kunne minne om grønne epler. Noe karamell var det og, før det ble avslutta med sitron i ettersmaken. Frisk til å begynne med, søt i midten og med en sitrusettersmak som satt i en stund. Lett munnfølelse, svært smakfullt brygg!

V6015g kaffe, 230g vann, 45sek bloom og total bryggetid ca 3.min
Tok den bryggeren som var nærmest Kinto - men nå med papirfilter. Hvordan endres smaken? Nå fjernes både olje, fett og grums slik at det blir et renere brygg.

Bærtørket: 
Modne bringebær og jordbær, men og litt sitrus og karamell! Vanile, og lime kom og fram, og litt mer sitrus i ettersmaken. Fruktig og god ettersmak!

Våtforedlet:
Søtt, lime, vanilie og syrlighet er det som kommer kjapt i dette brygget. Så kom noe som lignet mer på sitron-te, hvor det hele ble avrunnet i en søt sitrussmak som satt lenge.

CCD (Clever Coffee Dripper)15g kafe, 230g vann, 2minn trekktid og 1 min tømming
Valgte å avslutte med denne bryggeren fordi CCD er kjent for å gi smakfulle brygg. Dette fordi kaffen og vannet er blandet sammen under hele brygginga, før det renner ned i en kopp. Også papirfilter på denne, olje og fett blir igjen i filteret.

Bærtørket:
Det søte treffer tunga først. Jordbæret er endret til mørke røde bær - kan minne litt om bjørnebær. Vanilie er kommet frem i smaksbildet, og litt lime i ettersmaken. Mye smak av karamell

Våtforedlet:
Også her var smaksbildet endret, Toffee og brunt sukker var det som var framtredende nå. Sitronen kom først i etersmaken. Lot koppen stå litt, ny slurk og først da begynte sitronen å komme frem igjen.  Et leskende brygg med lett munnfølelse!

Konklusjon
Heleanna har vært en av mine favoritter fra Kaffa en god stund, en skikkelig smaksbombe!  Det å gå nærmere inn på den har ikke gjort meg lei den, tvert imot! Når den i tillegg kommer i to forskjellige utgaver gjør det bare enda bedre.  Som nevnt tidligere, så kan man kjenne at de kommer fra samme område og samme leverandør - hvis man smaker de ved siden av hverandre. Men på grunn av de ulike tørkeprosessene har de utviklet ganske forskjellig smak.  
Den bærtørkede har hele tiden hatt kaffekjøttet på seg, kaffebønnene har trekt ut sødme så det holder og gitt et svært fruktig brygg! Dette har gitt en svært fruktig kaffe, noe man både kjenner på lukt og smak! Flere ganger kom rødvin frem i hodet mitt når jeg smakte på denne kaffen!
 Den våtforedlede har utviklet smakene på en helt annen måte, da gjennom vannbad og tørking. Dette har gitt et helt annet smaksbilde hvor smakene gikk mot sitrus (sitron som nevnt flere ganger) og blomster! En søt og mildere kaffe, i motsetning til den bærtørkede. Et leskende brygg, med stort smaksspenn!

Har du ikke prøvd disse kaffene enda, så bør du! Klar anbefaling fra min side, to skikkelige høstkaffer hvor den ene trekker deg tilbake til solvarme dager, mens den andre kan gi deg et glimt av snø, kvikklunsj og sitrusfrukt!
Skål!

Linker og slikt
Kaffa
Kinto
V60
CCD
Informasjon om bærtørking og våtforedling.

Kaffe fra Rwanda er digg. Kaffe fra Jacobsen & Svart er nydelig. Kaffe fra Kaffebox.no er en glede å motta. Mahembe kombinerer alt dette i en liten kopp.

Kaffebox.no er ett av abonnementene mine jeg koser meg mest med for tiden. Det siste året har gitt masse god kaffe i postkassen. I tillegg til de kjente norske brenneriene har Kaffebox også levert fra danske The Coffee Collective og svenske Koppi. Det har vært norgesmester i kaffebrenning kaffe og Cup of Excellence kaffe. Kort sagt: mange gode grunner til å glede seg til hva som kommer i postkassen den første uken hver mnd. I går fikk jeg novemberkaffen og da var turen kommet til Jacobsen & Svart kaffebrenneri med en kaffe kalt Mahembe. Den fikk meg i såpass godt humør at det ble en minitest ut av det.

Kaffen inneholder ulike sorter av bourbon-varianten. Her i Norge forbinder man sannsynligvis bourbon med Brasil og sør-amerika, men på et eller annet tidspunkt havnet arten i Rwanda. Kaffen i denne posen er vokst opp i høyder fra 1700-1900 meter over havet i Nyagatare, east province, Rwanda. Etter innhøsting er kaffe vasket og soltørket i 21 dager på vaskestasjonen Mahembe.
Vaskestasjonen eies av Justin Musabyiama som gjenopptok kaffeproduksjon i 1994. I 2008 begynte Justin å håndtere alle delene av produksjonen selv, i stedet for å selge bærene til de omliggende vaskestasjonene.
Jacobsen & Svart kjøpte rundt 700 kilo Mahembe i fjor og danset en aldri så liten gledesdans da disse ble tilgjengelig også i år. Posen lover en kompleks kaffe. Bjørnebær, kirsebær sitrus og rød frukt nevnes også.
Jeg gleder meg.

Vanligvis ville vi testet kaffe i mange omganger med cupping og flere ulike bryggemetoder. Men, dette er en minitest så her blir det en metode, et brygg, en dom.
Utfra kaffebeskrivelsen ville jeg normalt sett valgt V60 som metode, men jeg har skammelig nok gått på en tom for V60-filter smell så i dag blir det Kalita Wave.
Jeg velger bryggemetoden fra Solberg & Hansen som du kan lese mer om i artikkelen vår om kalita wave om du er interessert. I korte trekk er det 26 gram kaffe til 400 gram vann i løpet av drøye tre og et halvt minutt.

Selv for en nese preget av høst er disse bønnene en skikkelig gledesspreder i nykvernet form.
Lyst, lekende, søtt og litt florale tendenser. Det åpner seg enda mer når første runde med vann helles over. Jeg blir på et tidspunkt så opptatt av å snuse inn herligheten at jeg glemmer å følge med på bryggetiden. Klarer til sist å rive meg løs for å få over siste rest av vann. Bryggetiden ender på 03:42.
Etter 6-7 minutter nedkjøling er det på tide med første slurk. Solbær er det første som treffer meg. Den oppleves som søtlig, men likevel ganske frisk. Det snerper litt på tungen som ved grapefrukt men også søtlig sitronskall titter innom. Det er et smaksfyrverkeri og det er mye jeg ikke klarer å identifisere. Skriver under på at den er kompleks.
Når den kjøler seg ned litt blir den langt mer søtlig. Synes det er antydninger til karamell i ettersmaken.
Avslutningsvis er den nesten som en tørr hvitvin å regne. Fin avslutning på en god kopp.

Rwanda som kaffenasjon er i stadig fremmarsj og mange holder de som sitt nye favorittland for kaffe. En god kaffe fra Rwanda gir deg på en måte det beste av det du forbinder med Kenya og Etiopia.
Jacobsen & svart vet å plukke sine bønner med omhu og brenner de med kjærlighet og entusiasme. Kaffebox.no kan kunsten å velge god kaffe til sine abonnenter. Slikt blir det høstlykke av.

Anbefales.

Linker og slikt
Kaffebox.no
Jacobsen & Svart kaffebrenneri
Kalita Wave fra Has Bean
Sweet Maria's om Rwanda som kaffenasjon

Presskanna ble patentert av italienske Attilio Calimani i 1929. Siden den gang har det hovedsaklig vært små endringer i designet rundt bryggingen. Mot slutten av 2010 dukket Espro press opp og da ble det andre boller.

Jeg pleier å si at den dagen jeg får verdensherredømme skal alle få utdelt en god kvern, en pose ferskbrente bønner og en presskanne. Brygging i presskanne er nesten umulig å tabbe seg ut på. Har du gode bønner og minst 4 minutter til rådighet er du så godt som sikret god kaffe. Har du litt bedre tid og gjør deg flid med prosessen kan du få til perfekte kopper kaffe. Mitt største problem med kaffe laget på presskanne er at det ofte slipper litt grut gjennom metallfilteret og det ødelegger ofte opplevelsen.
Det slipper man med en Espro press. Den kommer med et dobbelt sett mikrofilter som slipper oljer og gode smaker gjennom, men lar gruten bli igjen. Jeg bet meg først skikkelig merke i Espro pressen etter en artikkel i DCILY, men jeg har til nå aldri smakt kaffe brygget på den. Prisen er ganske høy og det har for min del vært uaktuelt å kjøpe noe slikt usmakt. For en stund siden ble jeg kontaktet av espropress.no som lurte på om jeg kunne tenke meg å få tilsendt et eksemplar for test og da var det ikke nei i min munn.

Pakken kom frem på bursdagen min, så det passet bra. Eksemplaret jeg mottok er størrelse medium som vil si 530 ml eller 2 gode krus kaffe... evt 4 små kopper om du vil spre gleden til flere. Det første som slår meg etter "Shiny!" er hvor solid den virker. Bryggeenheten er av rustfritt stål. Den har doble vegger med vakuum mellom for å holde best mulig på varmen. Denne løsningen gjør det også uhyre viktig å forvarme enheten før brygging. Uten forvarming vil temperaturen synke drastisk og du får ikke optimale forhold for brygging.
Jeg løfter på den igjen og lurer på hvor mye den veie. En tur på vekten gir svaret: enheten veier hele 873 gram.
Jeg tar ut filterdelen og ser nøyere på den. Det ytterste filteret er mye finere enn hva som er vanlig på presskanner og innenfor der igjen sitter det et enda mer finmasket filter. På toppen av filterene er det en dobbelt silikonring som skal sørge for at filterene glir lett ned når man presser kaffen etter brygging, samtidig som de skal hindre at grut mm slipper forbi.
Bryggeinstruksjonene som følger med anbefaler 24 - 36 gram medium kvernet kaffe til 600 ml vann etterfulgt av 4 min trekking før man presser i 15 - 45 sekunder.
Jeg velger å følge Nick Chos guide til presskannebrygging. Den går i korte trekk ut på å kverne skikkelig grovt og heller øke trekketiden til 8 minutter.
Hele prosessen: 70 gram kaffe pr liter, tøm i alt vannet med en gang, dekk til. Etter 45 sekunder rører jeg litt i brygget slik at kaffen begynner å synke til bunnen. Etter 8 minutter presser jeg og så serverer jeg umiddelbart eller tømmer over på annen beholder. Selv om ekstraheringen etter presset er minimalt velger jeg ikke å ta noen sjanser.

Jeg hadde akkurat vært på tur i hovedstaden denne dagen så første kaffe som fikk prøvd seg var Stockfleths jullekaffe Santa Rita.
Det er en vasket bourbon som blir beskrevet som en "Søt og saftig kaffe med fet munnfølelse og innslag av tørket frukt. Lang behagelig ettersmak". Brygget sitter som et skudd. Man får alt det positive fra presskanne og ikke noe av det negative. Noe sedimenter ble igjen i bunnen av koppen, men dette var virkelig minimalt i forhold hva man vanligvis før. Kanskje var jeg blendet av gjenskinnet i Espro pressen men jeg syntes også smaken inneholdt mange av de nyansene man fort kan miste i et presskannebrygg. Dette var fullt på høyde med filterbryggingen jeg vanligvis bedriver.
De neste 14 dagene var nesten all kaffe jeg drakk hjemme brygget på Espro pressen. Det var mange store smil og mye høylytt smatting. Jeg simpelthen elsket den nye bryggedingsen. Men, så kom tidspunktet for å finne ut om det egentlig var så stor forskjell på Espro og vanlig pressekanne. Det var på tide med en skikkelig brew out.

Espro vs Stelton - Brygging

Jeg velger å sette en stempelkanne fra Stelton opp mot Espro pressen i denne runden.
Den ligner mer på Espro enn de tradisjonelle jeg har fra Bodum. Stelton har også et svært finmasket filter og gummiring ytterst for å hindre at grut slipper gjennom.

Testen gjennomføres på følgende vis:

Det brygges lik mengde kaffe i begge samtidig. Etter brygging fyllles 3 cuppingskåler fra hver brygger. Jeg vet ikke hvilken brygger som er i hvilke skåler.
Jeg skal smake og rangere de og så ser man til slutt på fasiten hvilke skåler som kom fra hvilken brygger.
Valgte å bruke 6 skåler så det skal bli klarere om det er en tendens til at jeg liker den ene eller andre bryggerene, eller om det er tilfeldig. Kaffen som brukes er Finca Tamana fra Tim Wendelboe.

Jeg har ikke sjanse i havet til å skille de fra hverandre ved hjelp av snusing. Runde etter runde synes jeg de dufter helt likt.
Smaksmessig startet dette svært jevnt. Jeg gikk frem og tilbake og slurpet alt jeg var kar for. Smaksbeskrivelsen på Finca Tamana er medium intens bæraktig syrlighet. Ren munnfølelse og søt avslutning med lang ettersmak og noter av sukkerrør.
Syrligheten er nydelig fra alle skålene. Ettersmaken likeså. Jeg synes noen av skålene fremstår som litt søtere enn de andre i avslutningen. Dette er ørsmå nyanser. Jeg er langt fra noen profesjonell smaker så dette blir dommen fra lekmannstunge.

Etterhvert som kaffen kjøles ned er det større ulikheter i bryggene. Fortsatt ikke enorme, men nok til at jeg kan skille enkelte av de fra hverandre. Etter en siste runde med smaking hvor jeg smaker en og en skål for seg med pause og skylling med vann er jeg enig med meg selv.
Jeg foretrekker smaken fra 1, 4 og 5 fordi jeg mener at disse var best på å få frem den søte avslutningen og hadde en etter min smak bedre definert syrlighet. Det var rett og slett flere smaker i de.
På det visuelle ser jeg nå også en liten forskjell. Om den er innbilt eller reell vil vise seg når jeg ser på fasiten til sist.
Skål 1, 4 og 5 ser renere ut enn de andre. Ut fra dette har jeg en foreløpig arbeidsteori på at disse kommer fra Espropressen og ikke Stelton. Når jeg snakker om renhet er de så små foskjeller at jeg ikke tror bilder fra mobilkameraet mitt engang vi vise det. Alle skålene har innslag av oljer, som man forvanter fra presskanne, men 3 av skålene har i tillegg ørsmå partikler i seg.

Jeg fikk inn Konen med fasiten og fortalte hva jeg hadde kommet frem til. 1, 4 og 5 var alle fra Espro pressen.
Etter å ha jublet litt for at svaret mitt var enhetlig tok jeg en god slurk av hver skål igjen. Denne runden syntes det helt tydelig at brygget fra Espro pressen var i en klasse for seg

Så... hva mer kan man teste? Hva med hvor godt den holder på varmen?

Espro press vs Stelton - Holde på varmen

Her valgte jeg nok en gang å sette Espro press opp mot Stelton stempelkannen. Begge er bygget for å kunne fungere som serveringskanner etter brygging. Jeg pleier å tømme kaffe over i annen beholder rett etter brygging, men jeg vet mange pleier å ha den stående på presskannen. Så lenge stempelet er presset godt ned vil det ikke ekstraheres nevneverdig mye fra kaffen. Testen ble kjørt med kun vann og ikke kaffe.
Testen ble gjennomført på følgende måte:

1 - Forvarming i ca 10 min med 500 gram vann rett fra vannkokeren
2 - Så fylles 500 gram vann på hver av kannene også det rett fra vannkokeren
3 - Temperaturmåling ved start
4 - Temeperaturmåling etter 4 minutter og 8 minutter (typisk bryggetid)
5 - Tempereturmåling etter 15, 30, 60 og 120 minutter

Jeg ble nødt til å gjøre denne testen to ganger. Første runde viste Espro pressen lavere utgangstemperatur enn Stelton og jeg kunne ikke skjønne hvorfor. Etterhvert fant jeg ut at jeg ikke hadde trykket stempelenheten på den ned under forvarmingen og dermed gikk det noen grader med på å varme opp den også. I runde to ble begge stemplene varmet opp og utgangstemperaturen var lik.

Starttemperaturen på begge kannene var 95 grader. Det er et godt utgangspunkt for brygging av kaffe.
Etter 4 minutter var temperaturen gått ned til 91 grader på Stelton. Espro holdt 93 grader. Et par grader forskjell er så godt som likt i denne sammenhengen. For en god del ville bryggingen nå vært over, men jeg holder på i 4 minutter til.
Etter 8 minutter var Stelton nede i 89 grader. Espro holdt 91 grader. Fortsatt svært liten forskjell. 2 grader på bryggetemperatur tror jeg ikke jeg kunne smakt forskjell på når det gjelder det ferdige resultatet.
Først etter 15 minutter begynte de å å gå hver sin vei. Espropressen lå nå på 88 grader og Stelton på 85 grader.
Selv om det kun skiller tre grader er det tydelig at det er etter 15 minutter de gode holde på varmenegenskapene til Espro skiller seg ut.
Etter 30 minutter er det 5 grader som skiller de fra hverandre. Espro holder 82 grader og Stelton 77.
Ytterligere 30 minutter senere, en time fra det hele startet holder Espro fortsatt 74 grader. Stempelkannen fra Stelton er nede i 66 grader, men strengt tatt er det også ganske bra.
Etter 2 hele timer endte Espro opp med en temperatur på 64 grader. Nesten det samme stelton hadde for en time siden. Imponerende. Stelton var nå på 52 grader.

Oppsummering

Jeg er veldig takknemlig for at Espropress.no sendte meg et eksemplar av Espro pressen for testing. Den lever opp til alle lovordene jeg har hørt og lest fra tidligere. Skal man si noe negativt om den må det være at den er som en magnet på fingermerker. En annen ting som er verdt å være klar over er at selv om bryggeenheten i seg selv blir var på utsiden når man brygger så blir lokket og den lille knotten man trykker ned stempelet med glovarmt. Greit å være klar over dersom man liker å rengjøre enheten umiddelbart.
Så er det prisen da... enheten jeg testet selges for 890,- Dette er langt over prisen for de tradisjonelle presskannene fra f.eks. Bodum.
Men, den er samtidig priset lavere enn kanner fra Georg Jensen og Alessi.
Espro pressen er også en solid følgesvenn du vil ha glede av i mange år. Den er uknuselig og man får kjøpt nye filter og andre resevedeler om man skulle være uheldig.
På toppen av det hele er det smaken da. Per i dag tror jeg ikke du får bedre kaffe laget på presskanne enn den du får fra Espro press.

Anbefales!

Linker og slikt
Espropress.no
Espro press offisiell side
Nick Cho om presskanne
Presskanne på wikipedia

Ting tar tid! Denne artikkelen har ligget i kladdform en stund, endelig har den kommet på nett!
Death Wish Coffee er en ting jeg kom over mens jeg jobbet med Black Sheep Coffee artikkelen.
Death Wish sies å være verdens sterkeste kaffe - og dette må jo prøves. Kaffen ble bestilt og etter en stund datt den inn i postkassa.

Logoen er en av de tøffeste på lenge, de henspiller nettopp på døden. Det er til og med advarsel på pakka (på ekte amerikansk vis) om at denne kaffen er sterk og at søvnløse netter kan oppstå, energiske morgener kan forekomme og at du kan møte produktive dager!

Ellers er det lite info å hente om hva slags kaffe det er i posen, om det er en singel origin, blanding eller hva slags bønner den inneholder. Tok derfor kontakt med brenneriet og fikk da vite at den er en blanding mellom indiske og peruanske robusta og arabica bønner. Siden det er en robusta blanding blir den naturlig nok sterkere enn annen arabica kaffe - robusta har som kjent mer koffein i seg.

De selger kaffen med slagordet "world´s strongest coffee", sånt gjør meg nysgjerrig. Tok derfor kontakt med diverse kaffefolk og brennerier for å høre om de har mulighet til å måle koffein i kaffe, men dessverre så er det ingen som har disse måleredskapene tilgjengelig.
Likevel vil jeg henvise til Huffingtonpost sin artikkel fra 2013, hvor de viser koffeininnhold i ulike kaffesorter, alt fra McDonnalds til Death Wish Coffee - her er Death Wish klart sterkest!
Artikkelen kan leses i sin helhet her.

Vi smaker i kjent stil med både cupping og forskjellige bryggere.

Cupping
12g kaffe, 200g vann, 4min trekktid før smak
Starter med å lukte i posen. Første som treffer nesa er brunt sukker, sitrus - noe syrlig noe og sjokolade. Kjenner på lukta at dette er en svært mørkbrent kaffe.

I cuppingskåla er det en mer jordaktig lukt. Går etterhvert over til en mørk søt lukt som kan minne om kokesjokolade eller brunt sukker.

I kverna form er det en mye søtere lukt, mer sitrus og hint av dyprød frukt.

Vann helles over og det snuses igjen. I våt tilstand kommer det røde frem, deretter sitrus og mørk sukker. Etter at kaffegruten er fjernet fra overflaten endres luktene. Nå er det mørkt sukker som er sterkest, deretter mørk sitrus, mørkerøde bær og til slutt sjokolade.

Skjeen er på plass, det slurpes og smakes!
Mørk sukker, mørk honning, noe røde bær, litt mørk sjokolade - kan faktisk minne litt om vin når det røde slår igjennom.
Når kaffen har stått i 10 min har det røde kommet enda sterkere frem. Ettersmaken kan og minne om mjød / mørk honning. Noe bitter ettersmak, men som går over til å bli søt etter en stund. Smaken blir sittende lenge igjen på tunga.

V60-01
12g kaffe, 200g vann, 24g av disse brukes til bloom i 30sek. Total bryggetid er 2.min.
Ny slurperunde, nå brygget med papirfilter. Igjen er det mørk sukker som er fremtredende. Deretter sjokolade og mørkerøde frukter. Det er en smak som minner om mørk bitter kokesjokolade, men som på fin måte blir søt i ettersmaken. Honning blir og mer fremtredende etter at brygget har kjølt seg litt ned.
Er en fyldig munnfølelse, litt fløteaktig.

Aeropress
12g kaffe, 200g vann, inverted, 1:30min trekketid og 30sek press.
Nå er det noe helt annet som kommer frem - de mørkerøde fruktene er sterkere tilstede, etterfulgt av mjød/mørk honning. Det er en veldig mørk smak på dette brygget, noe som kan minne om lukten av våt jord.
Brygget starter med å være veldig mørk i smak, men som blir mildere i ettersmaken.

Kinto
12g kaffe, 24g kaffe til bloom i 30sek, totalt 200g vann, total bryggetid inkl bloom 2min.
Nå er det metallfilter som skal testes, her kommer både olje og grut igjennom, hvordan vil dette påvirke smaken.
Mørk bitter sjokolade sterkt fretredende, mye sjokolade. Mjød fortsatt med, samme med brunt sukker. Frukten kommer svakt frem i ettersmaken, men dette går mer over til brunt sukker ettersom brygget står.
Kaffen blir noe sterkere på slutten, da gruten som har blitt med gir smak på kaffen underveis.

Oppsummering
En gangske annerledes kaffe dette her, en veldig mørk smak er tråden som har gått igjennom alle bryggene. Mørkerøde frukter, mjød, sjokolade er noen av hovedsmakene for min del.
Kaffen er kanskje i det mørkeste laget for meg, men det har vært overraskende å kjenne hvor søt den egentlig er - i så mørkbrent utgave.
En artig kaffe, tøff logo, og sterk - tja, jeg reagerer ikke på koffein så det må nok andre avgjøre.

Linker og slikt:
Death Wish Coffee CO
Huffingtonpost

Fjorårets herligste kaffearrangement for min del var NM i Aeropress arrangert av Kaffikaze. Lørdag ble NM for 2015 avholdt, også denne gang med kaffeekstremistidealistsuperheltene som arrangører, og jeg tror denne vil rage høyt på listen over beste kaffeopplevelse når dette året er over.

18 deltagere med sprikende alder og kaffebakgrunn skulle konkurrere om å brygge den beste koppen ved hjelp av Aeropress. De har 8 minutter på seg til å kverne, brygge, presse og servere 2 dl kaffe. Alle bruker samme kaffebønner så det er alle de andre parameterne man arbeider med for å få frem den ultimate koppen. Dommerne får servert kaffen i cuppingskåler og de vet ingenting om hvem som har brygget hvilken kopp. Etter behørig smaking teller de ned og peker på den koppen de likte best. Skulle de bli stående likt har hoveddommeren dobbeltstemme og avgjør det hele.
Årets dommertrio var Lars Kolstad Huse fra Kaffikaze, Pia von der Lippe fra Lippe og hoveddommer Tim Wendelboe fra.. øh seg selv ;-)

Alle på deltagerlista er selvfølgelig fine folk, men vi håpet nok litt ekstra på at det skulle gå bra med Øystein "Kaffelab" Berntsen. Da vi ankom lokalet og alle de andre deltagerne var i gang med å gjøre siste finpuss fant vi Øystein stående lett henslengt på siden. Han mente det ikke var stort annet han kunne gjøre enn å holde seg til den metoden han hadde valgt og håpe på det beste.
Bryggetaktikken var å kverne litt grovere enn vanlig på en Porlex håndkvern. Deretter siktet han kaffen for å bli kvitt alt av fines. Siste parameter var å strekke bryggetiden litt ekstra. Det skulle vises seg at det var en klok plan.

Når Kaffikaze inviterer til kaffefest er det alltid topp stemning. Hele gjengen er humørspredere av rang og har mange, mange venner. I tillegg har de et pågangsmot som er imponerende. Ingen tok ansvar for å arrangere årets NM. Etterhvert kom VM i Seattle nærmere og nærmere. Til sist bestemte Kaffikaze seg for at slik kunne man ikke ha det og trommet sammen arrangementet på 14 dager. Da blir det løst, ledig og veldig hyggelig. Årets tema ble Back to the future og da har man egentlig oppskriften på feelgod servert på et sølvfat. Kveldens MC var Tony Jacobsen fra kaffebrenneriet Jacobsen & Svart og denne settinga var som skapt for hans lune og likandes fremtoning. Både publikum og deltagere var iført store smil.

Årets konkurransekaffe var El Divino Nino fra Colombia, Huila Palestina. En vasket Caturra som vokste seg stor og sterk 1650 til 1800 meter over havet. Plukket i november 2014.
Med 18 deltagere ble det 6 innledende runder med 3 i hvert heat. Deretter 2 semifinaler hvor vinneren av hvert heat gikk til finalen og alle de andre havnet i bronsefinalen.

Heat 1
Daniel Webb, Øystein Berntsen, Håkon Boman
Vinner: Øystein Berntsen, 2 stemmer. Daniel Webb fikk 1 stemme.

Heat 2
Erik Kaizen, Franz von der Lippe, Ingri M. Johnsen
Vinner: Franz von der Lippe, 2 stemmer. 1 stemme til Erik Kaizen.

Heat 3
Diana Carolina, Arne Hanserud, Sofie Hildebrandt Nilsen
Vinner: Sofie Hildebrandt Nilsen, 2 stemmer. Arne Hanserud fikk 1 stemme.

Heat 4
Viktor Emanuel Johansson, Kaya Carretta, Ann Cathrin Anderssen
Vinner: Ann Cathrin Anderssen, 2 stemmer. 1 stemme til Viktor Emanuel Johansson.

Heat 5
Rory Lee Rosenberg, Odd-Steinar Tøllefsen, Harald Johnsen Vøyle
Vinner: Odd-Steinar Tøllefsen, 2 stemmer. Harald Johnsen Vøyle fikk 1 stemme.

Heat 6
Isabella Zenk, Måns Akne Andersson, Adrian Fjell
Vinner: Isabella Zenk, 2 stemmer. 1 stemme til Adrian Fjell

Etter de 6 innledende rundene ble det matpause. Tacovogna til 4 gringos stod parkert på utsiden og sjelden har en FatBoy Burrito smakt bedre.

Semifinale 1
Øystein Berntsen, Franz von der Lippe og Sofie Hildebrandt Nilsen
Vinner: Øystein Berntsen, 2 stemmer. Sofie Hildebrandt Nilsen fikk 1 stemme.

Semifinale 2
Ann Cathrin Anderssen, Odd-Steinar Tøllefsen og Isabella Zenk
Vinner: Ann Cathrin Anderssen med Tims dobbeltstemme. De andre fikk en hver.

Bronsefinale
Franz von der Lippe, Sofie Hildebrandt Nilsen, Odd-Steinar Tøllefsen og Isabella Zenk
Vinner: Franz von der Lippe, 2 stemmer

Finale
Øystein Berntsen, Ann Cathrin Anderssen
Vinner: Øystein Berntsen, 2 stemmer

Helt utrolig! Dagens roligste mann endte opp som vinner :-) Det må også kalles brakseier for amatørene og hjemmebryggerne for heller ikke Ann Cathrin Anderssen jobber innen kaffe.

Vil du ha mer?
Brygg magasin har en fin artikkel med mange gode bilder og bryggemetodene til de tre beste.
Facebooksiden til kaffebox er verdt å besøke det samme er Instagrammen til Kaffe og kake.
Vi slang fra oss over 100 tweets i løpet av arrangementet så om du vil ha det hele nær sagt minutt for minutt kan du skrolle ned et stykke og gjennoppleve det hele.

Jeg håper av hele mitt kaffehjerte at Kaffikaze tar på seg dette til neste år også. Og ikke minst: Lykke til i Seattle Øystein Tangen "Kaffelab" Berntsen. Make Coffee, Not War.

NM i Aeropress har blitt gjennomført, både Kaffefryd og Bryggmagasin var tilstede og skrev om selve NM, men hvordan var kaffen "aerotosserne" brukte?

Smaksposer ble delt ut på NM, noen var heldige og fikk med en hjem! Jeg var heldig og fikk en i etterkant! Nå er den testet på ulike bryggemåter, samt vinneroppskriften - aeropress kaffelabstyle!

Kaffen er nok en gang en mikrolot! Denne er fra El Divinio Nino programmet, et kooperativ hvor flere bønder stiller med bønner og danner en kaffe. Kaffen vokser i høyden 1650-1800, er av typen Caturra, og ble plukket i november 2014. Stedet er Colombia, i Huiladepartementet.
Kaffen er vasket, dvs at kaffen tørkes helt uten fruktkjøtt og sukkerhinne. Dette vaskes bort i forkant, og det er kun bønnene som er igjen til tørking.

Denne kaffen ble kjøpt av Nordic Approach, brent av Måns på Baristaschool og så brukt til NM i Aeropress 2015.

Og nå, kaffen!

Cupping
12g kaffe, 200g vann, 4 min før kaffehinna brytes og skum fjernes, så slurpes det.

Kaffeposen åpnes og det tyter ut masse forskjellige lukter med en gang! Her er det alt fra sukker til krydder, gresskar, tobakk, nøtter, marsipan og sjokolade!
12g kaffe helles i skåla og det luktes på nytt, brunt sukker, toffee, krydder og marsipan fyller nå nesa.

Kaffen kvernes opp, og nok en gang slår luktene til - brunt sukker er fremdeles sterkt tilstede, samme gjelder lukten av toffee. Det er fremdeles krydder der, noe tobakk aktig, men nå var det en vaniljelukt som kom fram, samt en floral lukt. Det var og en lukt som jeg ikke klarer å finne ut hva er, men den gav meg en sommerfølelse - dette kan ha sammenheng med det florale, men likevel en svært god lukt.

Vann helles i, karamell ble nå tilstede, etterfulgt av toffee og brunt sukker.
Kaffehinna brytes og lukten av toffee og karamell slår sterkt mot meg.

Skjea dyppes i, og første slurp og slurk fyller munnen. Første smakene jeg kjenner er nettopp det som har vært sterkt tilstede i lukten - toffee og nøtter. Nøttesmaken kan minne veldig om mandler - som igjen kobler meg mot marsipan. Er og noe krydder over smaken, men vanskelig å spesifisere hva.

Det er en søt og lett munnfølelse, veldig smaksrik, og i ettersmaken begynner det å komme frem sjokolade.

Kaffen får hvile litt, og etter 10 minutter er det noe som gir meg bilde av gresskar i smaken. Men dette forsvinner nokså fort fordi toffee og en søtsmak blir sterkt fremtredende igjen.

Kinto
12g kaffe, 200g vann, 30g kaffe til bloom i 30 sek, total bryggetid 1:30 min.

Kinoto er en brygger jeg bruker litt for sjelden, mest for å sammenligne smaker i de forskjellige bryggene. Fine med denne er at den kun bruker et metallfilter, så her får man med ganske mye kaffeolje og sedimenter i brygget. Brygger på samme måte som andre håndbryggere, bloomer kaffen først og deretter heller sakte i resten av vannet.

Nå var den annen sjokoladetype som kom frem i smak - det var den gode melkesjokoladen! Etterhvert ble det noe toffee over det og, men melkesjokoladen satt lenge. Brunt sukker i ettersmak.

Lot kaffen hvile, nå var det mye sterkere nøttesmak og noe tobakkssmak over brygget.
Hele tiden var det en sterk smak av sjokolade, og denne la seg både på tunga i munnen. En tykkere munnfølelse enn ved cuppingen, kraftig smak!

V60-01
12g kaffe, 200g vann, 50g kaffe til bloom i 30sek, deretter vann opp til 100g. Når klokka viste 1min så helte jeg i resten av de 100g vann. Total bryggetid 2:30 min.

V60 har samme funksjon som Kinto, en håndbrygger, men til forskjell så er det nå papirfilter kaffen renner igjennom. Dette filteret er skyllt på forhånd med varmt vann før kaffen helles i. En del finere kverna kaffe nå enn ved kinto.

Brygget gav nå smak av mild toffee, karamell, nøtter og brunt sukker. Det var og noe røde frukter som begynte å komme frem, men klarte ikke å kjenne hva slags. Kaffen hadde en lett og søt munnfølelse, et fruktigere brygg enn tidligere og svært smakfull.

Aeropress kaffelabstyle!

Oppskriften er hentet fra bryggmagasin.no sin artikkel om NM i Aeropress. Her vil man og finne oppskriften for sølv og bronsjebrygget, men jeg har kun testet gullbrygget.
Kort og godt så trenger man litt ekstra utstyr, en sil. Kaffen kvernes grovt (klikk 7 på porlex), helles i sila og rister forsiktig slik at de finere korna forsvinner og kun det grove blir igjen.
Dette grove bruker man til brygget, og man kverner opp mye mer enn det man bruker nettopp for å få med seg det groveste.

Oppskriften følges, og nå skal det smakes.
Jeg vil starte med et ord: KNALL!!!
En helt annen søtsmak er tilstede på dette brygget enn ved noen av de andre, hverken cupping, kinto eller V60 fikk fram det denne oppskriften klarte. Den første smaken som fyllte munnen var vanilje. Toffee og mandel var tilstede, men i mye mindre grad enn tidligere. I ettersmaken satt det igjen en behagelig og god søtsmak som kunne minne om både eple og sitrus.
En lett munnfølelse, og en veldig frisk og god kaffe!

Oppsummering:
Kaffen er testet på ulike måter, både med forskjellige kverner (Comandante og Porlex), i forskjellige kverningsgrader og med forskjellige bryggere. Dette er mine smaksnotater, ingen offisielle som er gitt ut fra Nordic Approach eller andre jeg har sett, så kaffen er kun testet ut fra egne smakssanser og ferdigheter.

El Divino Nino var en frisk, søt og svært smakfull kaffe. Toffee og mandler var noe av det som gikk mest igjen. Her kan mye gjøres med kaffen, utifra hvordan man brygger. Vil man fremheve en type smak, vil man tone ned en annen - kan tenke meg at dommerpanelet fikk mange forskjellige brygg med ulikt smaksaspekter. Bare mine tre brygg, da med forskjellige bryggere, gav tre forskjellige smaksnyanser - en sterkere på smak, en annen fyldig og en tredje med helt nye fremhevede smaker. Men det beste brygget til nå var nettopp kaffelabs egen som han vant NM med.

Om ikke lenge gjennomføres VM i Seattle, vi ønsker deg lykke til Øystein @kaffelab, kaffeskål med en El Divino Nino!

Linker og slikt:
NM i Aeropress Bryggmagasin.no
NM i Aeropress Kaffefryd.no

Wajasiliamali - et lite kooperativ sør i Tanzania bestående av 35 små familiedrevne kaffegårder omkring landsbyen Idiwili Village. Det jobbes med å utvikle bærekraftige dyrkemetoder slik at kvaliteten øker på avlingene. Strenge krav stilles, nå er det 6 år siden sist kaffe fra Tanzania var hos S&H.
 Kaffegårdene har slitet med å leve opp til sitt kvalitetspotensial. Dette fordi det er en stadig tilbakevendende vannmangel, humanitære kriser, plantesykdommer og soppangrep. Likevel livnærer kaffedyrking mange milioner i Tanzania. Dette er et kaffeland i utvikling!

Idiwili er en sesongkaffe, og nå er den testet!

Cupping
12g kaffe, 200g vann, 4min før kaffeskorpen brytes...

Posen åpnes og en frisk søt lukt kommer fort ut. Rett etter er det noe syrlig, blomstrete - en slags vårlukt som kommer. Det er en fruktig lukt, med litt hint av karamell.
Friskheten, det syrlige og blomstrete og karamellen følger med når bønnene helles i skåla for så å kvernes opp.
En syrlig, søt lukt treffer nesa - er noe som gir bilde av en rød frukt. Er og en blomstrete lukt som minner om vår, samt litt sitrus som trekker tankene mot ananas og sitron!

Vann helles i, røde frukter ala bringebær og rips, og en frisk og syrlig lukt av moden ananas kommer frem.  etter 4 min bryes kaffeskorpen og det syrlige og søte blir enda sterkere.

Etter noen slurp er det mange smaker som dannes! Friske epler, syrlige rips og søt ananas er noe! Ettersmaken kan minne litt om en mild frukt-te ala “Bestemors frukthave”.
En frisk og lett munnfølelse, med noe innslag av karamell også!

Aeropress
Inverted, 12g fint kvernet kaffe, 200g vann. 2.10 min, snu og snurr + 20sek press.

Et friskt brygg! “Bestemors frukthave” er et fint begrep da det er mye som minner om tørket frukt i smaken, både røde og nå blå frukter. Ananas, rips og epler er de smakene som er sterkest. Både syrlig og søtt, slik som et grønt eple.  

V60-01
12g fint kvernet kaffe, 200g vann, 26g vann til bloom i 30sek + røre. Totalt bryggetid 3min.

Syrlig rød frukt! Eple!  Deretter søtt, og så litt karamell!
Syrlig hele tiden, men samtidig rund og fyldig på smak! En tykkere munnfølelse enn tidligere, med en behagelig og søt ettersmak!

Kinto
12g fint kvernet kaffe, 200g vann, 30g vann til bloom i 30sek + røre. total bryggetid også her 3.min.

En mye mørkere fruktsmak.
Mørke røde og modne epler er smaken jeg vil si kommer sterkest fram. Søt karamell kommer og går også, for frukten overtar. Innslag av syrlig rips kommer og, da det er en hint av syrlighet. Er også en mørk søt smak som ikke har vært tilstede før, kan minne mye om litchi i smak!
Et tyngre brugg med mer fløteaktig munnfølselse!

Oppsummering
En veldig frisk og smakfull kaffe! Veldig fruktig kaffe, men på en annerledes måte! Rips og eple er det mest fremtredende, og samtidig en veldig søt kaffe!
En skikkelig sommerkaffe som jeg er sikker på vil bli en god iskaffe og på varme dager!

Dette er en kaffe som anbefales å teste ut! Både med tanke på bakgrunnen dens, men også på grunn av smak!
Og til slutt, en ting til - hvem vet når neste batch kommer!
Kaffeskål!

Linker og slikt
Kjøp Idiwili hos Covin
Idiwili hos S&H
 

.

En av de beste sommerkaffene jeg drakk i fjor var Rukira, en svært fruktig og smakfull kaffe fra S&H. Den ble nytet både oppe på fjellet og nede ved vannkanten. Nå er den endelig tilbake, og den er ikke alene!

Nytt av i år en veldig spesiell mikrolot med Rukira Peaberry - totalt fem sekker ble til og nå er den testet.

Men hva er peaberry?
Normalt vil man finne to frø i hver kaffefrukt. Disse frøene er det vi kjenner som kaffebønner - etter både tørking, vasking og brenning.
Men av og til vil man finne kun et frø i en slik kaffefrukt, det er en peaberry!
Siden det kun er et frø i frukten, så tar det til seg mye mer smak og sødme enn to frø gjør - og formen er mer rund enn det de andre frøene er.

Rukira Peaberry er da mange slike små runde frø, samlet sammen til en mikrolot til glede for oss kaffedrikkere.

Cupping:
12g kaffe, 200g vann, 4 min hviletid før kaffeskorpen brytes og så smakes det.

Posen åpnes, og lukt kommer kjapt ut av posen. God fruktlukt, noe sjokolade, vanilie og en blomstrete lukt er det jeg vil trekke fram.
Samme kommer også når 12g samles i en kopp, men fruktlukta går nå mot en litt mer mørk rød/blå lukt.

Kjører på med en Porlex Mini håndkvern, og etter en del sveiving bli nykvernet kaffe helt over i koppen.
Fruktlukten blir enda tydeligere, og bilder av bjørnebær og sitron danner seg i hodet mitt. Er også noe krydret lukt der, og mye blomster!

200g vann helles over, vinlukt kommer i starten, etterfulgt av mørkt sukker.

Etter 4minutter smakes det - nam!
Søt smak treffer tunga aller først, som går over til en fruktig smak ala nype og mild bjørnebær. Vanilie og karamell kommer også fram.
Etter 6 minutter synes jeg jordbær begynner å bli framtrendende, men dette endrer seg etter at kaffen har stått i 8 minutter. Da går den mer mot de dyprøde/blå fruktene igjen.
Etter 10 minutter stoppes cuppinga, og ny kvernring starter for å brygge kaffen på ...

Aeropress
12g kaffe, 230g vann, 2min inverted og så 15sek press. Porlex på trinn 5 er nå brukt.

Aeropressen brygges som nevnt, men stopper pressinga rett før pssh lyden kommer. Koppen får hvile litt, og så smakes det.
Bjørnebær/mørke bringebær treffer tunga! Etterfulgt av sitrus - smaken minner meg om både sitron og lime. Deretter glir smaken over til en ettersmak av markjordbær.
Dette var kun helt i starten når koppen var ferskbrygget. Etter at koppen hadde stått litt ble sitrussmaken enda sterkere, og denne overtok ettersmaken også. Den røde smaken var fremdeles tilstede i starten, men gikk litt mer mot nype!

Dette måtte testes en gang til, men nå med en annen brygger.

Presskanne
15g kaffe, 245g vann, 4min hviletid, bryter kaffeskorpen og fjerner skum og så presser ned. Porlex på trinn 10.

Kaffen har en helt annen smak. Joda, det søte treffer tunga først, og den er nå mer rød i smak. Mild smak av jordbær, og mye mindre syrlig enn på aeropress. God søtsmak i ettersmaken.
Etter at koppen har hvilt litt, endres smaken. Nå er det igjen nype som kommer frem, og den blir sterkt fremtredende. Nype preger kaffen utover mens den kjøles ned.

Oppsummering:
En skikkelig frisk kaffe dette her!
Ganske annerledes enn den rukiraen jeg husket fra i fjor, som virkelig var rød kaffe (bringebær og jordbær om jeg ikke husker feil).
Dette var en mye mildere rødblå kaffe, var faktisk litt vanskelig å plassere den. Her var det smaker av både bjørnebær, litt markjordbær, sitron og lime, og nype - alt ettersom hvilken bryggemetode som ble brukt!

Dette blir en kaffe som nytes både på solskinnsdager og regnværsdager i sommer! Ganske sikkert på både fjell og ved vannkanten!
Skål og god sommer!

For en god stund tilbake testet Geir en Espro Presskanne, til stor fornøyelse. Det var en av de beste presskannene han hadde opplevd, både med tanke på smak, temperatur over lenger tid og enda litt til. Den fulle testen kan du lese her.

Nå har Espro videreutviklet produktet sitt, og etter en vellykket Kickstarter kampanje har de lansert en reiseutgave av bryggeren sin - en Espro Travel Press.
Den samme bryggeren, bare litt mindre, i termokopp og med dryppsikkert lokk. Et par nye ting kom også: Muligheten for å brygge te med et eget tefilter, samt muligheten for å bruke papirfilter ved kaffebrygging.

Fra ferskkaffe.no fikk jeg tilsendt et eksemplar av Espro Travel Press til testing.  Ferskkaffe.no satser på kaffeutstyr med tilbehør, slik som Espro Travel Press + de store Espro kannene. Etterhvert vil ekstrautstyr være tilgjengelig her, slik som papirfilteret og tefilteret, men pr nå er de ikke å få tak i bortsett fra i pakkene som er lansert.

Testkoppen jeg har er aluminiumsutgaven, med kun kaffefilteret. Papirfilter fulgte også med, men tefilteret er dessverre ikke testet i denne omgangen. I følge Espro sine sider skal tebrygging være på tilsvarende måte, ren te i, vent, press og nyt!

Førsteinntrykket av koppen er positivt. Den er god å holde i, den har et kjempepraktisk dryppsikkert lokk slik at man kan brygge, putte den i en bag og åpne den senere. Dette har vært et savn på andre presskopper jeg har. En annen ting som er fint ved denne koppen er at inni er det merket av to striper - de viser maks innhold på både te og kaffe. For kaffe vil dette tilsvare ca 300ml kaffe (da inkludert 20g kaffe). Med andre ord, mål opp 20g kaffe og hell på vann til du når stripa. Dette er testet med vekt, og det har fungert hver gang.

I og med dette er en presskanne, så har jeg brukt femgangsmåten jeg selv bruker ved presskanner. I dette tilfellet vil det da si 20g smågrovt kvernet kaffe, 300g vann, dette står sammenblandet i 4 minutter før kaffeskorpen brytes med to skjeer og det gule skummet fjernes. Etter dette monteres filteret og presses ned.

I denne testen har jeg brukt kaffe fra El Salvador, Cerro Los Tamales brent av S&H.  I en kjapp cupping gir den lukter som blomster, krydder, røde bær, søt og syrlig lukt. I smak vil jeg trekke frem røde bær, sitrus ala sitron, friske syrlige epler (minner om grønne), en søt floral smak - kan og minne litt om sukker og til slutt har den en lang søt ettersmak som kan minne om plomme.

For å teste esproen på en god måte har jeg tatt med to andre presskopper. Den velkjente Bodum presskannekopp, samt Impresskoppen (Som og var en kickstarter kampanje, full test av den ser du her). Forskjellen på disse ligger i både filteret og i selve koppen. Bodum har det tradisjonelle pressfilteret vi finner på mange presskanner, enkelt og greit i bruk. Impress bruker et filter som minner om portafilter til espressobrygging, filteret vil hindre at kaffe og vann blandes etter at filteret er presset ned. Espro bruker et dobbeltfilter med to små metallfilter (og papirfilter hvis man ønsker dette), og vil slik som Impressen hindre at kaffe og vann blandes etter at filteret er presset ned. På disse vil jeg brygge på lik måte, for så å teste hvordan smaken utvikles på de forskjellige bryggerne.

Espro vs Bodum og Impress.
Som nevnt ovenfor bruker jeg standard fremgangsmåte for presskannebrygg. Alle tre brygges samtidig, filteret presses ned og så står alle med lokket åpent. På Bodum vil det si at drikketuten står åpen, samme med Impress mens på Espro er da transportlokket tatt av. Esproen har da mer luft ned i koppen enn noen av de andre koppene.

Etter at alle tre koppene er presset ned starter smakinga, dette skjer hvert 5.minutt i totalt en time. Kaffen smaker sjelden godt etter en time, eller?
Smaksnotater noteres underveis og de ser du her:

Etter 6 minutter, rett etter at filterene er presset ned:
På Bodum er det en varm og ren kaffesmak, noe fruktig som jeg ikke helt klarte å sette ord på.
På Impressen var den slik som sist altfor varm - drikketuten er også noe ubehagelig å drikke av når brygget er for varmt. Men i koppen var det et mye renere brygg, men så varm at jeg ikke kjente noe spesielle smaksnyanser.
På Esproen var det tilsvarende, kjempevarm kaffe som nesten ikke kunne drikkes men mye bedre å drikke av.

Etter 10 minutter:
Bodum er varm, noe tykkere smaksnyanse enn tidligere, ellers en god kopp.
Impress er fortsatt svært varm, brant leppa nok en gang, men innholdet var et rent og godt brygg.  Espro er tilsvarende, svært varm, vondt på leppa men rent og godt brygg.

Etter 15 minutter:
Nå begynner det å bli forskjellige kopper!
På Bodum er det god kaffesmak, med mye frukter, noe floral smak men disse begynner nå å gli inn i hverandre.
På Impressen er det nå en ren, floral og mild fruktig smak. Fortsatt brenner jeg meg på leppa, men kaffen er god!
På Esproen er smaken noe mildere enn impressen, den er faktisk hakket renere også. Søt floral smak med hint av bær!

Etter 20 minutter:
Bodum begynner nå å få en mye mørkere smak. Kaffen er godt blandet med vannet, men fremstår fortsatt som god. Noe fruktig smak.
Impressen har nå en veldig god fruktig kaffe. Det florale og bærene er fortsatt tilstede.
Espro har tatt en ny vei i smak, den går nå mot mer mild smak av grønne epler. Svært god kaffe!

Etter 25 minutter:
Bodum går mot en grumsete smak, smakene går mer over i hverandre og jeg klarer ikke å skille de lenger. Kaffen begynner også å gå mot en mer lunken temperatur.
Impress er fortsatt svært ren, samt veldig varm og har en fruktig smak.
Espro er tilsvarende, men fortsatt noe renere enn Impress, også veldig varm.

Etter 30 minutter:
Bodum har nå en grumsete smak. Kaffen er og lunken.
Impress er slik som sist sammenligning fortsatt mye varmere i forhold til Bodumen. Smaken er også ren, men begynner nå å bli noe mørkere etter å ha stått en stund. Smaken går nå mot noe som minner om bjørnebær (mørkere røde bær).
Espro er nå faktisk litt varmere enn Impressen, og har en ganske uendret smak - mild fruktig og søt syrlig grønne epler. Nam!

I smaksnotater nå har Bodum gått mot en tilstand jeg har kalt “Blæh”, kaffen har blitt overekstrahert, samt den har blitt lunken. Fremover ble den kun smakt på for å se hvordan veien gikk videre, men kaffen ble bare enda mer sammenblandet og kaldere. Hadde dette vært en reel situasjon, så hadde kaffen vært drukket opp før dette hadde skjedd da den blir kjølig fort og holder en god kaffesmak en god stund.

Etter 40 minutter:
Impressen har fortsatt en ren og god smak, men har nå begynt å bli mørkere enn tidligere. Munnfølelsen er og fetere, og smaken begynner nå å helle mot modne plommer. Kaffen er fortsatt god, selv etter 40 minutter.

Esproen er fortsatt hakket varmere, men går nå mot mørkere smaker - bær, med hint av eple. En svært ren kaffe, med lett munnfølelse.

Slik fortsetter det... begge holder svært godt på varmen, men Esproen virker noe renere for hver nye slurk som tas.  Etter 60 minutter er det munnfølelsen som skiller det meste. Impressen fremsto som fetere enn Espro, samt at Espro hele tiden hadde noe renere smak. Begge var imponerende varm etter så lang tid.

 Impressen gikk med andre ord mot litt mørkere smaker fortere enn esproen, så det er noe i det produsenten til Espro sier - dobbeltfilteret stopper ekstraheringa på en bedre måte. Smaken holdt seg lenger ren, samme med varmen. Esproen skilte seg ut også her.
Egentlig litt artig å si at det er ok kaffe etter 60 minutter i en presskopp.

Impress Vs Esrpo med papirfilter
En test til må gjennomføres, metallfilter mot papirfilter i en presskopp:
Til denne testen har jeg kun sammenlignet Espro og Impres, da disse var mer lik hverandre.
For å montere papirfilteret må metalfilteret åpnes, papir legges inn (noe knotete løsning, papiret glir litt når dobbeltfilteret monteres igjen noe som gjorde at jeg måtte åpne og lukke to tre ganger før hele filteret var dekt optimalt). Ellers er det samme fremgangsmåte i brygging som nevnt ovenfor.

Etter 5 minutter:
For varm som vanlig, men av smak var Impress noe mørkere enn papir-Espro.

Etter 10 minutter:
Noe fyldigere munnfølelse på Impressen, hakket mer kremete og tykkere smak enn papir-Espro. Her var det en lett og ren munnfølelse.

Etter 15 minutter:
Smaken går mer mot mørke røde frukter på Impress, Espro har en mild eple og plommesmak med en svært ren kaffe.

Etter 20 minutter:
Enda mer røde frukter i Impressen, mens Espro er uendret. Eple og plomme i ettersmaken.

Etter 25 minutter:
Røde frukter, tykk munnfølelse og søt ettersmak i Impress.
Espro har en frisk god og smakfull kaffe med lett munnfølelse. Smaken minner om friske og søte epler.

Etter 30 minutter:
Impress har en søt fruktsmak
Espro har en ren og søt eplesmak.

Etter 35 minutter:
Impress har en tykkere munnfølelse, fortsatt fruktig og søt og rød smak på kaffen.
Espro minner fortsatt om eple, noe mørkere smak nå.

Etter 40 minutter:
God kaffe på Impress, rød, søt med lang ettersmak.
Espro holder på sin eplesmak, grønn og syrlig + søt!

Etter 50 minutter:
Nå har smakene begynt å endre seg mer enn tidligere, den rene smaken på papir-espro viser nå at Impressen får en litt mer grumsete smak enn tidligere. Fortsatt rød og plommete smak, men ja, grumsete. Begge kaffene gir nå smak av at de har stått en god stund.

Etter 55 minutter:
Frukt og plomme på Impress, grumsete.
Eple, frukt, søt på Espro

Etter 60 minutter:
Rød, fruktig, søt med tykk munnfølelse. Også litt tam kaffesmak - kaffen har stått lenge på Impressen nå.
Fortsatt eple og fruktig søt smak på Esproen, noe tam smak her også.

Ganske stor forskjell på disse to bryggene - men ikke uventet heller. Papirfilteret fjernet mye av oljen, samt gjorde filteret enda tettere. Et trippelfilter gjorde at smaken forble ren, selv etter nesten 60 minutter. I løpet av denne timen ble kaffen på slutten naturlig noe tammere på smak, den utviklet også noe metallisk smak, men dette skjedde på begge bryggerne.

Oppsummering:
Espro imponerer. Klar og ren smak lenge, både med metall og papirfilter.
Det at den har et dryppsikkert transportlokk gjør den enda bedre, for nå kan man bare brygge hjemme, skru den sammen og reise av sted. Kaffen holder seg god og varm i lang tid, og smaken - den er ren og god svært lenge.

I testen mot Impress og Bodum kom Espro i en klasse for seg. Den holdt på varmen lengst av de tre, samt smaken var renest på begge testene, både metall og papirfilter.
En stor takk til ferskkaffe.no at jeg fikk teste denne bryggeren, den går mot å bli en av favoritt presskoppene som kommer til å bli brukt mye fremover. Både på reise og hjemme i sofakroken.

Julegavetips kanskje?

Lenker og slikt:
Bodum Presskanne
Ferskkaffe.no
Impress
Kickstarterkampanjen til Espro Travel Press

Etter en pause starter kaffefryd opp igjen, denne gangen med et gjesteinnslag fra @kaffelab, aka Øystein T. Berntsen. God lesning:

Mange har en mokkakanne hjemme, en sånn sak man setter rett på kokeplaten for å brygge sterk kaffe. Med kannen lager man ikke ”espresso”, men en kraftig og fyldig kopp kaffe. Kannen ble funnet opp i 1933 av en kar ved navn Alfonso Bialetti og kalles derfor ofte for en Bialettikanne. En utfordring med denne bryggeren er at kaffen ofte kan bli for bitter. Her er noen råd til hvordan du kan unngå dette.

Kjøp bønner av god kvalitet - en kopp kaffe blir aldri bedre enn kvaliteten på kaffebønnene. Styr unna veldig mørkbrente bønner som “italiensk espresso” og slikt. Velg heller en lysere brent espresso og alltid fra et godt kaffebrenneri. Kaffe fra kvalitetsbrennere er alltid merket med brennedato og kaffen er aller best noen uker etter brenning.

Velg en rund og fin kaffe med lite syre, gjerne fra mellomarmerika. Afrikanske kaffer er spennende saker, men passer bedre til andre bryggemetoder.

Nykvernet er alltid best. Kaffekvern er ikke det samme som krydderkvern. En krydderkvern er en liten innretning med kniver i bunnen, ikke ulikt en blender. Denne er lite egnet til kaffe og den viktigste grunnen til det er at du ikke har mulighet til å justere kverningsgrad. Resultatet blir en ujevn blanding av grove og fine kaffekorn. Kjøp heller en kvern som er ment for kaffe. Du får en god en for omlag fem hundre kroner.

Velg riktig kverningsgrad. Til mokkakanne bør bønnene kvernes litt finere enn til filterbrygging. Men pass på at det ikke blir for fint. Kverner du for fint ender du opp med en veldig bitter kaffe.

Rett dosering av kaffe og vann. Fyll kammeret helt opp med kvernet kaffe. Sørg for en jevn overflate, men ikke press kaffen sammen. Fyll vann opp til rett under sikkerhetsventilen. Mengden kaffe i forhold til vann vil variere litt fra kanne til kanne.

Bruk varmt vann. Kok opp det vannet du skal bruke i en vannkoker på forhånd. På denne måten blir bryggetiden kortere og kaffen langt mindre bitter enn om du starter med kaldt vann.

Fjern kanna fra kokeplaten i tide - ikke la den stå på platen lengere enn nødvendig. Ta kannen av platen så fort du hører “surkling”. Etter kort tide er kaffen klar.

For at ikke kaffen skal fortsette å koke bør du avkjøle bunnen så raskt som mulig. Skyll bunnen under kaldt vann.

Kos deg med kaffen!

Har du noen gang smakt kaffe brent i et 150 år gammelt stabbur? En kaffe som kommer feks fra Burundi og er brent på en Diedrich?
Det har jeg!

Brenneriet denne gangen er fra Langøra Kaffe, et mikrobrenneri som holder til i Stjørdal i Nord-trøndelag.
Her har et stabbur har blitt omgjort til både et brenneri, en kaffelab og bryggebar - alt på et sted i et gammelt bygg.

For å se hvordan alt dette ser ut, anbefales det å ta en titt på instagramprofilen deres her: Langørakaffe

Brenneriet har fått oppmerksomhet tidligere, de har også blitt omtalt på Sprudge, bare se her.

Kaffen denne gangen er nettopp Burundi Gakenke, en vasket kaffe som vokser 1670 moh.
Vi cupper!

Cupping: 12g kaffe, 200g vann, 4min hviletid og så smaking.
Lukta må tas først, for fra posen kommer det en blanding av søt og frisk lukt, samtidig syrlig sitruslukt. Det er noe bæraktig over det - da mot litt mørkere blå bær.

Samme lukta beholdes både i skål og etter kverning - men syrligheten minner litt mer om lime da.

Ved våt lukt så er det en søt mørk sukkerlukt som blir sterkest, sammen med mørke bær.

Etter 4min brytes skorpen, kaffen synker ned og smakingen starter.  Skikkelig modne gode bjørnebær er den første smaken som treffer tunga. Deretter går det over i en søt smak, etterfulgt av en svært god og syrlig smak. Ettersmaken sitter lenge, her beholdes både det syrlige og det søte - og smaken er lang og behagelig.

Første brygger finnes fram
Aeropress: 14g kaffe, 200g vann, klassisk bryggemåte, står i 1,25min, rører 3 ganger, filter på, snu og press på 30sek. Totalt 2 min bryggetid.
Søt smak på dette brygget. Minner mye om saftige bjørnebær og lime! Floral ettersmak, som igjen blir både syrlig og søt. Mot slutten var det noe av søtsmaken som og kunne minne om vanilie.
Brygget får en lett munnfølelse, svært smakfullt brygg!

Andre brygger
Hario Woodneck: 20g kaffe, 300g vann, 40g vann til bloom i 30sek. Total bryggetid 3:20min.
Mørkere brygg denne gangen. Kraftig mørk søtsmak - minte om mørkt sukker, som går over til en mørk fruktsmak ettersom brygget kjøler seg ned. Bjørnebær og syrligheten til rips minner det meg om nå, og ettersmaken går litt mer over til toffee.
Dette endres igjen når brygget blir litt kjøligere - søtsmaken blir da mildere og går noe mer mot både nype og bjærnebær.  Hele tiden beholder den en lang og behagelig ettersmak.
Munnfølelsen denne gangen minner om tykkelsen på Hmelk, og smaken, den sitter lenge!

Konklusjon:
Nam! Det er vel det beste ordet jeg har for denne kaffen. Begge bryggene gav svært fruktig smak, mye bjørnebær med syrlighet som kan minne om både rips og lime, og bitte litt vanilie.
Så hvis du har lyst til å smake en kaffe fra feks Burundi, brent på en Diedrich i et gammelt Stabbur - da kan Langøra kaffe virkelig anbefales!

Har du bare lyst på en god kaffe, da kan Langøra Kaffe anbefales da og!

Ps: Visste du at Langøra har abonnementsordning også?

Linker og slikt:
Langøra Kaffe

Jeg vet ikke helt hvordan jeg kom over dette brenneriet, tror jeg leste om det på twitter eller en eller annen kaffeside. Jeg ble nysgjerrig, et brenneri som kun har Colombiansk kaffe, dette var noe som måtte testes. Et brenneri på sørlandet, her kommer et lite sammendrag av bakgrunnshistorien deres:

Carlos Coffee drives av gründeren Håkon Carlos. Han selv er opprinnelig fra Colombia, men ble adoptert til Norge. I 2008 bestemte han seg for å jobbe med kaffe, med colombiansk kaffe, i og med dette var hjemlandet hans.  En rekke telefoner, mailer, til slutt noen vareprøver - dette var bare starten. Det hele utviklet seg, først ferdig brent kaffe som ble importert - senere import av grønne bønner og eget brenneri. Nå et godt etablert brenneri, med spennende kaffe. For mer info om Carlos Coffee, les her.

Kaffesmaking
Carlos Coffee lanserte en smakspakke, dvs du får tilsendt 120g av kaffen han har på lager. Denne ble bestilt og testet. Hver kaffe ble både cuppet og brygget på en V60.  Ved V60 brygging ble det brukt 20g kaffe, 300g vann (inkl 40g til bloom). Bryggetiden står under de forskjellige kaffene. Kaffen ble kvernet på trinn 15 med en Comandante MKII.

De Camelia:
Dyrket ca 1800 moh på gården Camelia i Antioquia, nord i Colombia. Bønnene består av 50% Colombia og 50% Caturra.

Cupping:
Posen åpnes, lukt av krydder, sjokolade, rød frukt og sitrus kommer kjapt ut. Samme beholdes både før og etter kverning, men sitrusen og sjokoladen blir noe sterkere etter kverning.  Etter 4 min brytes kaffehinnen, skum fjernes og kaffen smakes. Første slurp gav smaker av sjokolade og sitrus, men sitrusen gikk mer mot en rød smak - det kunne minne om rips. Det var en mild søtsmak i brygget og, kunne minne litt om hvitt sukker.
Etter 8 min var det en mild sjokoladesmak over kaffen, kunne minne om melkesjokolade.
Etter 12 minutter gikk smaken mer mot det syrlige igjen, enda sterkere ripssmak enn tidligere.

V60: Total bryggetid: 2min og 45sek.
Mild sjokoladesmak er noe av det første som kommer fram i dette brygget. Minner godt om melkesjokolade. Ettersmaken bærer preg av en litt syrlig ripssmak. Etterhvert er det og noe som minner om karamell, men dette går mer over til krydder.  Brygget hadde en ren og lett munnfølelse, med lang, søt og syrlig ettersmak. Frisk og leskende.

San Pascual:
Dyrket ca 800 moh på gården San Pascual i Antioquia, Kaffen består av 20% Colombia bønner, 20% tabi, 20% red bourbon, 20% typica og 20% caturra.

Cupping:
Her var det mye kirsebær! Det var den første tanken som kom når posen ble åpnet, for en sterk og søt lukt av kirsebær var det første som møtte nesa. Andre lukter som karamell, sjokolade, brunt sukker og røde frukter må og trekkes fram - men den røde fruktlukta litt vanskelig å sette fingeren på. Etter kverning ble denne lukten sterkere, det ble en frisk fruktlukt!
Av smak må igjen kirsebær trekkes fram! Den mørkerøde smaken er sterkt tilstede, etterfulgt av mørkt sukker og noe krydder. Brygget har og en søt og god ettersmak.
Etter 8min begynte en litt syrlig men søt smak å komme frem, men kirsebærne, de var fremdeles tilstede. Moden og søt kirsebær!
Etter 12min, når kaffen hadde blitt litt kjøligere, ble den syrlige smaken som kom frem tidligere enda bedre. Faktisk så kunne den minne litt om syrligheten og smaken til friske røde epler. Et friskt og godt brygg, nam!
 
V60: Total bryggetid 2min og 40sek.
Joda, den friske smaken av kirsebær er sterkt tilstede også på dette brygget. I ettersmaken er det brunt sukker som kommer først frem. Brygget var svært fruktig, mørkerøde frukter med plomme i ettersmaken. Lavt syrlig brygg, men mye fruktsukker. Noe syrlighet, fremdeles noe som minner om friske røde epler.
Munnfølelsen var litt slik som H-melk. Smaken “klebet” seg fast og satt lenge.

Santa Bárbara:
Dyrket ca 1700 moh på gården La Joyería i Antioquia. Bønnene er 100% Colombia.

Cupping:
God lukt av søt mørk kakao! Etter kvern er den litt mer syrligere, men fortsatt en søt lukt av kakao. I smak går denne faktisk mer mot noe som ligner på toffee for her var det både sjokolade og karamell sammenblandet. Til å begynne med er det og en mild syrlighet i brygget, kan minne bittelitt om lime!
Etter 8min går denne syrligheten over til å minne om et friskt grønt eple, mens toffeesmaken sitter!
Samme etter 12min, da er og en kraftigere smak av krydder tilstede, sammen med de overnevnte!

 V60: Total bryggetid 2min.
Nøtter, smaken av hasselnøtter og samtidig søtheten til mandler! Mildt krydder, og så kakao! Dette går mer og mer mot toffee ettersom brygget står.
Det syrlige kommer først frem i ettersmaken, men dette er svært mildt. Det er igjen noe som minner om grønt eple. Etterhvert som brygget kjøles ned blir smaken av dette mer framtredende.
Munnfølelsen kan igjen minne om H-melk. Smaken fester seg på tunga og sitter lenge!

Oppsummering
Tre vidt forskjellige kaffeopplevelser fra samme land, og fra samme område!
Frisk og god kaffe, både fruktige brygg og brygg som minner om toffee og kakao! Her var det mye godt!
Spennende at et brenneri har kun satset på colombiansk kaffe, for det klarer de godt med i hvertfall disse tre her! Kan absolutt anbefale en smakspose hvis du er nysgjerrig, da får du litt av alle tre.
Hvis du ønsker noe mørkere, så kan noen av de og bestilles som espresso - men dette er da ikke testet.

En liten ting til, visste du at Håkon Carlos engasjerte seg litt mer enn bare dirkete handel? For hver kilo kaffe han selger, gir han litt tilbake til barnehjemmet han selv bodde på.
God kaffe, og samtidig vite at man er med på å hjelpe til litt og når man handler - en fin kombi det!

Linker og slikt:
Carlos Coffee

Kaffedrypp uke 4

Kaffedrypp uke 5

Black Coffee Vol 7, Chelba Espresso, Kaffepodcast og mer!

Hjemmebrenning av kaffe: Del 1

Hjemmebrenning av kaffe: hvor vellykket kan det bli?

Brenningen

Brygging og testing

Oppsummering

Kaffedrypp uke 8

NM i Aeropress

Kaffedrypp uke 9

NM i Aeropress

Kaffedrypp uke 12

NM i Aeropress 2014 - en oppsummering

Kaffefest 2014

Wilfa Svart Optimal - Første kikk

Comandante C40

Black Sheep Coffee - Robusta Revival

Heleanna x 2 fra Kaffa

Minitest: Rwanda Mahembe fra Jacobsen & Svart Kaffebrenneri

Bryggeredskap: Espro press

Death Wish Coffee

NM i Aeropress 2015

"Back to the Aeropress" kaffen - El Divino Nino

Sesongkaffe fra S&H - Idiwili Tanzania

Rukira Peaberry - Mikrolot fra S&H

Espro Travel Press

Brygg god kaffe på mokkakanne

Burundi Gakende - Langøra Kaffe

Carlos Coffee

Alce para colorear

Letras para colorear, pintar e imprimir

Vimeo 10.6.2 by Vimeo.com, Inc.

Latest Images

Pangarap Quotes

Vimeo 10.7.0 by Vimeo.com, Inc.

HANGAD

MAKAKAALAM

Doodle Jump 3.11.30 by Lima Sky LLC